Formålet med rutinemessig spørsmål om vold er å finne de gravide som opplever dette, slik at de kan få hjelp så fort som mulig. Mange tør ikke be om hjelp av frykt for at overgriperen skal få vite det, slik at det blir enda verre. Andre føler skam og skyld, og vil ikke si noe om dette uoppfordret.
I svangerskapsomsorgen legges det opp til at minst én konsultasjon skal settes av til samtale med den gravide alene (uten partner tilstede). Jordmor og lege har taushetsplikt, og kan ikke gi videre opplysninger om kvinnen uten samtykke. Det skal heller ikke skrives på helsekortet at man har hatt samtale om vold, eventuelt avdekket at den gravide er utsatt for vold.
Til deg som er eller skal bli mor:Ingen skal finne seg i å bli utsatt for vold, trakassering, trusler om vold eller seksuelle overgrep fra partner eller andre som står en nær. Dersom du er i en slik situasjon, er det viktig at du sier fra til helsepersonell så tidlig som mulig i svangerskapet. Å leve i frykt for at det skal skje igjen, eller at barnet skal bli skadet, er en stor belastning.
Jordmor eller lege gir deg individuell oppfølging, og vil kontakte andre hjelpeinstanser i samråd med deg og ut fra behov. Det vil si at du skal ha mulighet til å være med å bestemme tiltak og hjelp. Sammen med deg vil hjelpeapparatet vurdere risiko, både her og nå og på lengre sikt, og du vil få nødvendig helsehjelp. Dette gjelder også de barn du eventuelt har fra før. Du kan få hjelp til å komme deg ut av situasjonen og få beskyttelse gjennom et nytt sted å bo. Du kan også kontakte Krisesenteret i din kommune dersom du har behov for akutthjelp utenom jordmors/leges kontortid.
