Tanker og følelser i graviditeten

Tanker og følelser endrer seg gjennom svangerskapet

Hva og hvordan en tenker, endrer seg i løpet av svangerskapet. I starten er man gjerne mest opptatt av det fysiske og endringene som skjer i kroppen. Mange er for eksempel kvalme, trøtte eller redde for å miste barnet.

Brean forteller at man etter hvert får mer fantasier om babyen i magen, særlig rundt sjette til sjuende måned. Hvem er babyen? Er bevegelsene fra en potensiell fotballspiller, eller er det en liten ballettdanser?

Mot slutten av graviditeten er man mer opptatt av fødselen og at man endelig skal få møte babyen. Mange har hørt om dramatiske fødsler, og er veldig engstelige. De er redde for å miste både seg selv og barnet. Og hvordan vil barnet komme til verden? Har de alt de trenger til babyen?

– Engstelse er et tema som går igjen i svangerskap generelt. Noen kjenner manglende glede og manglende gode følelser for barnet som skal komme. Mange kjenner på en ambivalens, altså blandede følelser. De både gleder og gruer seg til mammarollen.  Man kan også grue seg til fødsel. Å skulle føde er gjennomgripende. Det er naturlig å være litt redd for å føde, men det er viktig å finne en balanse mellom gode og vonde følelser, sier Brean.

Les også:

Svangerskap, hormoner og sinne

Svangerskapet – en følsom tid

Å miste kontrollen

Når man skal bli mor for første gang, er alt nytt. Noen frykter at de skal miste kontrollen. Hvordan skal de takle livet hvis de vanlige, kjente strategiene ikke virker lenger?
– Når de kommer opp i situasjoner de ikke har noen erfaring med å håndtere, føler mange at de mister seg selv. Det er fort gjort å føle at man rett og slett blir gal. Det er imidlertid en helt normalt å kjenne på uro og frykt, men også glede. Dersom de vonde følelsene blir for overveldende, bør man ha noen å snakke med, sier Brean.

Sinne

Sinne er en vanskelig følelse, men samtidig viktig å kunne sette ord på.
– Det kan handle om helt konkrete ting. Sinne kan være en forberedelse på å kunne beskytte barnet, eller redsel for ikke å kunne beskytte det godt nok. Jeg hørte for eksempel om en kvinne som ble rasende hvis hun følte biler kjørte for nær barnevognen, da babyen måtte beskyttes, eller at man som gravid ikke blir tatt hensyn til, sier Brean.

Hun legger til at noen kvinner også kan føle sinne over situasjonen de er, kroppen som endrer seg, livet som endrer seg og vissheten om at man aldri kan gjøre om det valget man har tatt.

Kort periode i livet
Det kan være viktig å huske på at svangerskap og barseltid er en liten periode av livet, og at tiden med uforutsigbare følelser går over. Den kan være travel og slitsom, og da gjelder det å ta vare på seg selv.
– Man må gripe øyeblikkene med ro og hvile. Men det kan likevel ta litt tid å finne tilbake til seg selv etter å ha blitt mamma, sier Brean.

Fire tema alle kvinner er opptatt av

Psykologen sier alle kvinner går gjennom mange av de samme tankene og følelsene når de skal bli mødre. Hun viser til utviklingspsykologen Daniel Stern, som framhever disse fire temaene:

1. Liv/død:

 Kan jeg lage barn, bære det fram og ernære det? Tanker rundt dette kan for eksempel være om du klarer å bli gravid på egen hånd, eller må du bruke IVF? Er det noen fare for at jeg kan miste barnet mitt? Vil jeg jeg klare å amme barnet, og er i så fall morsmelken nok til å holde barnet i live?

2. Nettverket rundt en:

Når det gjelder psykisk helse er det viktig å ha noen rundt en som kan støtte. Kanskje er det partneren, kanskje ens egen mor. Det blir sagt at alle kvinner trenger et nettverk av andre kvinner rundt seg. Før i tiden var for eksempel barselavdelingen og flermannsrom steder hvor nybakte mødre utvekslet erfaringer. Nå er nybakte mødre mer isolert, og det blir ofte opp til dem selv å finne egne nettverk.

3. Relasjoner:

Vil jeg elske barnet mitt? Vil barnet mitt elske meg? Hva skjer om jeg blir nedstemt? Hva om en for eksempel har en egen historie fra oppveksten med barnevern. Kan det påvirke hvordan relasjonen blir mellom mor og barn?

4. Overganger:
Det er flere store overganger når en blir forelder. Identiteten forandrer seg. Kvinnen går fra å være datter og til å bli mor, paret går fra å være kjærester til å bli foreldre og mor går fra å være i jobb og til å bli hjemme med baby.

