Kristin var 19 år og kjempespent da hun og samboeren skulle på ultralyd for å se den lille i magen for første gang. At noe kunne være galt, hadde hun ikke tenkt på.
I 2009 ventet Kristin og Einar sitt første barn sammen, og begge gledet seg til å få en smugtitt på babyen.
– Vi lurte fælt på om det var mulig å få se hvilket kjønn det var, om vi skulle få mannens etterlengtede trommis eller om det ble en liten ballerina, forteller Kristin.
Legen forsvant ut
De ble fulgt inn på undersøkelsesrommet, og ultralydlegen var ei munter dame som kom med mange morsomme kommentarer.
– Vi så det lille hjertet, hodet og en kropp som nærmest danset macarena der inne. Men plutselig ble den blide legen stram i maska. Hun virket konsentrert, og så forsvant hun ut av rommet. Hun kom inn igjen etter en liten stund, og sa at ingen på vårt sykehus kunne tolke bildene skikkelig. Vi måtte videre til et annet sykehus, forteller Kristin.
Litt senere fikk samboerparet beskjed om at det så ut som om noe lå utenfor magen. Legen kunne ikke med sikkerhet si om det var navlestrengen eller tarmer.
Tarmene lå utenfor– Vi ble redde og skjønte ikke så mye av det hun sa. Kanskje var jeg naiv, for jeg hadde aldri tenkt over at noe kunne være galt, sier Kristin.
Uken etterpå dro de til Rikshospitalet for ny ultralyd. Der ble det påvist at fosteret hadde gastroschise, en defekt som betyr at det er et hull i magen og at tarmene ligger på utsiden. Misdannelsen er nokså sjelden. Overlege Hans Skari ved barnekirurgisk avdeling på Oslo Universitetssjukehus forteller at det er fra 15-20 tilfeller i Norge hvert år. Hva som er årsaken til gastroschise er ikke kjent, men det er den eneste kjente barnekirurgiske misdannelsen som har økt hyppighet hos unge mødre.
Eksempel på gastroschise hos nyfødt barn med tarmer utenfor bukhulen før bukveggsdefekten lukkes. Bildet publiseres med samtykke fra pasientens mor. Fotografi fra overlege Ole Schistad, Barnekirurgisk seksjon, OUS-Ullevål.
Redselen overskygget altUltralyden viste også at Kristin ikke var kommet så langt i svangerskapet som hun trodde. Hun var ikke 19 uker på vei, men 12. Senere har hun forstått at legen hadde vært dyktig, siden hun fikk mistanke om at noe var galt så tidlig. For Kristin ble det mange måneder med vanskelige følelser.
– Svangerskapet gikk med til mye bekymring, og jeg kan nesten ikke huske annet enn hvor redd jeg var og hvor grå dagene virket. Gleden over å skulle bli mamma ble overskygget av redselen for å miste barnet mitt både i svangerskapet og etter fødselen. Noen ganger var det nesten som jeg ønsket at jeg ikke var gravid. Det var også vanskelig å forholde seg til to venninner som gikk gravide samtidig og hadde problemfrie svangerskap, sier Kristin.Trøsten foreldrene fikk, var at det sjelden var komplikasjoner som fulgte med misdannelsen. Men etter flere ultralydundersøkelser ble det også oppdaget en tarm inne i magen som var mer utvidet enn normalt. De siste fire ukene før fødselen var de til ultralyd to ganger i uken, og tarmen ble stadig og mer utvidet.
– Så ut som en blekksprutDa svangerskapet hadde vart i 33 uker og fire dager ville babyen ut. Kristin forsto først ikke at det var fødselen som var i gang, og var livredd for å føde for tidlig. Hun fikk drypp for å utsette fødselen, og lungemodningssprøyter til babyen. Men babyen ville ikke vente. Fødselen ble lang og tung, men etter at jordmoren tok vannet, var lille Frida ute på en halv time.
– Da hun kom ut, syntes jeg hun så ut som en liten blekksprut. Tarmene veltet seg rundt den lille kroppen, og hun så død ut. Jeg rakk ikke å se mer enn da de tok imot henne, for etter at navlestrengen var klippet, bar de henne vekk. Vi satt igjen redde og fulle av spørsmål, forteller Kristin.
Plutselig hørte de den lille jenta gråte. Hun var i live! Kristin sovnet, utslitt etter å ha satt den lille jenta til verden. Frida veide 2200 gram og var 48 centimeter lang. Einar fikk se henne før hun ble trillet til operasjonsstuen for å få alle tarmene på plass.
KomplikasjonerÅtte timer at operasjonen startet, fikk foreldrene møte Frida igjen. Kristin sier hun fikk en tøff start på mammarollen, men hun håpet at det verste nå var over. Den lille jenta deres var tross alt i live.
Men alt var ikke helt som det skulle. 26 dager gikk uten en eneste bleie med avføring. Røntgenbilder viste at hun hadde en sammenvoksing i tynntarmen, og Frida måtte igjen opereres. Avføringen kom raskt i gang etter dette. Men et par måneder senere ble det nok en gang operasjon. Igjen hadde noe av tarmene vokst sammen, og Frida måtte få inn et kateter i tynntarmen.
Lille Frida fikk innlagt kateter for å avlaste tynntarmen. Foto: privat
Det første året ble Frida innlagt på sykehus mange ganger med infeksjoner, og hun fikk også en blodforgiftning. Nok en stor operasjon måtte hun også gjennom. 14 måneder gammel veide den lille jenta bare seks kilo.
– Vi opplevde mye stress og var ofte redde. Men samtidig tenkte jeg aldri på at det kunne gå galt. Fokuset mitt var hele tiden at dette skulle gå bra, og i dag gjør det det, sier Kristin.Mat gjennom knapp på magenFrida er i dag to år og tre måneder gammel. Etter at hun fikk operert inn en knapp på magen for ett år siden, har vekten hennes mer enn fordoblet seg. Hun kan spise selv, men legger likevel ikke på seg. Derfor er hun avhengig av kontinuerlig påfyll av næring gjennom denne knappen.
– Hvor lenge hun vil trenge dette vet vi ikke. Det kan være fram til hun blir fem, eller kanskje mange år fram i tid. Men jeg har et godt forhold til knappen, sier Kristin.
Blir storesøsterOm noen måneder skal Frida bli storesøster. Kristin og Einar har nettopp vært på ultralyd og fått bekreftet at alt er i skjønneste orden med den lille i magen.
– Jeg har egentlig ikke vært så veldig redd, da ville jeg bare ødelagt for meg selv. Sannsynligheten for at det samme skulle skje en gang til, var veldig liten. Men Einar har vært veldig bekymret, og han takler ikke sykehus. Så jeg er hele tiden den sterke – for begge to, sier Kristin.
Nå gleder hun seg til å bli mamma til to. Og hun tror hun blir en langt mer moden mamma denne gang.
– Jeg har vokst veldig som person på de to årene vi har hatt Frida, og jeg har oppdaget nye sider ved meg selv. Som for eksempel at jeg er veldig tålmodig. Og jeg har sett at selv om ting kan være vanskelige, går det bra, sier Kristin optimistisk.
