GravidBarnet i magen– Ultralyd i uke 12 burde bli et offentlig tilbud til alle...

– Ultralyd i uke 12 burde bli et offentlig tilbud til alle gravide

Av Malin Sofie Leirvik 10052 Sist oppdatert 01.04.19
I løpet av de siste to tiårene har spørsmålet blitt stilt flere ganger: Skal ultralydundersøkelse i uke 12 bli et offentlig tilbud for alle gravide? Det er bred enighet i det forstermedisinske miljøet om å innføre ordningen, men i politikken er det annerledes.

Norske kvinner får i dag et offentlig tilbud om ultralyd i uke 18 til 20. 99 prosent av alle gravide velger å benytte seg av dette tilbudet. Ultralydundersøkelser har mange hensikter, alt fra et grunnleggende overblikk til mer avanserte undersøkelser.

– Ultralyd er det aller viktigste verktøyet vi har. Vi har hatt det siden 1980-tallet, og det har revolusjonert undersøkelsen av gravide. Hvor mange foster det er, er spesielt viktig å finne ut tidlig, bemerker Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olav hospital.

Hør podcast om hva tidlig ultralyd er her:

Kun noen få gravide får tilbud om tidlig ultralydundersøkelse
Det finnes gravide som allerede får et offentlig tilbud om tidlig ultralydundersøkelser. Dette gjelder kun gravide over 38 år, eller gravide som er i en risikogruppe for å få foster med misdannelser eller alvorlige sykdommer, samt de som bruker enkelte former for medisiner. Dette kalles en KUB-test, og er en tidlig ultralydundersøkelse kombinert med blodprøve for å avdekke blant annet kromosomfeil.

–  Aldersgrensen ved 38 år er satt helt tilfeldig. Den ble satt av helsedirektør Torbjørn Mork tidlig på 1980-tallet. Den ble satt ut fra hvor mange man hadde mulighet til å ta fostervannsprøve på. Den har blitt hengende igjen i alle år, sier Eggebø

Ifølge Eggebø er det kun trisomi som øker i risiko jo eldre kvinnen blir. Andre avvik kan skje hvem som helst.

Gravide kvinner som ikke faller inn under kriteriene for KUB-test, må i dag nøye seg med ultralyd i uke 18 til 20, dersom de ikke ønsker å betale for en privat undersøkelse. Likevel er det mer vanlig å gjøre dette enn å la være.

– 70 til 80 prosent i de store byene velger å ta en eller flere ultralydundersøkelser før uke 18. Derfor ønsker jeg at det skulle blitt et offentlig tilbud allerede fra uke 12, sier Eggebø.

Privat ultralydundersøkelse
Private klinikker tilbyr gravide ultralydundersøkelse mye tidligere enn det offentlig helsevesen gjør, og er derfor et populært valg. Men gjør det noe?

– Det fleste som driver med ultralyd privat har fått en grundig utdannelse i dette, så kvaliteten er nok bra. De har derimot ikke de samme kravene som  det offentlige. I det offentlige må man ha en formell godkjenning, og vi får dermed en kvalitetssikring av tilbudet, sier Eggebø.

Dersom det blir oppdaget avvik ved fosteret ved den private klinikken, får kvinnene oppfølging av det offentlige helsevesenet.

– Det er et slags smutthull. Vanligvis ville ikke disse kvinnene fått oppdaget avviket før ultralyd i uke 18. Kvinner med avvik får ikke tilbud om NIPT-test slik det er nå. Det er bare kvinner med risiko større enn 1/250 for et barn med trisomi som får NIPT-test i følge dagens regler, sier Eggebø.

NIPT-testen er en oppfølgingstest etter KUB-testen som avklarer risikoen til fosteret ved misdannelse og avvik. Det kan erstatte både morkakeprøve og fostervannsprøve.

Begreper:


  • KUB-test: Også kalt duotest, er tidlig ultralyd kombinert med blodprøve. KUB-testen gir ingen diagnose, men kan si noe om sannsynligheten for kromosomavvik. (Trisomi 13, også kalt Pautus syndrom, trisomi 18, også kalt Edwards syndrom og trisomi 21, også kalt Down syndrom)

  • NIPT-test: En oppfølgingsprøve etter en KUB-test. Dette er et alternativ til fostervannsprøve og morkakeprøve, og medfører ingen risiko for spontanabort slik fostervannsprøven og morkakeprøven gjør. Bruk av NIPT-test for påvisning av kromosomfeil ble godkjent og innført i Norge i 2018.