Bli kjent med deg selv gjennom drømmene

Mange gravide har et rikt drømmeliv, og i drømmene dukker ofte tema en er opptatt av i hverdagen opp. I den mentale reograniseringen som skjer hos blivende mødre, går disse fire temaene ofte igjen i drømmene.
– Drømmer er ofte mer eller mindre underbevisste tanker som kommer til overflaten. I løpet av natten får man gjerne erfaringer som er viktige for å bli kjent med seg selv, sier Brean.

Hun sier det kan være fint å tenke gjennom en del ting før en får barn.
– En øvelse er å tenke gjennom hva du har med deg, hva du vil bringe videre – og hva du vil legge igjen. Er du i et parforhold, har dere også gjerne ulike utgangspunkt og ulik bagasje, og dermed kanskje helt ulike forventinger både til foreldrerollen og til hverandre som foreldre. Hva vil dere gjøre med dette, sier Brean.

Les også:

Derfor er gravides drømmer viktige

Hva er normalt?
Hva som kan regnes innenfor normalen av følelsesmessige svingninger mens du er gravid, synes Brean er vanskelig å si.
– Det handler jo også om hvilken person du er i utgangspunktet. Men hvis de negative følelsene tar helt overhånd, er det viktig å søke hjelp. Det kan for eksempel handle om at du er redd, svært nedstemt, har mye uro, gruer deg ekstremt til fødsel, er redd for å skade deg selv eller babyen, eller ikke får sove. Å kjenne på noe av dette er helt vanlig, men dersom det gjennomsyrer hverdagen din bør du snakke med noen, sier hun

Brean mener terskelen for å be om hjelp bør være lav.
– Snakk med en venninne, din egen mor eller partneren din. Få tak i tankene og følelsene dine. Gjennom å lufte det med andre, kan du få testet litt hvordan de reagerer på det du forteller om. Kanskje får du høre at de vet om mange som har hatt det likt, eller så vil de kanskje råde deg til å snakke med noen. Ikke vær redd for å ta opp temaet følelser med fastlege eller jordmor. Hvis de mener du kan ha nytte av noe mer hjelp enn de kan tilby, kan de eventuelt de henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Stol på deg selv og mammainstinktet

På veien mot mammarollen vil du kunne møte mennesker som gir ulike råd. De fleste er nok velmenende, men Brean sier det er viktig å stole på seg selv.
– Man må kjenne på seg selv hva som føles riktig eller galt. Man kan være ydmyk for råd fra andre, men samtidig er det viktig å stole på mammafølelsen – og at man vet hva som er best for en selv. For det er viktig å huske på at det som er riktig for én mamma, ikke nødvendigvis er riktig for en annen, sier hun.

Tabubelagt å streve

Mange har veldig store forventninger til det å være gravid og bli mamma. Brean sier at det kan sitte veldig langt inne å si at en strever, fordi de fleste selv har valgt å få barn.
– Barnet er ønsket. Planlagt. Kanskje har man til og med gjennomgått IVF for å bli mamma, enten alene eller sammen med en partner. Når man er så heldig å lykkes, er det likevel lov til å si at en er sliten, redd og trenger noen å dele tanker og følelser med? Jeg mener det absolutt er greit, sier Brean.

Norske kvinner blir stadig eldre når de får sitt første barn. I 2022 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 30,2 år. At kvinnene er såpass voksne når de blir foreldre, tror Brean kan gjøre overgangen litt mer utfordrende. Mange har levd forutsigbart, med kontroll over seg selv og ikke minst følelsene sine. Plutselig er det kaos i følelser, og det kan oppleves som et kaos med en ny sjef i heimen, sier Brean.

Tvangstanker

Noen opplever at de får tvangstanker – enten i løpet av svangerskapet, etter fødselen eller både før og etter at barnet er født.
– Det blir veldig krevende å ta stilling til hva de skal gjøre og ikke. Gravide bør for eksempel holde seg unna enkelte matvarer, fordi de står på listen over ting som kan skade fosteret. Hva gjør man hvis man har fått i seg noe som er “forbudt”? Vil man gå og tenke på det hele svangerskapet – og måtte vente til etter at barnet er født før man ser eventuell påvirkning på barnet? Eller hva gjør man hvis man får for seg en redsel for at man skal kaste barnet ned trappen eller la vognen trille ut på t-banen? Kvinnene blir så redde for at de ikke skal klare å beskytte de små, sårbare menneskene. Har du slike tanker som bærer preg av tvang, bør du snakke med noen, sier Brean.

Les også:

Graviditet og psykisk sykdom