Her følger en oversikt over hva du som gravid ikke bør spise og hva du bør være forsiktig med. Vi har ikke tatt med alkohol og tobakk, fordi vi ikke regner dette som matvarer. Men naturligvis bør du ikke benytte noen av delene i svangerskapet.
Matvarer gravide ikke skal spise:
Kjøtt:
Hva?* Kjøtt som ikke er gjennomstekt eller gjennomkokt. Kjøttet skal ikke være rosa, og kjøttkraften skal være klar.* Ikke smak på rått kjøtt, kjøttdeig/farse under matlaging. Ikke spis gravet kjøtt eller biff tartar.* Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innenfor holdbarhetsdato.
Hvorfor?Kan inneholde skadelige bakterier og parasitter.
Hva?* Spekemat (fårepølse, salami, fenalår, morrpølse, parmaskinke, serranoskinke osv)Hvorfor?Kan være problematisk for gravide både med tanke på bakterien Listeria og parasitten Toxoplasma. Av den grunn har norske matmyndigheter valgt å holde seg til det enkle budskapet at gravide ikke bør spise spekemat, med mindre det er varmebehandlet godt.
Hva?* Ikke spis kjøttet rundt sårkanalen fra hjorteviltkjøtt (elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort) som er felt med blyammunisjon dersom ikke kjøttet er korrekt renskåret.Hvorfor?Kan inneholde fremmedstoffer.
Fisk:
Hva?– Blåkveite over 3 kg– Gjedde– Abbor over 25 cm– Ørret over 1 kg– Røye over 1 kg– Hai– Sverdfisk– Skater– Fersk tunfisk– Selkjøtt
Hvorfor?Kan inneholde fremmedstoffer. Dersom du er i tvil om hvor stor fisken var, så er det best å stå over.
NB! Tunfisken vi får tak i her til lands er som regel ikke fersk. Tunfisk på boks er helt trygt å spise (Jamfør undersøkelse 2016)
Hva?* Enkelte fiskeprodukter:– Fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei.Hvorfor?Kan inneholde fremmedstoffer.
Hva?– RakfiskHvorfor unngå dette?Kan inneholde bakterier.
Skalldyr:
Hva?– Brunmat i krabbe– Fordøyelseskjertelen i kamskjell– Nyren i o-skjell
Hvorfor?Kan inneholde fremmedstoffer.
Nyttig å vite:
Hvis fisk og skalldyr fra forurensede områder har for høyt innhold av miljøgifter, gir Mattilsynet advarsler om å begrense eller ikke spise visse typer sjømat fra disse områdene. Advarslene gjelder deg som fisker og fangster til eget bruk. Matportalen har også eget blåskjellvarsel.
Melkeprodukter:
Hva?* Upasteuriserte melk og produkter laget av slik melk (pasteurisering betyr at produktet er varmebehandlet). Flere oster kan være laget av upasteurisert melk (rå melk).
Viktig å merke seg: Osteprodusentene i Norge og EU er påbudt å merke disse ostene spesielt.
Hva?* Myke oster laget av pasteurisert melk, som:Brie, Camembert, BlåmuggosterHvorfor?Fare for bakterier.
NB! Faste oster av upasteurisert melk, som grana padano og parmesan, regnes som trygge.
Nyttig å vite:
Alle oster som er varmebehandlet, for eksempel på pizza, i varme sauser og så videre er trygge når de er varmebehandlet ved over 70 grader.
Egg:
Hva?* Måseegg
Hvorfor unngå dette?Høyt nivå av miljøgifter: miljøgiftene PCB og dioksin.
Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt nivå av miljøgifter (f.eks. ærfuglegg).
LakrisGravide bør
bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glykyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glykyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. I Finland blir gravide rådet til ikke å spise lakris. I Norge gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø en risikovurdering på oppdrag fra Mattilsynet.
Vurderingen ble ferdigstilt i mai 2018, og de sier her at det er usikkert hvor mye lakris som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Mattilsynet opprettholder derfor advarselen om at gravide ikke bør spise mye lakris under svangerskapet.
