I disse dager skulle Linn vært nybakt mamma til en liten jente. Slik ble det ikke. I mai i år ble bittelille Andrea ble født, i uke 23. Hun døde få timer etter fødselen.
I dag mener Linn den premature fødselen kunne vært unngått hvis hun hadde blitt behandlet annerledes av fastlegen.
– Det begynte med at jeg hadde urinveisinfeksjon i mars. Infeksjonen spredde seg fort til nyrebekkenbetennelse, noe jeg har vært mye plaget med tidligere. Jeg var kjempedårlig i flere uker, og gikk til lege hver dag. Hun ga meg nye runder med penicillin, men fortalte gang på gang at barnet i magen hadde det bra, sier Linn.
Linn hadde dårlig erfaring med penicillintabletter, som var det hun fikk resept på hos legen.
– Jeg hadde vært innlagt på sykehus for nyrebekkenbetennelse 4-5 ganger før, da penicillin ikke hadde virket. Dette visste legene da, men valgte fortsatt å sende meg hjem.
Ble ikke innlagt
Ukene gikk, og Linn ble ikke bedre. Hun var fortvilt over mangelen på respons fra fastlege og legevakt, men ble gjentatte ganger fortalt at hun ikke trengte å bekymre seg for den lille i magen.
– Jeg hadde ubeskrivelig vondt. Jeg var hos legen nesten daglig og skrek i smerter. Hos legevakten ville de ikke ta imot meg. Jeg vet fremdeles ikke hvorfor jeg ikke ble innlagt når de visste at jeg har blitt det før. Man føler seg så ufattelig hjelpesløs når de som faktisk kan hjelpe en, ikke gjør noe.
Et verdig farvel
– Det viste seg at jeg hadde full åpning, og at babyen lå med føttene ned. Fødselen ble hastekeisersnitt, med lengdesnitt i livmoren. Jeg ble lagt i narkose, og samboeren min måtte holde nøddåp rett etter fødselen. Legene ville ikke redde henne når hun var så liten, så Andrea pustet av seg selv i 2–3 timer før hun sovnet inn.Linn ble syk i uke 18 i svangerskapet. I uke 23 fikk hun voldsomme og smertefulle rier, og ble kjørt i ambulanse til St Olavs hospital i Trondheim, hvor samboerparet da bodde.
– Etter fødselen fikk vi ha Andrea på rommet så vi fikk sagt ordentlig farvel, og vi fikk et utrolig fint hefte med fotavtrykk og håndavtrykk på med bilder av henne. Jordmødrene på fødeavdelingen på St. Olavs var utrolig flink, og endelig følte jeg at noen hørte på meg og tok vare på meg.
– Vi ble fortalt at kroppens måte å beskytte barnet på er å føde det. Så det vil si at hadde jeg vært innlagt når jeg først ringte lege og sa hvor syk jeg var så hadde ikke dette skjedd, og da hadde vi fortsatt hatt Andrea hos oss …Kan aldri føde normalt
Da Linn og samboeren snakket med barnelege i ettertid, fikk de beskjed om at Andrea var helt perfekt da hun ble født, og at den eneste årsaken til at fødselen startet sannsynligvis var infeksjonen.
– Ingen fortalte meg at infeksjon kunne starte en fødsel, og legen min sa at infeksjonen bare gikk ut over meg selv, og ikke over barnet. Men barnelegen på sykehuset fortalte meg at det vanligste årsaken til tidlige fødsler var infeksjon. I følge ham var dette fordi urinveiene var irritert, og de ligger helt inntil livmor, og da irriterte de også livmoren sånn at den automatisk begynte med rier. Dette syntes jeg da hørtes ganske logisk ut, så hvorfor var det ingen andre som var oppmerksomme på dette?
– Fortvilet over behandlingen
I ettertid har Linn fått beskjed fra lege om at hun ikke kan føde normalt eller ha rier i fremtiden på grunn av lengdesnittet. Hun er i dag fortvilet over behandlingen hun opplevde, både mens hun var syk og etter fødselen.
– Både fastlegen min og legekontoret har i ettertid påtatt seg mye skyld, men jeg har ikke fått noe godt svar på hvorfor jeg aldri ble innlagt når jeg alltid har blitt det før. De har bare sagt til meg at de trodde jeg kom til å bli bra igjen snart. Jeg fikk aldri noen henvisning til lege på sykehuset eller til fødeavdelingen. Jordmor sa riktignok at jeg skulle ha vært innlagt, og hvis ikke legene gjorde det innen noen dager, ville hun gjøre det. Men da var det dessverre for sent.
– Har du fått hjelp eller oppfølging fra helsepersonell i ettertid?
– Vi har ikke fått noen oppfølging eller kontakt med noen. Det eneste vi vet, er at hvis jeg blir gravid igjen skal alle kontroller foregå på sykehus, og jeg skal få ekstra ultralyder. Jeg fikk beskjed fra legen min at hvis vi ville ha psykolog måtte vi vente i 6 måneder. Jeg sa da nei takk til tilbudet for jeg syntes det var idiotisk å måtte vente så lenge. Så egentlig har ikke vi fått noen hjelp til å takle sorgen.
Neste kapittel
Linn og samboeren Marius har nå flyttet tilbake til Røros. De er så smått i gang med å tenke på flere barn.
– Det er utrolig vanskelig, for «ventetiden» er så tung. Vi vet at ingen kan erstatte Andrea, men vi føler hun er med oss i hverdagen. Nå for tiden begynner det å bli vanskelig å se babyer, møte gravide, eller høre folk snakke om svangerskap.
De har nå vært i kontakt med advokat og sendt klage på saken til Helsetilsynet.
– Vi har et håp om at klagen til Helsetilsynet får konsekvenser, slik at dette aldri skjer med noen andre, sier Linn.
Lege: – Infeksjoner hos gravide skal tas på alvor
– Det er viktig at gravide får behandling for urinveisinfeksjoner, sier konstituert overlege Elisabeth Berge Nilsen ved Stavanger universitetssjukehus.
– Urinveisinfeksjoner (UVI) er svært vanlige i svangerskapet, og gravide kan ha UVI uten å merke det. Dette er en av grunnene til at gravide tar urinprøver relativt hyppig, sier konstituert overlege Elisabeth Berge Nilsen ved Kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus.Merknad: Hun uttaler seg på generelt grunnlag, og har ingenting med Linns sak å gjøre.
– Rundt 1/3 av alle gravide har en bakterie som gjør at en urinveisinfeksjon kan øke risikoen for prematur fødsel. Det betyr ikke at UVI er farlig for alle disse, men det er derfor svært viktig å gi behandling for infeksjonen og kontrollere at behandlingen fungerer.
