Gravide som trenger ekstra støtte og oppfølging i svangerskapet

Alle kan møte på utfordringer i livet

– Alle mennesker har på ett eller annet tidspunkt i livet støtt på utfordringer. Det kan være ting de aller fleste av oss vil oppleve, som å miste noen, ha sykdom i familien eller redsel. Men om det kommer i forbindelse med svangerskap, kan det bli ekstra tøft. Noen kan ha nytte av å dele tanker og opplevelser med helsepersonell, andre har venner de kan støtte seg på, sier Espejord.

Forskergruppen har sett på ulike faktorer som kan gjøre graviditeten ekstra utfordrende. Blant de vanligste er innvandrerbakgrunn, psykiske problemer, lite sosialt nettverk og kvinner som har vært utsatt for omsorgssvikt. Men det handler også om økonomiske utfordringer, unge mødre, enslige mødre, kvinner i voldelige relasjoner og rusproblematikk. Og opplever man flere av disse utfordringene på én gang, kan det naturlig nok bli ekstra vanskelig.

Åpenhet krever tillit

– Det forekommer nesten ikke at gravide forteller om pågående vold i hjemmet. Men noen kvinner som sier at de opplever frykt etter tidligere å ha vært i forhold med vold, sier Espejord.

­– For å åpne opp om vanskelige problemstillinger, kreves tillit. Noen er skadd når det gjelder relasjoner. De er skeptiske, og trenger tid for å kunne stole på noen. Men om de gravide tør å si ifra, finnes det ganske mange hjelpetiltak, sier jordmor Sonja Henriksen Auberg. Hun jobber nå ved Stavanger Universitetssjukehus, men har til sammen 20 års erfaring som kommunejordmor i Sandnes og Bodø.

Ett av hovedfunnene i studien som ble gjennomført var at jordmødre som jobbet i over 80 prosent stilling i kommunen, og som møtte over 100 gravide i året, ble flinkere til å se hvem som kunne trenge ekstra oppfølging. Auberg har selv merket at erfaringen har vært nyttig.
– Jo mer jeg spør, jo mer kommer fram. Jeg har blant annet snakket med kvinner som har blitt slått i oppveksten og vært utsatt for incest, sier Auberg.

Frykt for å bli fratatt barnet

Auberg forstår at mange er redde for at det skal stilles spørsmål ved deres omsorgsevne.
– Vi lever i et prestasjonssamfunn hvor mange ønsker å være flinke. Mange er redde for at deres egen bakgrunn skal skade barna deres, forteller hun.

Og ved rusproblematikk, er det mange som frykter at de ikke skal få beholde barnet etter fødselen.
– Det er ikke noens ønske å ta fra gravide barna deres. Alle vil at mor skal lykkes! Gravide som ønsker å komme ut av et rusmisbruk får ekstremt god hjelp. Jo tidligere en anerkjenner problemet, jo bedre er det for barnet – med mindre fare for skader på barnet og spontanabort. Alle får hjelp av tverrfaglige team når de sliter med rus, sier Auberg.

Hun forteller at dersom det er en far eller partner med i bildet, kan han/hun overta omsorgen og permisjonen.
– Også besteforeldre er en god ressurs. Dersom barnevernet er inne i bildet, er de blitt flinkere til å involvere familie dersom det fungerer bra. De benytter familie og nettverk, sier Auberg.

– For gravide som er innvandrere ser vi ofte at foreninger eller kirker stiller opp, sier Auberg.

Mer åpenhet om psykisk helse

Også psykisk helse har vært tabubelagt. Men Auberg mener det har skjedd en positiv endring de siste årene når det gjelder åpenhet rundt psykisk helse.
– Før var det ofte bare ett ord som gikk igjen – depresjon. Nå er det mye mer nyansert. Folk bruker flere ord enn tidligere for å beskrive hvordan de har det. Vi kan si mye om influensere og deres rolle i samfunnet, men det er mange av dem som står fram med psykiske problemer og historier om en vanskelig oppvekst. Nå sist fortalte Sophie Elise om sitt rusmisbruk. Alt dette kan hjelpe andre til å se at de ikke er alene, og at de kanskje våger å be om hjelp, sier Auberg.