Ingefær
Gravide og kvinner som planlegger å blir gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.
Matvarer du som gravid bør være forsiktig med:
Hva?Oppskåret vakuumpakket kjøttpåleggHvorfor?Bør spises godt innenfor holdbarhetsdato på grunn av fare for bakterier/parasitter.
Hva?Gravet eller røkt fisk, for eksempel røykelaksHvorfor?Bør spises godt innenfor holdbarhetsdato, og ferskest mulig, på grunn av fare for bakterier. Rå fisk kan inneholde små mengder av bakterien listeria. Hvis bakterien får anledning til å vokse, kan bakterienivået bli for høyt.
Hva?Kaffe, te, cola og energidrikkerHvorfor?Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for spontanabort.
I Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ble det i en studie også konkludert med at høyt inntak av koffein øker risikoen for å få barn med for lav fødselsvekt – uten at svangerskapet varer kortere. Det kan ha negative følger for barnets helse både på kort sikt og senere i livet.
Maksimal anbefalt mengde koffein under graviditeten er 100-200 mg daglig.
Her er koffeininnhold i ulike typer kaffedrikker (pr. dl. drikke):– koke- og filterkaffe: 50-60 mg– pulverkaffe: 40 mg– espresso: 120 mg– te: 26 mg– Coca Cola: 13 mg– energidrikk: 12-32 mg (avhengig av produkt)
Generelt om kjøttKjøtt er en viktig kilde til flere næringsstoffer. Gravide kan trygt spise alle typer kjøtt dersom det er gjennomstekt eller gjennomkokt.
I enkelte deler av landet kan blant annet reinkjøtt fremdeles inneholde forurensning etter Tsjernobylulykken, og vil dermed inneholde noe radioaktivitet. Gravide bør ikke få i seg mer enn 40.000 becquerel i året. Det fins egne kostholdsråd for områder dette gjelder.
Kjøttpålegget du spiser skal ha vært varmebehandlet, men selv i slikt pålegg kan det vokse opp bakterier. Disse bakteriene blir flere jo nærmere utløpsdatoen man kommer – dermed er det tryggest å spise pålegget mens det er relativt nyåpnet.
Generelt om sjømatFisk er rik på omega-3-fettsyrer, D-vitamin, selen og jod som spiller en viktig rolle for utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet hos foster og barn. Spis gjerne fisk to til tre ganger i uken. Det meste av fisken du får tak i her til lands er helt trygg så lenge den varmebehandles (kokes eller stekes) godt nok. Unntakene finnes i listen over.
En del havner og fjorder lands norskekysten er spesielt forurenset. I disse områdene gir Mattilsynet egne kostholdsråd og legger ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr.
Lager du påleggsild selv må du huske å fryse ned fisken før bruk for å drepe eventuelle parasitter.
SushiLenge var sushi på listen over matvarer gravide skulle holde seg unna. Men gravide kan spise sushi av rå, fersk marin fisk, men bør unngå produktene som er listet opp i tabellen lenger oppe i artikkelen.
Skal du lage sushien selv med villfisk fra sjøen, bør den fryses først for å drepe eventuelle parasitter (minst -20 grader i minst ett døgn). Se Mattilsynets egen veiledning om hvordan du lager sushi som er trygg å spise.
AllergiSom allergiker holder du deg naturligvis borte fra matvarer du reagerer på som vanlig mens du er gravid. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for at gravide kan forebygge allergi hos barnet ved å unngå bestemte matvarer i svangerskapet. Det er imidlertid vitenskapelig grunnlag for at et fullverdig kosthold i svangerskapet har betydning for barnets helse senere i livet.
MedisinerBruker du medisiner, så sjekk med legen din om disse er trygge også i svangerskapet. Du kan også bruke tjenesten www.tryggmammamedisin.no Dette er en offentlig tjeneste som ønsker å bidra til riktig medisinbruk gjennom informasjon om medisiner, og ansvarlig er RELIS – Regionale legemiddelinformasjonssentre.
