Fanger opp flere med ny test
– Med de nye testkriteriene (som kom i 2017, red.anm.) estimerer man at cirka 70 prosent av alle gravide må ta glukosebelastningstest. Dersom de nye testkriteriene etterfølges godt, og det blir riktig innrapportert til Medisinsk fødselsregister, regner man med at forekomsten av svangerskapsdiabetes kan øke fra 3,8 prosent i 2014 til rundt 8 prosent, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
3. Hvem må ta testen?
Retningslinjene sier det kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene blir tilbudt test:– er førstegangsfødende og over 25 år– har BMI på over 25 før graviditeten– har etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika– har foreldre eller søsken med diabetes
Har du født barn tidligere, blir du tilbudt glukosebelastning dersom du oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:– alder over 40 år uten andre risikofaktorer– tidligere barn med fødselsvekt over 4500 gram– kjent nedsatt glukosetoleranse. Glukosetoleranse er kroppens evne til å regulere blodsukkeret etter måltid.– tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning– tidligere påvist svangerskapsdiabetes
Dersom du har kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes, skal det ikke utføres glukosebelastning.
I tillegg anbefales det at noen kvinner testes med HbA1c ved første svangerskapskontroll (før uke 16 i svangerskapet). HbA1c er en blodprøve som viser langtidsblodsukkeret de siste seks til tolv ukene. Kvinnene som bør ta dette er gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
– gravide med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika– ved fedme, det vil si BMI på over 30, før graviditeten– dersom foreldre eller søsken har diabetes
Ved tidligere svangerskap:– hvis man har født store barn (større enn 4500 gram) tidligere– tidligere påvist svangerskapsdiabetes– nedsatt glukosetoleranse– tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning
Denne testen er for å finne de med enten udiagnostisert diabetes eller forhøyet blodsukkerverdi (uten reell diabetes). HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet.
Hvis HbA1c er normal, skal de samme kvinnene likevel ta glukosebelastningstesten i uke 24-28. Dette fordi de fortsatt kan utvikle svangerskapsdiabetes, selv om HbA1c var normal tidlig.
Lytt til podcast om svangerskapsdiabetesGjest: lege og forsker Johanne Holm Toft
4. Hvordan gjennomføres testen?
Du bør beregne cirka to og en halv time til testen.
Ved en glukosebelastningstest må du møte fastende til undersøkelsen (du kan drikke vann). Det tas først en blodprøve hvor ditt fastende blodsukker måles. Deretter vil du bli bedt om å drikke en bestemt væskemengde, omtrent 2 glass, som er tilsatt cirka 75 gram sukker. Blodsukkeret måles på nytt etter 2 timer. Ved diabetes eller nedsatt toleranse for sukker, vil blodsukkeret etter 2 timer være forhøyet.
5. Hvor tar jeg testen?
Testen vil i all hovedsak bli tatt i primærhelsetjenesten, det vil si hos lege eller jordmor – altså den som følger opp den gravide på de vanlige svangerskapskontrollene. Dersom jordmor eller lege ikke har rutiner for denne prøvetakingen, kan det noen steder bli aktuelt for gravide å ta testen på sykehuslaboratorium eller annet godkjent laboratorium.
6. Hva skjer hvis jeg får positivt utslag på testen?
Hvis du har svangerskapsdiabetes vil du få råd i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Det blir også oppfølging med blodsukkermåling, og du må lære deg å måle blodsukker selv. Oppfølging gjøres av fastlege, eller eventuelt av jordmor i tett samarbeid med fastlege.
Dersom du har verdier som tilsier «vanlig» diabetes, er det viktig at du raskt henvises til spesialisthelsetjenesten. Dette fordi det vil være aktuelt med legemiddelbehandling, og dette er en spesialistoppgave.
7. Holder det å ta testen en gang?
Ifølge retningslinjene skal det holde å ta testen en gang i uke 24-28. Er resultatene normale, skal det ikke være nødvendig å gjøre den på nytt. Men en tar selvfølgelig hensyn til den enkelte gravide, og det kan være situasjoner hvor man vurderer en ny test.
8. Betyr sukker i urinen at jeg har svangerskapsdiabetes, og bør ta testen?
Den nye retningslinjen har gått vekk ifra sukker i urinen som en faktor eller kriterium for å ta glukosebelastningstest. En viktig grunn til dette er at sukker i urinen ikke er en god nok test/indikasjon. Men de nye kriteriene gjør også at mange flere skal testes, inkludert de som eventuelt vil få sukker i urinen.
Dersom man har en test med sukker i urinen, og man ikke har kommet så langt i svangerskapet at man uansett skal ta en glukosebelastningstest, vil det bli gjort en individuell vurdering om en skal ta testen. Skjer det før uke 16, kan en vurdere om denne kvinnen kan ha udiagnostisert diabetes eller forhøyet blodsukker, og skulle tatt tidlig HbA1c-test. (Blodprøven omtalt i svar på spørsmål 3.)
9. Er testen obligatorisk, eller kan en nekte å ta den?
I alle anbefalinger hvor det står «anbefaler» eller «bør» er det sterke anbefalinger, men det er ikke obligatorisk – slik som ved for eksempel et lovkrav.
– Vi bruker derfor ordet «bør» og ikke «skal». Men det er sterkt tilrådelig at man tar testen dersom man fyller kriteriene. Legen må tilby testen, og understreke hvor viktig den er, slik at den gravide vet om konsekvensene. Men den gravide kan selvsagt nekte, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
Kilder:Helsenorge.noDivisjonsdirektør Svein Lie, HelsedirektoratetHelsedirektoratet.noNorsk helseinformatikk, nhi.noFurst
