Bioteknologinemda definerer stamceller slik: ”Celle som kan være opphav til andre celletyper i kroppen, det vil si en slags ”opphavscelle””.
Det utrolige med stamceller er at de kan kopiere seg selv og dele seg uten at noe mistes på veien. De fleste cellene i kroppen vår kan dele seg, men da ender vi opp med to celler som ikke er like originalen.
Det finnes tre typer stamceller:
- Totipotent stamcelle: Slike stamceller kan produsere celler som skal bli til embryoet (barnet) og celler som skal bli til for eksempel navlestreng, fostervannssekk eller fosterets del av morkaken. Slike stamceller finnes bare i noen få dager etter unnfangelsen.
- Pluripotente stamceller: Slike stamceller kan produsere alle kroppens celler, men finnes kun før fødselen.
- Multipotente stamceller: Også etter fødselen har vi stamceller som lager nye celler i kroppen vår. Hvert sekund dør flere tusen celler, og må erstattes med nye. Det er det de multipotente stamcellene som gjør. Disse stamcellene kan kun lage et begrenset antall ulike celler.
Nøyaktig hvordan stamcellene lager nye celler, vet vi ikke sikkert. Men vi vet at cellene deler seg helt til vi ender opp med nøyaktig den celletypen som behøves der og da.
Les også om stamcelleforskning og de etiske problemstillingene knyttet til slik forskning: Hvor henter man stamcellene fra? Og hvor går grensene for bruk av stamceller?
Spørsmålet om offentlig og privat lagring av stamceller fra navlestrengsblod har fått mye oppmerksomhet i det siste. Les mer om det her.
Kilder:
- Opprettelse av biobanker for navlestrengsblod, rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet
- Bioteknologinemda
- Teknologirådet
- VG
- Nettavisen
- CopyGene
- Cryo-Save
