Hei!
Jeg er 22 år, og 18 uker på vei med mitt første barn. Det var ikke planlagt, men vi gleder oss veldig begge to, og har alltid drømt om å bli foreldre. Men den siste tiden har hormonene løpt løpsk, og jeg er til tider så ustabil humørmessig at jeg er bekymret for om det kan dreie seg om en depresjon.
Hovedtriggeren til dette er nok at min samboer har veldig vanskelig med å «gi slipp» på livet med øl og guttekvelder i helgene, og jeg føler meg veldig tilsidesatt og veldig alene. Jeg blir så lett såret og skuffet at det først svartner totalt for meg i sinnet, og deretter kan jeg gråte i flere timer non-stop, og det skjer stort sett 3-4 ganger i uken. Jeg føler at livet hans bare går videre som vanlig, mens mitt har stoppet opp.
Dette skal være den lykkeligste tiden i mitt liv, men jeg føler meg bare trist og ensom. Jeg har gode dager der jeg er veldig glad, men neste dag kan jeg være på bunnen igjen. Jeg blir kvalm, får hodepine og mister matlysten av alt dette. Vi har ellers hatt et trygt og godt forhold, så spørsmålet mitt er egentlig om dette er snakk om en umoden far, eller en mor på vei til depresjon? Burde jeg søke hjelp i form av noen å snakke med?
Mvh bekymret og «alene»
Jordmor Monica svarer:
Ja, du bør absolutt søke hjelp og få noen å snakke med.
Det er ikke vanskelig å forstå at du er lei deg og føler deg ensom. Mange kvinner opplever som deg å være i utakt med kommende far i svangerskapet. Du nevner umodenhet. Det er kanskje en av mange forklaringer til at gutter velger som de gjør.
Det er ikke uvanlig med ambivalens hos gravide. Den ene dagen er ren lykke, mens neste er helt bånn og man blir usikker på om man ønsker seg barn. Forventinger om at svangerskapet skal være den lykkeligste tiden i ens liv er også en myte. Spør du kvinner vil mange svare det motsatte. Følelsen av være alene er også vanlig.
Jeg vil derfor råde deg/dere til å ta kontakt med jordmor. Hun kan snakke med dere begge, alene og samtidig. Det er viktig for par å få samme informasjon, kunne dele tanker og bekymringer, får høre hva en med erfaring kan forteller fra andre par i lignende situasjon osv.
Gutter som skal bli fedre for første gang kan ha mange tanker og følelser de ikke deler med noen. De kan være livredde, få angst og ikke føle seg klar for oppgaven i det hele tatt.Men så bra for dere at forholdet har vært trygt og godt. Et fantastisk godt utgangspunkt! Et barn er ikke slutten på livet og alt som er morsomt. Snarere tvert imot. Det er kjempegøy med barn.
Håper dere får god hjelp og kommer videre på en god måte sammen.
Hilsen Monica