Vitaminer og næringsstofferDen beste måten å få i deg de vitaminene og mineralene du og barnet ditt trenger, er gjennom maten. Noen næringsstoffer er spesielt viktige for deg som er gravid, og det anbefales at gravide tar tilskudd av folat og vitamin D. Så tidlig som mulig i svangerskapet, og helst før du blir gravid, bør du ta tilskudd av 400 mikrogram folat per dag. Dette bør du fortsette med fram til 12. svangerskapsuke. Det anbefales at du får i deg 10 mikrogram vitaminer per dag; det samme som når du ikke er gravid. D-vitamin er nødvendig for å ta opp kalsium fra maten. De fleste trenger tilskudd for å få nok D-vitamin.
KosttilskuddAndre kosttilskudd, som f.eks. kalsium, jod, omega-3-fettsyrer, kan være nødvendig dersom du utelater viktige matvaregrupper fra kostholdet ditt. Også jerntilskudd kan være nødvendig, men det er også avhengig av kostholdet og jernlagre tidlig i svangerskapet.
Det har vært veldig mye fokus på at gravide og ammende får i seg for lite jod. Når du er gravid trenger du litt mer jod enn når du ikke er gravid (175 mikrogram per dag i stedet for 150 mikrogram per dag). Jod er nødvendig for utviklingen av barnets hjerne og nervesystem i svangerskapet og i første leveår. Helsedirektoratet anbefaler et kosthold som inkluderer magre meieriprodukter og fisk til middag to til tre ganger i uken. Får du i deg for lite av noe av dette, bør du ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram jod.
Tar du kosttilskudd, kan du få i deg for mye av enkelte næringsstoffer. Ønsker du likevel å ta kosttilskudd, er det viktig å følge doseringen som er angitt på kosttilskuddet og ikke ta flere ulike typer kosttilskudd som inneholder de samme vitaminene og mineralene.
Vær forsiktig med urteprodukter, naturlegemidler og kosttilskudd, særlig ved kjøp i utlandet eller via internett. Slike produkter bør kun tas i samråd med helsepersonell.
Gravide, ammende og barn advares mot å ta kosttilskudd som inneholder koffein.
Gravide og ammende frarådes å bruke CLA-preparater. Dersom gravide kvinner tar CLA som kosttilskudd, kan dette ha uheldige effekter både på barnets fødselsvekt og lengde.Gravide bør ikke spise "Calabash chalk". Kalkproduktet er tradisjonelt brukt av gravide kvinner fra Nigeria og andre vestafrikanske land - for blant annet å lindre morgenkvalme under graviditeten. Produktet - som også kalles "La Craie", "Argile Nzu", "Mabele" eller "Calabar stone" - inneholder tungmetallet bly.
Podcast: Jod – hvorfor er det så viktig?Gjest: Sigrid Henjum, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis
Vær ekstra forsiktig i utlandetMange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet. De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær. Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant. Hør gjerne med jordmor, lege eller annet helsepersonell om spesielle råd som gjelder ditt reisemål.
Hva er disse parasittene, bakteriene og miljøgiftene? Og hva er det egentlig de kan føre til?Bakteriene og parasittene det vises til, er de som ofte er knyttet til matforgiftning. Du trenger ikke selv å merke noe særlig til matforgiftningen, men den kan være skadelig for fosteret. At du ikke har blitt matforgiftet før, trenger ikke å være noen grunn til å slappe av – snarere tvert imot. Har man blitt smittet av for eksempel bakterien som gir toxoplasmose er man blitt immun! Sykdomstegn du kan være ekstra obs på er influensalignende symptomer. I verste fall kan slike bakterier føre til infeksjon og skader hos fosteret eller spontanabort. Dette er heldigvis sjelden.
