Foreldresupport– Vi har også et utvidet tilbud til vordende foreldre og foreldre og med barn i alle aldre – Foreldresupport. Dette er en døgnåpen tjeneste som ble åpnet før koronakrisen, og er et samarbeid med Stine Sofies Stiftelse, sier Bergersen.
Tone Emilie L. Spinnangr er rådgiver i Stine Sofies stiftelse, og arbeider med Foreldresupport.– Vi åpnet 1. mars i år, og allerede i løpet av den første uken hadde vi 50 henvendelser. Flere av dem var alvorlige. Nå etter koronakrisen har vi mottatt rundt 20 henvendelser i døgnet, sier Spinnangr.
Du kan ta kontakt med Foreldresupport åpent eller anonymt, på chat eller telefon. Ifølge Spinnangr er henvendelsene er ofte fra trette foreldre.– De blir slitne av å ha folk rundt seg hele tiden, gjerne i kombinasjon med å skulle jobbe hjemme. Mange er bekymret, både for helse og økonomi. Når vi skal bli og være foreldre, er vi laget slik at vi skal være mer sårbare for å kunne møte barnet og barnets behov. Det er helt normalt. Men det er lett å ta inn mye ekstra, forteller Spinnangr.
På Foreldresupport blir en møtt av både kvinnelige og mannlige veiledere med ulik yrkesbakgrunn. De er erfarne veiledere og har gjennomført ekstra opplæring i blant annet psykisk helse i perioden før og etter fødsel og Stine Sofie Foreldrepakke, som inneholder viktig informasjon rundt blant annet barnegråt og søvn.
Også fedre kan slite– Det er viktig at de som ringer inn blir tatt på alvor, samtidig som en forstår at gravide og småbarnsforeldre er ekstra sårbare. De kan bli møtt på det de sliter med, og dersom de ønsker, kan vi sette dem i kontakt andre instanser som kan hjelpe lokalt der de bor. Skulle noen lure på om de bør oppsøke krisesenter, kan vi prøve å motivere dem til det. Er det fare for liv eller helse, har vi plikt til å koble inn politiet, sier Spinnangr.
Men det kan også være usikre nybakte foreldre som ber om hjelp.– Vi vet at mange kvinner sliter med depresjoner i svangerskap eller etter fødsel. Det som kanskje ikke like mange er klar over, er at også sju til ti prosent av fedrene opplever lignende reaksjoner. De opplever gjerne å bli lettere irritert og aggressive, og det er ikke så bra i kombinasjon med omsorgen for små barn. Noen foreldre blir depressive og bekymret i denne perioden av livet. De kan få tanker om å skade seg selv eller de rundt seg. Får man slike tanker eller ser at partneren sliter, så er det ekstremt viktig at de tar kontakt med fastlegen, helsesykepleier eller kontakter Foreldresupport for hjelp og veiledning, sier Spinnangr.
Kontakttelefon på helsestasjonerOgså politisk leder i Jordmorforeningen, Kari Aarø, oppfordrer gravide og nybakte foreldre til å be om hjelp dersom de har vanskelige tanker og følelser.
– Anbefalingen fra Helsedirektoratet er at alle kommuner bør ha en kontakttelefon på helsestasjonen, og denne skal betjenes av jordmor eller helsesykepleier. Her kan du få råd om hvordan du skal forholde deg, og hvem du kan ta kontakt med. Mange fastleger henviser gravide videre til jordmor. Alle sykehus har også telefoner hvor en kan henvende seg når det nærmer seg fødsel, sier Kari Aarø.
Hun legger til at flere helsestasjoner også har psykologer knyttet til seg, og at det kan være muligheter for å få telefonkonsultasjoner.
I forhold til koronasituasjonen, sier Aarø at gravide og fødende bør forholde seg til informasjonen som gis på Folkehelseinstituttets hjemmesider, fhi.no.– Jeg må understreke at forskning tilsier at gravide ikke er mer utsatte (for koronasmitte) enn andre i samfunnet. Og vit at vi gjør alt vi kan for å gi dere et mest mulig vanlig tilbud, sier hun.