Ekstra viktig med tidlig ultralydundersøkelse ved tvillinger
Ikke bare sykdom kan avdekkes ved ultralyd. Noen ganger får man også vite at det er flere enn én baby der inne. Når man venter tvillinger er det viktig å finne ut om de deler morkake eller ikke. Dette er lettere å se tidligere i svangerskapet, og kan være svært vanskelig å se ved 18 til 20 uker.

– Ved et svangerskap med eneggede tvillinger, har fosteret delt seg i to i løpet av den første uken etter befruktning. Hvis det er skjer etter den fjerde dagen, har morkakeanlegget allerede blitt klart, og da blir det bare én morkake. Dette kan være risikabelt for fostrene, sier Eggebø.

I Norge blir det født rundt 1.000 tvillingpar i året, av disse deler 200 par morkake, og i 15 prosent av tilfellene utgjør dette en stor risiko. Dette krever ekstra oppmerksomhet, og det er derfor viktig å kartlegge antall morkaker tidlig.

– Man skulle kanskje tro at det var lettere å se antall morkaker senere i svangerskapet, men det er altså ikke sånn. Det ser vi best før uke 12 til 14. Senere legger morkakene seg så tett at vi ikke kan klare å skille dem. Dette er en av grunnen til at vi veldig gjerne vi undersøke alle gravide i første trimester.

Avdekke sykdom og misdannelser tidligere
Ultralyd kan også avdekke avvik hos fosteret. Om det er trisomi eller hjertefeil, kan dette tydes allerede i uke 12.

–  Ved ultralyd kan man finne feil ved å studere organene til fosteret. Det gjelder alt fra de små feilene til dødelige feil. De fleste kvinner ønsker å vite mest mulig om fosteret, og om det er risiko involvert, sier Eggebø.

I noen tilfeller kan det være snakk om risiko for at fosteret skal dø. I dette tilfellet mener Eggebø at det er bedre å vite tidligere enn å få vite det senere.

– Noen ganger er det høy risiko for dødelighet, og da er det mange som søker om svangerskapsavbrudd. Det er en fordel å få gjort dette så tidlig i graviditeten som mulig. Det er lettere å gjøre dette i første trimester kontra det andre, sier han.

Kvinnen må velge selv
Eggebø mener det er opp til kvinnen selv å velge om de vil vite mest mulig eller ikke gjennom et tilbud i uke 12.

– Gravide tenker veldig forskjellig. Noen vil satse på svangerskapet uansett, mens andre tenker at det å få et barn med alvorlige funksjonshemninger er en så alvorlig situasjon at de ikke klarer det. Den vurderingen må de enkelte kvinne og familiene få lov til å ta selv, sier han.

Han legger også til at ultralyd i uke 12 ikke skal gå utover dagens tilbud.

– Ultralyd i uke 12 skal ikke erstatte ultralyd i uke 18 til 20, men komme som et tillegg. Det er fordi fosteret har blitt større i uke 18 og kvaliteten på organundersøkelsen er bedre i uke 18, men mye kan vi oppdage allerede i uke 12-13.

Blir det tidlig ultralydundersøkelser for alle?
Eggebø er ikke veldig optimistisk på gravides vegne helt ennå:

– Slik situasjonen er i dag, så ser det ikke ut til å bli et tilbud. Det vil kanskje kunne komme en endring om et par år, men sånn som situasjonen er i dag, vil dette trolig ikke endre seg, sier Eggebø.

Dette mener partier om tidlig ultralyd:


  • Krf: Nei til tidlig ultralyd og tester som bare har som formål å sortere bort

  • V: Ikke mot, men ønsker ikke å ha det offentlig finansiert. Det er for mange uløste oppgaver i helsevesenet som trenger ressurser.

  • Ap: Gi tilbud om tidlig ultralyd, også i det offentlige helsevesen.

  • Sv: Ha et offentlig tilbud om tidlig ultralyd.

  • Rødt: Tilbud om tidlig ultralyd og ikke-invasiv fosterdiagnostikk (undersøkelser som ikke krever at noe føres inn i kroppen red.anm.) for de som ønsker det i uke 11 til 13.


Han tror at det er diskusjonen rundt trisomi 21, Down syndrom, som har ført til skepsisen.

– Frykten for å “sortere” mennesker med Downs ut av samfunnet, har ført til at det har vært stor politisk motvilje mot å innføre tidlig ultralyd som en rutine. Det er ikke sånn at vi ønsker å få alle med Downs ut av samfunnet. Men det er mange flere ting enn trisomi som kan være gode grunner til å undersøke fosteret tidligere, avslutter Eggebø.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: