Endelig!
I januar 2011 fikk hun henvisning til videre utredning ved Rikshospitalet. Både hun og mannen ble undersøkt og på sensommeren var det klart for en ny runde – med en sterkere kur denne gang.
– Jeg fikk Provera, så Pergo, så Menopur og til slutt en eggløsningssprøyte. Det var heftig. Jeg hadde få bivirkninger, men da jeg endelig fikk eggløsning så kjente jeg godt at kroppen jobbet med det. Det var en deilig følelse. Da satt den, forteller Mariann.
Spiren ble til ved inseminasjon på Rikshospitalet ved den første eggløsningen Mariann hadde hatt siden de begynte å prøve.
 |
| Lykkelig nybakt familie. Foto: Privat |
– Vi var ganske heldige at den satt på første sjanse, sier hun.
Mariann trivdes med å være gravid, og 13. mai i år kom vesle Theodor til verden. Med tid og stunder skal han også bli storebror håper Mariann, men det prosjektet må vente en stund ennå.
– Jeg vet ikke om jeg fortsatt har PCO. Vi kommer til å prøve naturlig først, men om det ikke går, gjør vi det samme om igjen. Vi fikk beskjed om at vi kunne prøve inseminasjon slik som sist tre ganger til før det eventuelt blir prøverør, avslutter Mariann.
Gynekologen forklarer
Gynekolog Rune M. Braut i Sandnes kjenner ikke til Marianns historikk, men forklarer om bruk av hormoner for å bli gravid.
– Det er oftest kvinne med uregelmessig menstruasjon, og uregelmessig eller sjelden eggløsning som blir stimulert med hormoner. Ofte er det snakk om kvinner med PCOS (Polycystisk ovariesyndrom), sier Braut.
Les også: Hva er symptomer og kjennetegn på PCOS?
Ved utredning hos gynekolog er kartlegging av syklusen noe av det første som skjer.
– Hvis kvinnene forteller om uregelmessig syklus og at de ikke finner positiv eggløsningstest, tenker vi ofte at hormonstimulering kan være løsningen, sier han.
Kvinner med regelmessig menstruasjon har sjelden problemer med eggløsningen, og vil dermed heller ikke ha nytte av hormonstimulering.
– Da er årsaken til ufrivillig barnløshet som regel ikke hormonell. Kanskje er det sædkvaliteten eller et egglederproblem som er forklaringen, sier Braut.
Les også: Utredning og hva så?
Pergotime
Det vanligste hormonet som brukes heter klomifen og det vanligste produktnavnet her i Norge, er Pergotime.
– Kvinnene tar klomifen i fem dager tidlig i syklusen for å modne eggene. Det er en enkel og kortvarig behandling som kan gjentas tre til seks ganger. Sjansen for å bli gravide er rundt 20 prosent hver gang, forklarer han.
Sjansen for å bli gravid med tvillinger og trillinger er økt ved bruk av Pergotime.
– Sjansen for tvillinger øker fra én av 100 til én av 10. Og sjansen for trillinger øker fra én av 6000 til én av 600, sier Braut.
Hvor tett kvinner på Pergotime skal følges opp, diskuteres blant gynekologer.
– Noen følger opp med ultralyd for å sjekke hvor mange egg som modnes. Er det for mange, avbryter man forsøket. Men det er sjelden, og risikoen for å bli gravid med trillinger er fortsatt så liten at mange ikke mener det er noen vits i å kontrollere alle, sier han.
Metformin
I noen tilfeller får også kvinnene medikamentet Metformin. Det er en medisin som egentlig brukes ved diabetes type II. Det er nemlig en sammenheng mellom PCOS og diabetes type II. Mye tyder på at brukt sammen med klomifen, øker dette sjansen for å lykkes noe.
– Det har ikke kjempeeffekt og må brukes en stund først for best effekt. Den har bivirkninger som kvalme, og kan være plagsom å bruke over flere uker. Så siden den ikke har kjempestor effekt, dropper vi den av og til, sier Braut.
Som oftest er det klomifen, eventuelt i kombinasjon med Metformin, som brukes i hormonell behandling av ufrivillig barnløse. Men det finnes også et produkt som ligner på klomifen.
– Femar virker også inn på eggløsning, men er i dag kun registrert for bruk mot brystkreft i Norge. Det brukes også til behandling av ufrivillig barnløse, men i mindre grad, sier han
Lavdosestimulering
Et alternativ til klomifen er lavdosestimulering. Her brukes lignende medikamenter som ved prøverør, men som navnet tilsier, i lavere doser.
– Ved prøverør ønsker man seg mange egg. Ved lavdosestimulering er målet bare ett egg, forklarer Braut.
Ved lavdosestimulering gjøres ultralyd i forkant av eggløsning for å forsikre seg om at det ikke er flere egg som er modne, og for å finne tidspunkt for eggløsning.
– Det er vanskelig å finne riktig tidspunkt, sier han.
Ved forventet tidspunkt for eggløsning, gis en eggløsningssprøyte og paret får beskjed om å ha samleie.
– Sjansen for å lykkes er omtrent som ved bruk av Pergotime, men behandlingen er mer komplisert. Det er også slik at en del kvinner som ikke responderer på Pergotime, kan respondere bra på lavdosestimulering, sier Braut.
Mange som har prøvd Pergotime uten å lykkes, går så over på lavdosestimulering eller prøverørsforsøk. Avveiingen om hvilken metode som velges gjøres av paret sammen med gynekologen.
Les også: 10 kjappe: Infertilitet og IVF
Andre medikamenter som kan brukes i forbindelse med hormonstimulering er Provera og ulike medikamenter som inneholder hormonet FSH (follikelstimulerende hormon).
– Provera brukes hos de som har sjeldne menstruasjoner for å blø ut den gamle livmorslimhinnen. Under stimuleringen ønsker vi at kvinner skal bygge opp en ny, fin livmorslimhinne samtidig som egget modnes mot eggløsningen. Livmorslimhinnen vil da være fin når den skal ta imot et eventuelt befruktet egg, forklarer Braut.
FSH-preparatene stimulerer eggene i eggstokken til å modnes. Menopur, Gonal-F, Purgeon og Fostimon er eksempler på slike preparater. De kan brukes både ved prøverørsbehandling og ved lavdosestimulering. De er ikke identiske, og valget avhenger i stor grad av den enkelte leges preferanser.
Les også: Ting vi ikke snakker om; infertilitet og barnløshet
Les også: Hvorfor blir vi ikke gravide?
Les også: – Jeg er imponert over hva vi får til!