Kommunenes og sykehusenes hjemmesiderIfølge Aarø har de enkelte kommunene og sykehusene god informasjon på sine hjemmesider hvor de forklarer hvilke koronatiltak som er innført, hvorfor de har gjort slike valg, hvordan man skal forholde seg til retningslinjene og hvem man kan kontakte.– Det er veldig viktig at gravide og fødende vet at jordmødre og leger gjør alt de kan for å gi dem et best mulig tilbud. Ja, det er vanskelig dersom pappa ikke kan være med på barsel. Situasjonen er vanskelige for alle, men spesielt de som har tilleggsutfordringer. Dersom du kjenner at du trenger hjelp, så er det viktig at du ber om det, sier Aarø.
Spesielt oppmerksomme må en være overfor gravide og fødende som har det vanskelig i utgangspunktet.– Her må alle rundt følge godt med. Vi får tilbakemeldinger fra sykehusene om at de fleste ansatte strekker seg enda lenger, de har god dugnadsånd og det er en god dialog mellom ledelse og ansatte. Jordmødre stiller seg mer disponible enn ellers, for å gi et så bra tilbud som mulig. Men tiltakene med begrensninger må være der for at vi raskest mulig skal komme tilbake til en normalsituasjon og at smitten ikke skal spres ytterligere, sier Aarø.
– Noen lever i destruktive forhold. Dette er ikke lett å videreformidle hvis en er sammen med den som ikke vil en bare godt hele døgnet.– Nei, det er en vanskelig. Jeg vil oppfordre til å bruke krisetelefonene som finnes dersom man lever i en situasjon med mange begrensninger, slik at man har noen å snakke med, oppfordrer Aarø.
DU må gi beskjed – helsepersonell vet ikke hvordan du har detSelv om det kan være utfordrende å si fra om at en trenger hjelp, håper Aarø at kvinnene kan ta mot til seg og si ifra.– Hvis du for eksempel får tilbud om telefonkonsultasjon i stedet for fysisk møte med jordmor, prøv å si at det er viktig for deg at dere kan treffes. Si for eksempel at du har ting som er viktige å få snakket om på kontoret, at du har noe du sliter med eller at du bærer på noe vanskelig i livet. Da kan de gjøre unntak og tilrettelegge for deg, sier Aarø.
Også på sykehusene sier Aarø at hver kvinne vil bli individuelt vurdert. Dersom du har spesielle behov, vil de gjøre sitt ytterste for å gi deg det du trenger.– Men helsepersonell vet ikke om din situasjon hvis du ikke sier ifra. Så få fram hvor viktig det er for deg, råder Aarø.
Hjemmefødsel er ikke en løsningFrykten for mange gravide og fødende er at de skal ende opp alene på fødestuen og på barsel, uten partner eller ledsager ved sin side til å støtte seg.– Noen tenker kanskje da at det kunne vært en god idé å føde hjemme. Men dersom du ikke hadde tenkt eller planlagt hjemmefødsel i utgangspunktet, så skal du ikke gjøre det nå på grunn av koronakrisen. Og jeg fraråder å føde hjemme uten kompetent assistanse. Du trenger flinke fagfolk under en fødsel, påpeker Aarø.
Hun sier at det foreløpig ikke er kommet noen restriksjoner på allerede planlagte hjemmefødsler. Men det er få som føder hjemme, det er ikke mange jordmødre som tilbyr å være med på hjemme fødsler – og Aarø mener jordmødre som er disponible nå trengs på sykehusene. Og legger til at flere hjemmefødsler også kan bidra til økt belastning på ambulansene, i tilfelle fødslene ikke går som forventet – og den fødende må overføres til sykehus.
Løft hverandre oppAarø oppfordrer kvinner til å oppmuntre hverandre, og tenke at dette skal gå bra.
– Vi har også sett avisoppslag om kvinner som har født uten barnefar, men likevel satt igjen med en opplevelse av trygghet, sier Aarø.
