To scenarioer kvinner med psykisk sykdom
Hun forklarer at det er to hovedscenarioer med kvinner med psykisk sykdom:1. De som har stått lenge på og er velregulert på medisiner når de blir gravide.2. De som opplever psykisk sykdom for første gang i svangerskapet, og har ikke brukt medisiner før.
– I førstnevnte scenario vil man ofte fortsette med det som man er trygg på virker godt for kvinnen, selv om det kanskje er noe dårligere dokumentasjonsgrunnlag ved bruk i svangerskapet. Det er lite vits i å bytte over til noe som ikke fungerer for henne. Sistnevnte er en noe annerledes problemstilling. Da velges legemidlene i større grad ut i både effekt og dokumentasjonsgrunnlaget i svangerskapet, sier Nordeng.
Begrens avhengighetsskapende midler
Noen medisiner bør ikke brukes over lengre tid – såkalte benzodiazepiner. Denne kategorien medisiner omfatter angstdempende midler og sovemedisiner. Men Nordeng påpeker at dette er en anbefaling som er lik både for gravide og befolkningen generelt.
– I enkelte tilfeller kan det være nødvendig, også å bruke slike medisiner, men da skal det alltid skje i samråd med lege. Det er heller ikke så uvanlig at kvinnen, først etter at hun har brukt slike medisiner, oppdager at hun er gravid. Da kan hun beroliges av at det ikke foreligger grunnlag for å si at denne typen medisiner gir økt risiko for fosterskade. Grunnen til at de ikke skal brukes annet enn sporadisk, er at de er avhengighetsskapende. Vi har fått spørsmål fra gravide om en halv valium før hun visste hun var gravid er abortgrunnlag. Det er det over hodet ikke. Men vi vil ikke at gravide skal ha en stor pakke valium hjemme som de bruker til selvmedisinering, sier Nordeng.
Kan medisiner forårsake misdannelser?
Det har vært antydet at gravide ikke bør bruke de antidepressive medisinene Seroxat og Fluoxetin, fordi det kanskje øker risiko for hjertemisdannelser hos fosteret.– Men dette har vært såkalte observasjonelle studier, der det ikke er tilfeldig hvem som har fått medisin i svangerskapet. Det kan være mange bakenforliggende årsaker som forskerne ikke har greid å ta hensyn til å studiene, for eksempel arvelige forhold, bruk av alkohol, alvorlighetsgrad av den underliggende sykdommen, annen tilleggsskydom etc. Enkelte nyere studier tyder på at det kan være forskjellig genetisk sårbarhet som gir økt risiko for hjertemisdannelser når mor går på antidepressiver i svangerskapet. Så vi må ta forbehold når vi ser på tidligere studier som har funnet signal om hjertemisdannelser. Det kan være forårsaket av så mange andre ting, som for eksempel genetikk, sier Nordeng.
Nordeng sier at leger i Norge er svært restriktive med psykofarmaka (legemidler som brukes i behandling mot psykiske lidelser).– Mitt inntrykk er at når antidepressiva først skrives ut, er det nok med veldig god grunn, sier Nordeng.
Men hun erfarer at veldig mange gravide er livredde.– Ofte fokuserer de veldig mye på medisinbruken, men ikke på alle de andre risikofaktorene. Det er ikke riktig at misdannelser først og fremst skyldes medisinbruk. Langt under én prosent av alle misdannelser hos nyfødte i Norge kommer som følge av medisinbruk. Så mye som 70-80 prosent av misdannelsene vet vi ikke hvorfor skjer, sier Nordeng.
Hun sier at man aldri kan garantere at barn fødes friske.– Det vil alltid være en liten risiko for at et barn blir født med misdannelser, det skjer med tre til fire prosent av nyfødte i Norge, sier Nordeng.
Én godt kjent fosterskadelig medisin
Én medisin som ikke skal skrives ut til kvinner i fertil alder fordi den er fosterskadelig, er valproat. Valproat brukes av personer som har epilepsi og bipolare lidelser.
– For å hindre at noen blir gravide mens de bruker denne medisinen er det strenge regler. Blant annet må kvinnen avgi en negativ graviditetstest for i det hele tatt å kunne begynne på medisinen. Valproat er kontraindisert ved graviditet – det vil si forbudt, sier Nordeng.
– Men hva hvis det skjer et uhell, og noen blir gravide mens de går på Valproat?– Da må en være åpen på at det er 30-40 prosent risiko for at barnet kan ta skade av det. Det er nettopp derfor en gjør alt som kan gjøres for at det ikke skal skje. Jeg har jobbet med medisiner til gravide i over ti år, og har bare opplevd det én gang. Etter at det strenge systemet ble innført, så har det fungert, sier Nordeng.
