Blodtrykk og graviditet – derfor er det viktig å følge med

Tegn og tiltak ved lavt blodtrykk

Typiske tegn ved lavt blodtrykk, hypotensjon, er at man føler seg svimmel – og at man kan føle at man vil besvime.
– Noen kjenner at det svartner for dem. De kan også kjenne på hjertebank. Dette er kroppens måte å kompensere for det lave blodtrykket på. Noen kan føle seg både uvel og trøtte, sier Toft.

Lavt blodtrykk er vanligvis ikke farlig. Dersom man plages, sier Toft at man selv kan gjøre noen grep.
– Vær bevisst når du reiser deg, og ikke reis deg for fort opp. Om nødvendig kan du støtte deg i noe på vei opp. Pass også på å drikke nok vann. Vær ekstra flink med dette når det er sommer og varmt, og hvis du blir stående lenge, råder Toft.

Støttestrømper, altså kompresjonsstrømper, kan også virke forebyggende.
– Strømpene hjelper med tilbakestrømmingen av blod til hjertet, og forebygger og reduserer hovne, slitne og trette ben. Støttestrømper kan også forebygge åreknuter, så det kan hjelpe mot flere ting samtidig, sier Toft. Lurer du på hvilke strømper du bør velge, sier Toft man godt kan velge støttestrømper som går til knærne.

Kronisk høyt blodtrykk

Dersom man har kjent høyt blodtrykk før svangerskapet, eller har vedvarende blodtrykk på 140/90 eller mer før 20. svangerskapsuke, kalles dette kronisk høyt blodtrykk – kronisk hypertensjon.

– Dersom man har kjent høyt blodtrykk før svangerskapet, bør man snakke med fastlege og planlegge graviditeten. Dette er fordi det kan være nødvendig å skifte til en type blodtrykksmedisin som lar seg kombinere med å være gravid. Bivirkningene av noen typer blodtrykksmedisin kan nemlig være misdannelser hos fosteret, og det vil man unngå, sier Toft.

Hun forteller at det er en del kvinner som går på blodtrykksmedisiner allerede før de blir gravide.
– Generelt er den gravide populasjonen i dag eldre enn før, og man får også færre barn. I tillegg er det mye større forekomst av overvekt og fedme, og med det følger ofte også høyere forekomst av høyt blodtrykk, forklarer hun.

Ifølge Norsk gynekologisk forening har 7 til 10 prosent av alle gravide i Norge svangerskapskomplikasjoner knyttet til høyt blodtrykk.
– Det er mange – nesten 1 av 10. Det er derfor viktig at vi har mer fokus på hvordan vi kan få sunne svangerskap, sier Toft.

Svangerskapshypertensjon

Hos noen oppstår høyt blodtrykk etter 20. svangerskapsuke. Det vil si at blodtrykket måles til 140/90 eller mer. Når en har dette, uten å ha andre tegn på svangerskapsforgiftning (se avsnittet under), kalles det svangerskapshypertensjon. Ifølge Norsk gynekologisk forening vil opptil 25 prosent av disse etter hvert utvikle svangerskapsforgiftning (preeklampsi).

Svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er en morkakesykdom, og kan ubehandlet få alvorlige følger for både mor og barn. Det er derfor viktig å måle blodtrykket underveis i svangerskapet. På alle svangerskapskontroller sjekker man også for proteiner i urinen.
– Proteiner i urinen (proteinuri) betyr at det skilles ut mer proteiner fra nyrene enn det som er normalt. Man sjekker urinprøven med en urinstix, og kan få ulike utslag: 0, spor av proteiner, 1+, 2+ eller 3+. Spor av proteiner bryr vi oss ikke om. Men dersom man har 1+ sammen med høyt blodtrykk ved minimum to målinger, er det svangerskapsforgiftning. Har man 2+, betyr det i våre retningslinjer innleggelse på sykehus, sier Toft.

Før var det kombinasjonen av nyoppstått proteiner i urinen og nyoppstått høyt blodtrykk som ga diagnosen svangerskapsforgiftning.
– Nå trenger ikke lenger den gravide ha proteiner i urinen for å få diagnosen. Det er nok at kvinnen har nyoppstått høyt blodtrykk i kombinasjonen med minst ett annet nyoppstått tegn på svangerskapsforgiftning. Det kan for eksempel være utslag på kreatinin, som betyr påvirkning av nyrer, det kan være påvirkning av lever, kraftig hodepine eller veksthemming hos fosteret, sier Toft.

