Mange ønsker å ta ultralyd før den rutineultralyd i uke 18-20. Oppfyller du ikke kriteriene for få dette offentlig, kan du gå privat og betale selv. Men her kan du ikke få fosterdiagnostikk. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund37392Sist oppdatert 04.01.19
Tilbud om rutinemessig ultralyd varierer fra land til land. I Norge får alle kvinner tilbud om ultralyd mellom uke 18 og 20. For å få rett til tidlig ultralyd som en del av fosterdiagnostikk må kvinnen være over 38 år eller ha oppfylt bestemte kriterier.
I Danmark får gravide tilbud om to ultralydundersøkelser. I uke 11-13 sjekker de om det er liv, om det er ett eller flere foster, hvor langt du er på vei – og forventet termin. Dersom du ønsker det, kan du også sjekke om fosteret har kromosomavvik, som f.eks. Downs syndrom. Neste ultralydundersøkelse er i uke 18-21. Her undersøkes det samme som ved den norske rutineultralyd. I Tyskland er det tilbud om tre ultralydundersøkelser: uke 5-6, uke 19-22 og 29-32.
Uenighet om tidlig ultralyd til alle
I Norge har det vært mange diskusjoner, både blant fagfolk og politikere, hvorvidt en bør innføre tidlig ultralyd for alle kvinner. Overlege Torbjørn Moe Eggebø ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin uttalte i april 2018 til Dagens Medisin at det ikke burde være noen aldersgrense for tidlig ultralyd i svangerskapet. Han sa at aldersgrensen på 38 år ble satt i 1983, ut ifra hvor mange fostervannsprøver helsevesenet hadde kapasitet til å gjennomføre. Han mente at det ikke var noen medisinsk grunn til å opprettholde denne aldersgrensen.
– Jeg mener at kvinnens mening må være avgjørende, ikke hva helsepersonell eller politikere mener, uttalte Eggebø.
Disse kravene må oppfyllesMen Stortingets gjennomgang av Bioteknologiloven i mai 2018 førte ikke til noen endringer med tanke på tidlig ultralyd. Dermed er det fremdeles slik at tidlig ultralyd kun gis av det offentlige dersom det finnes medisinske årsaker til det. Det blir da en del av tilbudet om fosterdiagnostikk, som man kan få dersom:
– kvinnen er 38 år eller eldre ved termin
– kvinnen selv eller partneren
tidligere har fått et barn eller foster med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik (ett eksempel er kromosomfeil)
har økt risiko for alvorlig sykdom hos fosteret og tilstanden kan påvises ved fosterdiagnostikk (f.eks. en del arvelige sykdommer)
bruker medisiner som kan skade fosteret, f.eks. epilepsi hos mor
– en ultralydundersøkelse har påvist tegn til utviklingsavvik hos fosteret
– det er spesielle tilfeller, gravide som er i en vanskelig livssituasjon og mener at de ikke vil klare den ekstra belastning et sykt eller funksjonshemmet barn kan medføre
En slik tidlig ultralyd, hvor en blant annet har måling av nakkefold (nakketranslusensmåling), utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles nakketranslusens. Dersom hevelsen i nakken er økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eksempel Downs. Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander, som for eksempel hjertefeil. Men det kan også skje at fosteret er helt friskt, selv om ultralydundersøkelsen viser økt hevelse.
Hevelsen i nakken påvises hos cirka 75 prosent av fostre med Downs syndrom. Men det er også en annen ting som kan undersøkes. 60-70 prosent av foster med Downs syndrom mangler nesebein i uke 11-14. Man kan derfor kombinere funnene på disse to undersøkelsene for å beregne risikoen for kromosomfeil.
Ifølge Bioteknologirådet får hvert år omlag 4000 norske kvinner tilbud om fosterdiagnostikk fordi de tilfredsstiller kriteriene som står beskrevet litt tidligere i artikkelen. Ifølge Helsedirektoratet utføres de fleste undersøkelsene fordi den gravide kvinnen er over 38 år.
Kan ta ultralyd privat – men uten diagnostikkTilhører du ingen av de nevnte risikogruppene, men likevel har lyst til å se babyen i magen på en tidlig ultralyd, går det an å gjøre det privat. Vedkommende som gjennomfører ultralyden har likevel ikke lov til å utføre fosterdiagnostikk. Det er det bare sykehus som har lov til.
Dette sier lovverket om fosterdiagnostikk:
Fosterdiagnostikk er regulert i Lov om humanistisk bruk av bioteknologi i § 4 -1 første ledd (Bioteknologiloven):
Med fosterdiagnostikk forstås i denne lov undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.
Ultralyd som benyttes til fosterdiagnostikk skal reguleres som fosterdiagnostikk på linje med for eksempel fostervannsprøver. I Norge må en eller flere kriterier være oppfylt før en slik undersøkelse blir tilbudt den gravide. Helsedirektoratet bestemmer hvilke kvinneklinikker som har godkjenning for å utføre fosterdiagnostikk.
Lurer du på hva du kan se på en tidlig ultralyd? Se denne videoen. Her svarer jordmor Merete Arnøy, som driver en privat ultralydklinikk, på 11 spørsmål om tidlig ultralyd. Du får se flere eksempler på hvordan fosteret ser ut.
Tidlig ultralyd – hva er det? Podcast med jordmor Merete Arnøy
