I januar 1995 ble nemlig jordmortjenesten en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten. Det vil si at da ble alle norske kommuner pålagt å opprette kommunale stillinger for jordmødre. Endelig ble kvinners sak satt på dagsordenen! Nå var det ikke lenger opp til kommunene å velge om de ville ha jordmor eller ikke. Kommunene kunne ikke lenger prioritere andre oppgaver for og så si at det ikke var penger på budsjettet. Men hvordan gikk det videre? Får alle norske kvinner tilbud om jordmors omsorg og kompetanse i svangerskapet i dag?
Det er per 2001 kun 19 % av kommunene som har jordmor i 100 % stilling, mens hele 46 % har jordmor tilsatt i mindre enn 50 % stilling. 32 % av kommunene har jordmor i mindre enn 30 % stilling. Er det underlig da at enkelte kommuner har vansker med å rekrutter jordmødre? (Tall hentet fra Tidsskrift for jordmødre nr. 4 2001.)
Etter min mening dreier dette seg om mer enn penger. Dette er et kvinnepolitisk spørsmål! Jeg våger å påstå at det aldri kunne ha skjedd med menn. Ser du for deg at travle menn i 40-årsalderen med hjerte-/karlidelser hadde måttet vente år etter år på å få en lovfestet helsetjeneste ? Mange norske kvinner bor langt fra sykehus og fødestuer. Kvinner i fødsel med reisetid utover 1 time opplever fortsatt å måtte reise dit de skal føde uten kvalifisert ledsager. Kun 99 kommuner, eller 23 %, tilbyr sine innbyggere beredskap med jordmor på vakt. Til sammenligning vil jeg spørre: Hvor mange menn med brystsmerter og redsel for infarkt ville finne seg i å måtte reise til sykehus uten kvalifisert hjelp? Jeg synes det er en uverdig måte å behandle kvinner og barn på!
Jeg ber deg derfor om å bruke de mulighetene du har til å påvirke dine omgivelser. Dette er en sak for flere enn de som venter barn akkurat nå. Gravide kvinner fortjener å bli kjempet for!