Hun har også inntrykk av at det er mange kommuner som har rustet opp slik at det nå er flere hjelpetiltak tilgjengelig.

Noen med psykiske problemer har også begynt å ta tak i ting før de ble gravide.
– Det er mange med diagnoser, som for eksempel PTSD (posttraumatisk stresslidelse), som allerede er kommet i gang med et behandlingsopplegg. Da er de blitt tryggere på å snakke om sin psykiske helse, sier Espejord.

Noen psykiske utfordringer er ofte lettere å ta opp med helsepersonell enn andre. Espejord sier det er for eksempel ikke virker fullt så skamfullt å snakke om en tidligere dårlig fødselsopplevelse – trolig fordi det er en veldig konkret hendelse.
– Men de kan likevel trenge å bearbeide følelsene. Noen er så engstelige at de ikke klarer å glede seg over svangerskapet. Det er som det står en murvegg mellom dem og barnet – de vil ikke forholde seg til at barnet må fødes. Men etter hvert som terminen nærmer seg, forstår de at dette er noe de må gjennom. Mange kan ha veldig god hjelp av å gå til samtalepoliklinikk, sier Espejord.

Graviditeten er en modningsprosess

Selv om det kan være utfordrende, gir månedene svangerskapet varer den gravide tid til å forberede seg.
– Mange gravide er gjennom en voldsom modningsprosess, og denne fortsetter ofte etter fødselen. For mange er det en bratt læringskurve – i riktig retning, sier Espejord.

Ulike mulige hjelpetiltak

Det finnes flere ulike tiltak som kan gi deg ekstra støtte og oppfølging i svangerskapet og tiden etter fødsel. Ifølge Espejord er det enkleste, og kanskje mest brukte tilbudet, hyppigere kontroller, og at den gravide kan settes tidlig i kontakt med den helsesykepleieren som skal følge familien etter fødselen – allerede i svangerskapet.

Tilbudet kan variere fra sted til sted, men her er noen eksempler på ulike hjelpetilbud til gravide og nybakte mødre.

Hyppigere kontroller:
I den nasjonale retningslinjen for svangerskapsomsorgen er det en sterk anbefaling at alle gravide bør få tilbud om et basisprogram med ni konsultasjoner, inkludert fosterdiagnostikk. Ved behov kan du få tilbud om hyppigere kontroller. Du kan også be om dette selv.

Trekantsamtaler:
Samtale mellom gravid, jordmor og psykiatrisk sykepleier.

Lærings- og mestringssenter:
I helseforetakene i hele landet finnes det lærings- og mestringssentre som er knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten. Jordmor/fastlege kan si mer om hva som tilbys der du bor.

Samtalepoliklinikk:
Flere helseforetak har samtalepoliklinikker hvor du kan ha fødselsforberedende samtaler for å få hjelp med fødselsangst og legge til rette for en best mulig fødselsopplevelse. Du trenger henvisning fra jordmor, fastlege eller andre (for eksempel psykolog).

Rask psykisk helsehjelp:
Et lett tilgjengelig kommunalt tilbud til personer over 16 år, med angstlidelser, depresjon eller søvnproblemer. Hjelpen er basert på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp.

Tverrfaglige team:
Det går an å få hjelp av tverrfaglige team, hvor flere typer fagfolk samarbeider. Det kan for eksempel være jordmor, fastlege og helsesykepleier. Det kan også være aktuelt med fagfolk fra for eksempel rusomsorg, barnevern eller NAV.

Fødebrev:
I forkant av fødselen går det an å skrive et fødebrev hvor du forteller litt om deg selv og dine ønsker i forhold til fødselen. Her går det for eksempel an å si ifra om det er noe du er engstelig for, tidligere fødselserfaring, hvordan du kan tenke deg å jobbe deg gjennom fødselen og hva som kan hjelpe deg til å få en best mulig fødselsopplevelse. En fødsel er ikke forutsigbar, så du må være åpen for at ting ikke alltid går som planlagt. Men du gir jordmor en mulighet til å bli litt bedre kjent med deg.

