– Å si at man er høygravid er et gammelt uttrykk. Det var vanlig å bruke da jeg var nyutdannet jordmor på 1980-tallet, sier jordmor Kirsten Jørgensen, tidligere leder i faglig etisk utvalg i Den norske jordmorforening.
Hun mener uttrykket stammer fra den tiden hvor man ikke regnet svangerskapet i uker og dager, men måneder. Før man hadde ultralyd som ga mer presise terminer, før svangerskapsomsorgen begynte å fokusere på uker og dager.
– Nå er vi mye mer opptatt av dager, for eksempel når man passerer termin. Før var det mer ullent og vi sa gjerne at gravide var dagsventende eller høygravide da fødselen nærmet seg, sier Jørgensen.
Les også:
Hvilken funksjon har begrepet høygravid?
Spiller det noen rolle om du vet når du er høygravid? Har det noe å si for deg eller babyen i magen? Egentlig ikke. Ikke mer enn at du nærmer deg fødsel.
– Men det er jo litt staselig da. Å si at man er høygravid. Jeg har ikke inntrykk av at det er noe gravide selv bruker så mye nå, men de får kanskje høre det fra eldre generasjoner som ikke selv regnet uker og dager, men måneder, tror Jørgensen.
Likevel synes hun at det er et godt uttrykk som gjerne kan brukes.
– Det sender signaler om at tiden er inne for å forberede seg til fødselen. Legge seg i et rede, på en måte. Det handler om trappe ned, starte permisjonen, senke aktiviteten, hvile og spise god mat. På slutten sover mange dårligere på natten og våkner gjerne ofte for å tisse. Da kan det være bra å sove eller hvile på dagen. Når man er høygravid skal man ruge og bli klar. Så på den måten er begrepet bra, sier Jørgensen.
