Gifte får automatisk foreldreansvar
Det er Lov om barn og foreldre (Barneloven) fra 1981 som regulerer mange av de viktigste forholdene mellom barn og foreldre, og som også omhandler spørsmål omkring farskap og samværsrett.
Fremdeles er det slik at gifte har flere rettigheter i forhold til barnet enn samboende. De juridiske båndene mellom barn og samboende fedre er svakere enn båndene mellom barn og gifte fedre.
Barneloven § 3 slår fast at den som er gift med mor automatisk er far til barnet, den såkalte ”pater est”-regelen. Dette betyr at gifte foreldre har felles foreldreansvar for de barna har sammen, og de kan ikke avtale at den ene skal ha foreldreansvaret så lenge de er gift. Gifter foreldrene seg etter at barnet er født, får de også felles foreldreansvar. Hvis foreldrene blir separert eller skilt, fortsetter de med felles foreldreansvar inntil de eventuelt avtaler noe annet.
Dersom barnets mor formelt er separert når barnet fødes, fastsettes farskapet som om mor var ugift. Pater est-regelen gjelder ikke lenger. Hvis mannen mor er separert fra erkjenner farskapet, vil barnet regnes som født av gifte foreldre.
Samboende
Rettighetene til samboende ble styrket fra 1. januar 2006. Fra da har regelen vært slik at samboende far automatisk får foreldreansvar når han på skjemaet ”Erkjennelse av farskapet” skriver under på at han er far til barnet og at han bor sammen med barnets mor. Far må altså erkjenne at han er far.
For å bli definert som samboere må mor og far være registrert på samme adresse i folkeregisteret. Det er altså ikke nok å oppfatte seg som samboere. Hvis dette ikke meldes fra til folkeregisteret, regnes det ikke som gyldig.
Samboende foreldre som har fått barn før 1. januar 2006 og ikke har avtalt felles foreldreansvar, kan få dette ved å sende inn en erklæring om at de bor sammen til folkeregisteret. Farskapet må da være erkjent.
Fra 1. januar 2007 ble det slik at samboende foreldre må møte til mekling ved samlivsbrudd.
Foreldre som ikke bor sammen
Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen, har mor i utgangspunktet foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen må sendes til folkeregisteret for å være gyldig.
Når det gjelder farskapet må mor enten ha oppgitt mannen som far eller godta erkjennelsen fra den som hevder å være faren. Dette kan gjøres før fødselen ved personlig oppmøte og skriftlig erkjennelse hos NAV (trygdekontoret), dommer, jordmor eller lege. Farskapet kan også erkjennes i forbindelse med eller etter fødselen.
Foreldreansvaret
I § 30 i Barneloven går det også frem at barnet har krav på omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvaret, og at foreldrene har plikt til å ta barnet med på avgjørelser, alt etter barnets alder og modenhet.
Med foreldreansvar menes at
• Foreldrene har rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold, for eksempel om barnet skal adopteres bort eller om barnet skal kunne gifte seg før det har fylt 18 år.
• Å utøve foreldreansvar ut fra barnets behov og interesser.
• Å være barnets verge.
• Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, må begge samtykke til viktige beslutninger om barnet, for eksempel om barnet skal kunne melde seg inn eller ut av foreninger eller trossamfunn, om barnet skal få utstedt pass eller om barnet skal kunne flytte til utlandet.
• Fra barnet er 15 år, kan det selv bestemme utdanning og hvorvidt det ønsker å melde seg inn eller ut av foreninger eller trossamfunn.
Når barnet fyller 18 år, er det myndig og kan bestemme selv.
Barnets navn
Den som har foreldreansvaret kan velge om barnet skal ha mors eller fars etternavn. Har foreldrene felles foreldreansvar, bestemmer de dette sammen. Dersom ikke navnet meldes til folkeregisteret innen barnet er seks måneder gammelt, får det mors etternavn.
Hva skjer etter et samlivsbrudd?
Etter et samlivsbrudd har foreldrene full frihet til å lage en avtale om hvordan de vil fordele bosted og samvær med barnet. Foreldra kan for eksempel gjøre avtale om hvem av dem barnet skal bo fast hos. Er de enige om det, kan de avtale at barnet skal bo fast hos begge.
Dersom de er uenige kan Familievernkontoret bidra både med mekling og rådgivning. Det finnes 63 Familievernkontorer til sammen, noen kirkelige og andre offentlige. Familievernkontorer finnes i alle landets fylker.
Dersom foreldrene ikke blir enige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. Domstolen vil ta sin beslutning ut fra hva som er til beste for barnet, etter en vurdering i den konkrete saken.
Ny ekteskapslov
Det er Ekteskapsloven som regulerer forholdene mellom ektepar, som spørsmål om separasjon og skilsmisse. Ekteskapsloven regulerer også hvem som kan gifte seg med hverandre. Ny ekteskapslov trådte i kraft 1. januar 2009. Loven gir nå homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile. Homofile har også fått rett til å adoptere. Det er fastsatt en egen forskrift for fastsetting av medmorskap eller assistert befruktning for lesbiske par.
Ved død
Har foreldrene felles foreldreansvar og den ene av dem dør, får den gjenlevende foreldreansvaret alene. Dersom barnet bor sammen med begge foreldrene, men bare mor har foreldreansvaret og hun dør, vil far få overført foreldreansvaret til seg. Dette kan være aktuelt hvis foreldrene var samboere og de ikke hadde sørget for felles foreldreansvar.
Hvordan kan man endre eller oppheve farskap?
Dersom det oppstår tvil om et farskap som er erkjent, eller som følger av at mor var gift da barnet ble født, kan mor, barn, far eller en annen mann som mener å være far til barnet, reise sak om endring av farskapet. Retten kan da kreve DNA-testing av partene i saken. Farskap avgjøres som regel i tingretten.
Kilder:
• Barne- og likestillingsdepartementet, ekteskap og samboerskap
• Barne- og likestillingsdepartementet, om foreldreansvar
• Barne- og likestillingsdepartementet, om småbarnsforeldre
• Barne- og likestillingsdepartementet, om samboerforhold