Hun forteller at det på verdensbasis har vært mange barn som har blitt skadet på grunn av Valproat.– Det finnes noen få unntak for bruk blant kvinner i fertil alder. Det gjelder ved sjeldne typer epilepsi hvor dette legemiddelet er det eneste som fungerer. Men da må kvinnen bruke prevensjon, sier Nordeng.
Hva med å slutte med medisiner i svangerskapet?
Noreng sier vi kan ta et eksempel med en kvinne som har depresjoner og går på antidepressiver. Kvinnen har brukt det i flere år, og har i flere år fungert fint.
– Da kan det hende at hun i samråd med lege vil prøve en lavere dose eller slutte med medisinene. Ingen slike legemidler er laget for at en skal gå på dem resten av livet, sier hun.
Nordeng sier det er en fordel hvis en bruker tid til å planlegge, har god dialog med kvinnen og kommer fram til beslutninger som trygger kvinnen.– Kvinnen har rett til medbestemmelse. Det kan være kjempekompliserte samtaler, og mange trenger tid til å tenke seg om. Men det er viktig med full åpenhet om hvilke følger det kan ha om hun slutter eller fortsetter med medisiner, sier hun.
Slutt aldri brått med medisiner
Det er viktig at du aldri slutter på medisiner uten å snakke med lege. Akkurat som i befolkningen generelt, er også rådet til gravide at de aldri skal slutte brått med medisiner mot psykisk sykdom. Faren er da at man kan få tilbakefall, og en kan også oppleve seponeringssymptomer (seponere betyr å slutte med medisiner). Symptomene er vanligvis forbigående, men kan være svært ubehagelige. Symptomene kan for eksempel være hodepine, søvnvansker, irritabilitet, mareritt, nummenhet, uro, gråteepisoder, skjelving og svetting.
Medisiner er som regel ingen hindring for graviditet
Det er ifølge Nordeng ingen grunn til at en ikke kan bli gravid selv om en har psykisk sykdom og bruker medisiner.
– Men et godt råd er at en er i en god periode av livet når en skal bli mor. Har en kvinne for eksempel en bipolar sykdom, er det å være i en manisk periode ikke det beste utgangspunktet for å planlegge å bli foreldre. Ønsket om å bli mamma skal tas på alvor, men en må legge forholdene til rette. Gjør en det, er alle forutsetningene til stede for at det skal gå bra, sier Nordeng.
Nytter ikke med bare medisiner
Men det er ikke slik at man begynner med legemidler som første trinn i behandling.– Det er en trapp hvor man prøver ikke-medikamentell behandling, for eksempel kognitiv terapi, samtaleterapi, familieterapi og lignende. Først lenger oppe i «behandlingstrappen» er det aktuelt å begynne på medisiner. Men man går ikke kun på medisiner, det vil alltid være en kombinasjon av legemidler og annen terapi, sier Nordeng.
Hva med barnet etter fødselen?
– Dersom mor har tatt store doser av opioider tett opp mot fødsel (for eksempel morfin, kodein, metadon), kan barnet få pusteproblemer etter fødselen. Noen legemidler kan gi abstinenssymptomer hos nyfødte, men dette er hovedsakelig snakk om legemidler som brukes i behandling av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) slik som metadon. Her har opp til 80 prosent av de nyfødte abstinenssymtomer, sier Nordeng.
Dersom mor bruker antidepressiver tett opp mot fødselen, kan to-tre av ti nyfødte ha noe pusteproblemer, og det kan ta lengre tid å få i gang ammingen. Dette er som regel milde og forbigående symptomer. Det er viktig at mor og barn får den støtte og oppfølging de trenger, sier Nordeng.
Ifølge Nordeng viser studier på langtidseffekter av antidepressiva i svangerskapet noe motstridende resultater. De mest solide studiene tyder ikke på at medisinene i seg selv gir økt risiko for adferdsforstyrrelser eller andre utviklingsforstyrrelser, men peker heller på andre risikofaktorer knyttet til sykdom, arv og miljø.
Kilder:Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i OsloStatens Legemiddelverk: Valproat til jenter og risiko ved bruk under graviditetNHI (Norsk Helseinformatikk): Benzodiazepiner Store norske leksikon: Muse, Nimo Ali. (2018, 19. februar). Seponeringssyndrom. Hentet 10. februar 2020 fra https://sml.snl.no/seponeringssyndrom
