Sterkere følelserPsykologisk sett er alle mer åpne og sårbare i tiden med graviditet, fødsel og barsel. Kanskje er det meningen for at foreldre skal være sensitive for fosterets og spedbarnets signaler og behov? De fleste kan kjenne at de har mer å tenke på og at følelsene er sterkere enn vanlig. Noen beskriver det som om de blir dyttet litt ut av balanse i denne tiden og skal finne igjen fotfestet. Noen opplever denne overgangen som noe de vokser på, og at de blir kjent med nye positive sider hos seg og partneren, i hvert fall etter en tid.
For noen kommer opplevelsen av å miste fotfestet svært uventet og de bruker lengre tid på å komme på beina igjen. Men det betyr ikke at de er alene om det. Vi som arbeider med gravide og spedbarn vet at det er en tid som krever en fleksibilitet av de voksne og at det for mange innebærer behov for ekstra støtte.
Ulike foreldre – ulike reaksjonerDet kan være mest meningsfylt å tenke på følelsesmessige reaksjoner i denne tiden som ulike grader av tristhet. De fleste kvinner får kjenne på fenomenet ”barseltårer” eller ”maternity blues”. Man kjenner det vanligvis noen dager etter fødsel og det kan vare opp mot noen uker eller måneder. Det merkes som en at man blir mer følelsesmessig ustabil, og kan bli lettere blir rørt og/eller mer irritabel enn vanlig.
Vi vet fra praksis og forskning at 8–15 prosent av mødre reagerer følelsesmessig med stemningsendring eller engstelse i denne tiden i en noe sterkere grad enn barseltårer. Om lag 5 prosent reagerer med en depresjon, angst eller forvirring i en slik grad og varighet at det blir diagnostisert som en psykiatrisk lidelse. En slik reaksjon kan kjennetegnes ved at den går ut over vanlig livsførsel som å ta vare på seg selv og barnet. Det kan også være en følelse av at en ikke kan glede seg over noe i lange perioder, at man har store søvnvansker selv om barnet sover, eller at man får tanker som man selv blir forvirret eller skremt av.
Det er ikke flere som blir psykisk syke i denne gruppen enn ellers i befolkningen, derfor strides man om hvorvidt det er meiningsfylt å kalle det en svangerskaps-/barseldepresjon. I dag heter det en depresjon uansett når i livet depresjonen oppstår. De 8-15 prosentene som reagerer med nedstemthet, eller engstelse i mildere grad kaller vi en tilpasningsreaksjon.
Svangerskap og fødsel i seg selv innebærer en risikofaktor for depresjon for de som allerede er sårbare, men det å bli forelder er ikke grunn nok alene til å bli alvorlig deprimert. Hadde kvinnene som blir deprimert i denne tiden vært utsatt for andre belastninger, ville de kanskje også fått en depresjon. Andre faktorer som kan øke sårbarheten er blant annet tidligere traumatisk fødsel, tidligere psykisk lidelse, ensomhet, sykdom, sorg, økonomiske belastninger og vansker i parforholdet.
Implikasjoner for hele familienEn depresjon innebærer en belastning både for kvinnen, for samspillet med barnet og for partneren og parforholdet. Derfor er det viktig å få muligheten til å sortere og reflektere omkring hva reaksjonene dreier seg om, og å få ryddet opp i misforståelser eller skaffe seg tilstrekkelig støtte. For noen kan vanskene i relasjonene i familien henge ved selv etter bedring hos mor. Derfor er muligheten til refleksjon og støtte vesentlig.
For mange går de følelsesmessige reaksjoner over etter en tid selv uten ekstra støtte eller behandling, for noen etter flere måneder. For å hindre at mors tilstand får uheldige følger for barnet og parforholdet, kan det være nyttig å ta ekstra hensyn og få støtte.
Påvirkes babyen i magen?Vi vet at fosteret påvirkes av vår livsstil i svangerskapet. Barnet påvirkes også av stress eller vonde følelser. Likevel kan vi ikke være noe annet enn vi det er og det hjelper ingen å ha dårlig samvittighet for vonde følelser. Det man kan gjøre er å lytte til egne behov og søke å stabilisere hverdagen mest mulig slik at man selv og fosteret stresses minst mulig.
Hvorfor er jeg deppa når jeg ønsket det så sterkt?Ofte er det slik at de som har strevd lenge for å få barn kan ha mer vansker med å tillate seg selv de ambivalente følelsene som kommer i denne tiden. Det er som nevnt før en krevende tid for alle. For de som forventer av seg selv at de bare skal ha positive følelser, kan det bli hardt å tåle de negative følelsene og frustrasjonen som de fleste føler når barnet ikke sover, eller har smerter eller tar mer tid enn de hadde forventet.
Hvor kan jeg få støtte?Det er flere måter å få støtte på i denne tiden. Du kan dele tankene med en av dine nærmeste du har tillit til. For mange er dette partneren og for noen er det mor, en søster eller en venninne. Du trenger ikke snakke med alle om alt.
