aktuelle statlige nettsider:
Arbeidsmiljøloven – rettigheter og plikterArbeidsmiljøloven regulerer forhold rundt svangerskap, fødsel og amming. Arbeidsmiljøet skal være forsvarlig for alle arbeidstakere. Om du er vikar, fast ansatt, jobber deltid eller fullt, er privat eller offentlig ansatt – loven gjelder uansett. Arbeidsgiveren din har plikt til å legge til rette på arbeidsplassen slik at det er trygt for deg og fosteret, og slik at du ikke blir syk som følge av arbeidsforholdene.
Du plikter å si fra om behov og problemer tidligst mulig, og ikke minst medvirke til gjennomføring av tiltak.
Individuell tilretteleggingNoen gravide er friske og uten særlige plager, mens andre har større helseutfordringer. Noen har kontorjobb, mens andre jobber innenfor spesielt risikofylte bransjer. Dette gjør at tilnærmingen til tilrettelegging må være individuell.
Erfaringer fra mange arbeidslivsprosjekter i Norge viser at det er større sjanse for å lykkes med tilrettelegging og redusere fravær dersom det jobbes systematisk med tilrettelegging for gravide, og det utarbeides en såkalt gravidpolitikk i bedriften. Mange større arbeidsgivere benytter seg også av jordmors kompetanse i tilretteleggingen.
Hva er farlig? Noen risikofaktorer er godt kjente og veldig konkrete: farlige kjemikalier, gasser, røntgenstråler, veldig tunge løft, farlig smitte og slag eller spark mot magen. Dette er typiske faktorer som man trenger helt fritak fra, og de fleste arbeidsgivere er raske med å legge til rette for andre oppgaver. Men det betinger også at du gir tidlig beskjed om graviditeten.
Andre faktorer er mer diffuse, og til dels ”doseavhengige”, som stress, høyt tempo, manglende pausemuligheter, gående og stående arbeidsstillinger over tid, støy, ugunstige arbeidstidsordninger og lang reisevei.
Gravide reagerer også ganske individuelt på disse. Derfor er det viktig at du sier fra hvordan DU har det, både til jordmor/lege og arbeidsgiver, slik at dere i fellesskap kan finne gode løsninger. Det er lurt å skrive ned i en plan hva dere blir enige om og evaluere, og eventuelt korrigere, denne i løpet av svangerskapet.
I tillegg til konkrete tiltak på arbeidsplassen, kan også omplassering til annet arbeid være et alternativ. Det kan også være en gyllen sjanse til å prøve noe nytt, eller til å kunne dele sin kunnskap med nye kolleger. Men det er viktig at ikke omplasseringen oppleves som en ekstra belastning for den gravide.
SvangerskapspengerDersom du eller fosteret kan bli utsatt for risiko, og det ikke er mulig å tilrettelegge eller omplassere, har du rett til permisjon med lønn. Dette kalles svangerskapspenger. (Les mer om svangerskapspenger hos NAV) De kan også graderes, akkurat som sykepenger, i de tilfellene der arbeidsgiver kan tilrettelegge noe, men ikke alt.
Muligheten til å få svangerskapspenger er ikke godt kjent, og forutsetter at jordmor eller lege har fylt ut skjema om tilretteleggingsbehov, og at arbeidsgiver har krysset av at det ikke, eller bare delvis, er mulig å tilrettelegge/omplassere. Det er NAV som administrerer ordningen, og utbetalingen tilsvarer sykepenger. Det er ingen arbeidsgiverperiode, og feriepengegrunnlaget er det samme som for sykepenger. Og det viktigste av alt: Du bruker ikke opp sykepengerettigheter på forhold som ikke er sykdom.
SykemeldingDet er svært sjelden at gravide er så syke at de trenger full sykemelding. De fleste kan fortsette å jobbe om arbeidstiden og/eller arbeidsmengden reduseres litt og de får anledning til å ta hyppige pauser. Dette kan løses gjennom gradert sykemelding, eller graderte svangerskapspenger. Vanlige sykemeldingsårsaker er kvalme, smerter i rygg og bekken, og søvnproblemer. Gravide kan benytte egenmelding ved kortere fravær.
Det er viktig å skille mellom sykdom og manglende tilrettelegging, slik at man ikke bruker sykepengerettigheter unødig der man har rett til svangerskapspenger.
