Lakris (extractum glycyrrhiza) er et svart eller brunt, spiselig stoff som trekkes ut av roten av lakrisplanten. Lakris blir brukt som smaksstoff, særlig i søtsaker, men også i for eksempel snus, og ifølge Felleskatalogen som slimløsende substans i naturlegemidler. Lakris har også blitt brukt i folkemedisinen, og kan virke mildt avførende.
Kilde: Wikipedia
I Finland har det tidligere vært rådet at gravide ikke bør spise mer enn 50 gram lakris per dag. Men nå frarådes det å spise noe mens man er gravid. Årsaken er at lakris kan påvirke barnets intelligens og konsentrasjonsevne.
Det er innholdskomponenten glycyrrhizinic acid som skal være potensielt skadelig for fostre.
- Her kan du lese om retningslinjene på finske myndigheters nettsider (Obs! Innholdet er på finsk)
Tidligere ble finske gravide rådet til å begrense inntaket av lakris på grunn av faren for økt blodtrykk og hevelser i kroppen. Nå viser en ny studie at svangerskapslengden og barnet intelligens og evne til å konsentrere seg også kan påvirkes når mor spiser lakris i svangerskapet.
Endringene i anbefalingene er ganske små, selv om lakris nå frarådes. Vi presiserer at i små doser, for eksempel i lakrisiskrem eller et par godteribiter så er ikke lakrisen skadelig, sier Eero Kajantie, barnelege ved National Institute for Health and Welfare, Chronic Disease Preventuion Unit i Helsinki i Finland.
Lakris stresser fosteret
Han er blant dem som står bak anebfalingene til gravide, og forteller at dyreforsøk har vist at glycyrrhizin i lakris kan være skadelig for fostre i store mengder.
– Glycyrrhizin kan ødelegge beskyttelsen i morkaken som gjør at større mengder stresshormoner ikke når fosteret. Små mengder av dette stresshormonet er nødvendig i fosterets utvikling, mens større mengder kan være skadelig, sier Kajantie.
Videre har studier undersøkt barn av mødre som spiste mye lakris i svangerskapet, og sammenlignet med barn av mødre som ikke spiste lakris, eller bare i små mengder.
– Barn av lakrisspisende mødre ble født noe tidligere enn andre, i snitt 2-3 dager, men risikoen for prematur fødsel var også økt. Etter hvert som barna vokste opp, fikk de dårligere resultater på intelligenstester, og økt risiko for symptomer på ADHD, sier han.
Usikkert hvor mye lakris som skal til før det blir farlig
– Studien gir ikke noe entydig svar på at lakrisen er årsak til disse funnene. Derfor har vi vurdert anbefalingen til gravide veldig nøye. Men, vi har gått ut fra et føre-var prinsipp – er det grunn til å tro at noe kan være skadelig, anbefaler vi å unngå det. Det er ikke noe forskning som kan si noe om hvor store mengder som er trygge, men studiene tyder på at jo mer lakris man spiser, jo større er risikoen for fosteret, sier Kajantie.
Han understreker at risikoen er liten for hver enkelt gravid og hennes foster, men at det kan gi utslag på befolkningsnivå.
– Gravide som har spist lakris trenger ikke å bekymre seg. Lakrisens påvirkning på fosteret er liten, og det er mange andre faktorer som har mer å si, sier han.
Han synes likevel forskningen er så tydelig at det var nødvendig å skjerpe anbefalingene til gravide. De finske retningslinjene ble publisert i 2004, og oppdatert nå i 2016 basert på ny forskning.
Gravide som spiser lakris vil få i seg glykhyrrizinsyre, som kan ha negative helseeffekter for fostre og langtidseffekter for barnet. Datagrunnlaget er for usikkert til å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise. Mattilsynet opprettholder derfor advarselen om at gravide ikke bør spise mye lakris under svangerskapet.
Kilde: Mattilsynet