Oppfølging av spesialisthelsetjenesten

Dersom det er tegn på svangerskapsforgiftning, vil den gravide bli vurdert av spesialisthelsetjenesten – som regel på sykehuset.
– En vil da igjen sjekke blodtrykket og ta en generell undersøkelse, både av mor og foster. Man undersøker blant annet fosterets vekst, fostervann, blodgjennomstrømming i morkaken og tar CTG. Hos mor vil en også ta blodprøver som blant annet kan avdekke affeksjon av nyrer og lever, forteller Toft.

Hun sier at mor også må ta en såkalt PKR-prøve (Protein-Kreatinin-Ratio-prøve) av morgenurin.
– Dette er en urinprøve som ser på nivåene av protein i urinen, og den er mer nøye enn en urinstix. Kreatinin er et vanlig mål på nyrefunksjon, sier Toft.

Ved svangerskapsforgiftning anbefales blodtrykksbehandling ved blodtrykk på 150/100 eller høyere for å unngå komplikasjoner hos mor, som hjerneblødning, hypertensiv hjernepåvirkning og kramper. Ifølge Veileder for fødselshjelp er ikke målet et normalisert blodtrykk, men verdier under 150/80-100. Høyt systolisk trykk (det første tallet i blodtrykksmålingen) øker risikoen for hjerneblødning.

For å finne ut hvilke medisiner man bør ha, og komme fram til riktig dose, sier Toft at den gravide som regel blir innlagt på sykehus.
– Kun i noen få tilfeller blir behandling satt i gang av fastlege i samråd med spesialisthelsetjenesten. Dette kan for eksempel være dersom den gravide har hatt den samme problematikken tidligere, sier Toft.

Sette i gang fødselen eller ikke?

Svangerskapsforgiftning går ikke over før barnet er født. Svangerskapsforgiftning er en morkakesykdom, og morkaken må derfor ut av kvinnens kropp før symptomene kan ta slutt. Det kan i noen tilfeller derfor være en løpende vurdering om kvinnen skal fortsette med symptombehandling eller om barnet skal forløses.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet om svangerskapsforgiftning, men man tenker at den syke morkaken sender ut stoffer som påvirker mors blodårer. Noen ganger ser vi av fosteret ikke vokser som det skal, men ikke alltid. Hvor alvorlig svangerskapsforgiftningen er både for mor og foster, kan altså være avgjørende for om man må bli igangsatt eller ta keisersnitt. Som regel velger vi igangsetting, og vi ser faktisk ofte at kvinner med svangerskapsforgiftning er lettere å få i gang, selv om man er før termin. Men så må man også tenke på prematuritet, det er en balanse, for man ønsker ikke at barnet skal komme til verden altfor tidlig. Det er også blitt strengere retningslinjer, slik at ingen med svangerskapsforgiftning får gå helt fram til termin, sier Toft.

Ifølge Veileder for fødselshjelp settes fødselen i gang fra uke 37 når man har svangerskapsforgiftning. Det er også anbefalt å diskutere fordeler og ulemper av forløsning også mellom uke 34 og 37 med kvinnen.

Oppfølging etter svangerskapet

Noen må fortsette med medisiner også etter fødselen. Det er også en økt risiko for hjerte- og karsykdom i framtiden.
– Så dersom man har hatt høyt blodtrykk, er det viktig at kvinnen følges opp av lege etterpå, at hun går ned i vekt etter fødselen og spiser sunt, sier Toft.

I Veileder for fødselshjelp foreslås kartlegging av totalrisiko for hjerte- og karsykdom ved 3-12 måneder etter fødselen, og deretter kontroll hvert femte år fram til 50 års alder.
– Siden det kan være vanskelig å huske når man skal ha kontroller, kan man for eksempel gjøre dette på samme tid som man tar livmorhalsprøve, sier Toft.

Det anbefales at kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har lavere blodtrykk etter fødsel enn de hadde i svangerskapet, at målene for eksempel kan være på 130-140/80-90.

Viktig med forebygging

For å unngå at mange får problematikk knyttet til blodtrykk når de er gravide, påpeker Toft hvor viktig det er med forebygging.
– Man bør holde seg sunn, frisk og slank før man får barn. Og vet man at man trenger behandling mens man er gravid, er det flott å optimalisere den på forhånd. Det er jo også anbefalinger om hvor mye man bør gå opp i vekt i løpet av et svangerskap, alt etter hvor mye man veier på forhånd. Kanskje kan man klare å gå ned i vekt før man blir gravid, eller legge på seg 10 kilo i stedet for 20 mens man er gravid. Det er en totalpakke, og alle monner drar, sier Toft.

Kilder:
Overlege, PhD, Johanne Holm Toft, Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus
Norsk gynekologisk forening: Veileder for fødselshjelp
nhi.no (Norsk helseinformatikk)