Det er også et profesjonelt hjelpeapparat som skal være opplært til å ta disse spørsmålene på alvor, og vil kunne henvise deg videre dersom det er behov for det. I svangerskapet kan du ta opp spørsmålene på kontroll hos jordmor eller lege, eller kontakte dem utenom. De fleste jordmødre og helsesykepleiere vet mye om ulike reaksjoner i denne livsperioden og de vet hvor man kan få ytterligere hjelp lokalt dersom det er nødvendig.
Fastlegen kan hjelpe med å vurdere om dette er av en slik grad at det er nødvendig med en psykiatrisk vurdering i spesialisthelsetjenesten (psykiatrisk poliklinikk) eller om støttesamtaler på helsestasjonen eller hos fastlege eller annet er nok.
Når barnet er født, kan du også kontakte personalet på føde-/barselvadeling, i tillegg til jordmor og fastlege. Når dere er kommet hjem kan du bruke helsestasjon og helsesykepleier, enten ved å ta opp spørsmålene på kontroll av barnet eller utenom.
Det finnes ulike støtte- og avlastningstilbud til småbarnsfamilier i krise litt avhengig av behov og hvor man bor. Noen av disse tilbudene koster en egenandel. Helsesykepleier vet mer om dette. Man kan også oppsøke legevakten dersom det oppstår en alvorlig reaksjon og det er kveld, natt eller helg. Noen steder har man også psykiatriske akutteam.
Hva kan man gjøre selv?Noe av det viktigste en kan gjøre selv, både i svangerskapet og i tiden etter fødselen, er å senke kravene til seg selv på alle områder. Det krever mye å skulle bære frem et barn, føde og ta vare på den lille i barseltiden. Ha den lille nye familien i fokus og la venner, slekt, husarbeid, studier og annet ligge for en stund dersom man føler det som en belastning. Lytt til signaler fra kroppen og fra tanker og følelser om hva som er godt for deg. Prøv å finn en måte å oppnå nok søvn, selv om den for alle er avbrutt og endret i denne perioden.
Du må også akseptere at du har både gode og vanskelige følelser i denne tiden. Det er helt normalt å både kjenne glede over dette nye og sorg over tap av sitt gamle liv og kanskje skuffelse over at det er så krevende. Etter fødselen kan du kanskje få avlastning av noen som kan være hjemme sammen med deg og den lille for en stund.
FødselsangstUro eller engstelse er også følelser som kan oppstå i tiden før fødsel, enten som angst alene eller i tilknytning til depressive plager. For noen knytter det seg til fødselen og kan beskrives som en fødselsangst. Mor-barn-undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser at ca 20 prosent har slike reaksjoner, men ”fødselsangst” er ingen egen diagnose i psykiatrisk forstand.
Både jordmoren som følger en i svangerskapet, og sykehuset hvor en skal føde kan gi støtte til å finne mer ut hva dette handler om for den enkelte. Det kan også en psykoterapeut. Det kan være godt å få snakket og sortert tanker og følelser. For noen handler det om tidligere erfaringer i livet, enten med fødsler eller andre ting som kommer til overflaten i denne sårbare tiden. For andre kan det være en redsel for tap av kontroll og for andre kan det være angst for smerte.
Mange er redde for at de eller barnet skal komme til skade eller dø under fødsel. Disse tankene er jordmor vant med å dele og kan forberede kvinnen til fødsel gjennom samtaler i svangerskapet. Behandlingen er vanligvis støtte i forhold til å samle seg mot fødselsarbeidet på en måte som gjør at man føler seg forberedt og trygg. Mange helsestasjoner og fødeavdelinger har jordmødre som er spesialutdannet for samtaler med kvinner som er urolige. Mange anbefales å skrive egne tanker i et fødebrev før fødsel dersom det er noe som er spesielt viktig at jordmor vet om. Man kan videre orienteres om hvordan en fødsel vanligvis forløper og hvilken smertelindring som er tilgjengelig.
Lytt til dine følelser og søk støtteDet viktigste rådet vi kan gi, er at du bør lytte til dine egne følelser, senke kravene til deg selv og søke støtte. Det å skulle få et barn og bli foreldre er en stor omveltning for alle, og det er ingen skam eller noe unormalt med å føle at en ikke strekker til eller føler seg trist og lei i denne perioden. Søk hjelp og støtte der du kan finne den, enten det er hos dine nærmeste, hos jordmor, lege eller andre.
Kilder:
• Berle, J Ø og Spigset O I 2003. ”Behandling av svangerskapsrelatert psykisk sykdom”. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr. 15:123:2037-40 • Brudal, L F 2000. ”Psykiske reaksjoner i svangerskap, fødsel og barseltid”. Oslo, Fagbokforlaget. • Eberhardt- Gran, M 2003 ”Depression in women with focus on the postpartum period”. Avhandling Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet.• Wickberg, B 1996 ”Postnatal depression. Prevalence, identfication and treatment”. Avhandling Gøteborg Universitet, Psykologiska Institutionen.