Sammen på vei (tidligere «Familie for første gang»):
Frivillig oppfølgingsprogram som retter seg mot førstegangsgravide som opplever sammensatte utfordringer. Det kan være en vanskelig oppvekst, psykiske vansker eller lite nettverk. En familiesykepleier hjelper til med å håndtere graviditeten, forberede det nye livet som mor og å fremme barnets utvikling

Barselgrupper:
Barselgrupper er et nettverkskapende tilbud til nybakte foreldre. I regi av helsestasjonene vil du få tilbud om å være med i en gruppe bestående av andre nybakte mødre som har født omtrent samtidig med deg. Det er temamøter, og mange får også et nettverk etter at møtene er over.

Noen steder kan det hende at det er et tilbud om egne barselgrupper for unge mødre.

Flerkulturell doula:
Norske Kvinners Sanitetsforening startet et prosjekt med flerkulturell doula. Dette er en
støtteperson under graviditet, fødsel og etter at babyen er født.
– Støttepersonen snakker norsk, sitt eget morsmål og eventuelt andre språk
– Doulaen har selv født barn og kjenner det norske helsesystemet
– Man treffes 1-2 ganger før fødsel, doulaen er med på fødsel og besøker familien 1-2 ganger etter fødsel.
– Doulaen er ikke tolk, men en emosjonell og praktisk støtte
Kilde: Sykepleien

Mamma Mia:
Forskningsbasert selvhjelpsprogram som fremmer trivsel og helse for mor, barn og partner i tiden før og etter fødsel. Finnes som app. Du melder deg på ved å laste ned programmet i App-store eller Google-Play. Mamma Mia er utviklet av Changetech i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Foreldreveiledning, for eksempel Marte Meo-metoden:
En foreldreveiledningsmetode som i hovedsak har vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til selvhjelp. Man blir filmet mens man samhandler med barnet, og får tilbakemeldinger på det som er positivt for å forsterke dette.

Stiftelsen Alternativ til vold:
Tilbyr behandling til alle medlemmer av familien; både utøvere av vold, voldsutsatte voksne og barn, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer.

Sinnemestringskurs, Familievernkontor/Bufdir:
Flere aktører, deriblant Bufdir, tilbyr sinnemestringskurs for menn.

Familievernkontor:
Åpent og tilgjengelig for alle. Du kan ringe og få råd og veiledning eller timeavtale. Tilbyr samtaler på kontoret, telefon og Teams. Ta kontakt for å avtale time. Gratis tilbud, og de har taushetsplikt.

Familiehus og familiesenter:
Flere kommuner har familiehus og/eller familiesenter som gir hjelp og veiledning til familier med spesielle behov.

Blå Kors kompasset:
Gir gratis terapi og veiledning. Kan for eksempel være til gravide som har vokst opp med foreldre som ruser seg og trenger hjelp til grensesetting. Kan eksempelvis være å lære å si nei til foreldre som maser om penger eller er berusede barnevakter.

Ambulant akutteam:
Tilbyr hjelp til deg som er i en vanskelig situasjon eller akutt krise. Det kan for eksempel dreie seg om livskriser, angst, depresjon, søvnløshet, forvirring/psykose og selvmordstanker. Du trenger ikke henvisning fra fastlege for å ta kontakt.

Distriktpsykiatrisk senter (DPS):
Dette er en del av spesialisthelsetjenesten, og krever henvisning. En faglig selvstendig enhet med ansvar for det allmenne psykiske helsevernet. DPS består av ulike typer tilbud og tjenester: dag-, døgn-, polikliniske og ambulante tjenester.

Utdeling av mat:
God og riktig ernæring er viktig for å sikre fosteret normal vekst. Men for noen er økonomi er stort problem, og det er også gravide som lever i fattigdom. Alt etter hvor du bor, kan det være ulike steder som deler ut mat. Eksempler på dette er Frelsesarmeen, Matsentralen, Fattighuset.