Listeria og Toxoplasmose
Listeria
Listeria monocytogenes er en bakterie som finnes naturlig i vann, jord og råvarer. Bakterien vokser raskt i romtemperatur, men også – i motsetning til mange andre bakterier – ved lave temperaturer, som for eksempel i kjøleskap. Vanligvis er det nødvendig med et svært høyt antall bakterier per gram matvare for at det skal oppstå sykdom. Bakterien overlever frysing, men dør ved koking og gjennomsteking. Varmebehandling til temperaturer over 70 grader i flere minutter vil drepe bakterien. Listeria smitter først og fremst gjennom matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet og som spises uten oppvarming.
Toxoplasmose
Toxoplasma gondii er en parasitt som har sitt voksne stadium i tarmen hos kattedyr. Mennesker kan bli smittet på to forskjellige måter:
- Ved direkte eller indirekte kontakt med avføring fra katter. Direkte smitte fra katteavføring kan for eksempel skje ved at man gjør ren kattekassen eller klapper infiserte katter. Indirekte kan man bli smittet gjennom mat og drikke som er forurenset med avføring fra katter, for eksempel uvaskede grønnsaker eller frukt. Man kan også bli smittet gjennom kontakt med jord og sand der katter har gravd ned avføringen sin.
- Ved å spise for dårlig varmebehandlet kjøtt fra dyr som er smittet med Toxoplasma. Parasitten finnes i kjøttet hos slike dyr, selv om dyrene ikke viser tegn til sykdom. Parasitten drepes ved at kjøttet gjennomkokes eller -stekes. Den drepes også ved dypfrysing i flere døgn ved minst -18 ° C. Derimot overlever den trolig i kjøtt som graves, spekes eller kaldrøkes.
Dersom en gravid kvinne smittes for første gang under svangerskapet, kan parasitten overføres til fosteret og forårsake abort, misdannelser eller andre alvorlige skader på barnet, hvis ikke sykdommen behandles i tide. Personer som er smittet tidligere i livet, har antistoffer mot parasitten som beskytter fosteret mot infeksjon. I Norge har mellom 10 og 20 prosent av befolkningen antistoffer mot Toxoplasma. Helsepersonell kan undersøke om hver enkelt gravid har slike antistoffer ved å analysere en blodprøve. Rådene vedrørende Toxoplasma-parasitten gjelder først og fremst gravide som ikke med sikkerhet vet at de har beskyttende antistoffer.
I mange land er sjansen for å bli smittet med Toxoplasma langt høyere enn i Norge. Forekomsten av toxoplasmose viser store geografiske variasjoner. Infeksjonen er hyppig i milde og fuktige strøk, sjelden i tørre og varme områder. Land med høy smitterisiko er blant annet Frankrike, Italia, Portugal, Spania og Kanariøyene – der ca. 60-80 prosent av den yngre befolkningen er smittet. Muligheten for å bli smittet er ca. 20 ganger større i sydlige land enn i Norge. I Syd-Tyskland og Østerrike er 40-60 prosent av den yngre befolkningen immune. De britiske øyer, Nord-Tyskland og de nordiske landene har omtrent samme smitterisiko som oss, og reising hit innebærer ingen større risiko.
Gravide som velger å reise til land med høy smitterisiko, bør være ekstra nøye med å følge rådene som gjelder mat og hygiene – og unngå kontakt med katter.
Fremmedstoffer:Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av. Noen er naturlig forekommende, som f.eks. tungmetaller og dioksiner. Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr samt bromerte flammehemmere. Slike stoffer kjennetegnes ved å være tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men det kan forekomme langtidsvirkning fordi stoffene hopes opp i kroppen over tid. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-/karsykdommer.
Miljøgifter som kvikksølv, PCB og dioksiner kan være skadelige for fosteret. Kvikksølv er et tungmetall som blant annet kan skade utviklingen av fosterets hjerne.
Dioksin og dioksinlignende PCB er miljøgifter som hoper seg opp i kroppen til fisk, dyr og mennesker. Inntak over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet, økt risiko for å utvikle kreft, og endringer i hormonbalansen. Foster og spedbarn er mest utsatt for skader. De høyeste forekomstene av dioksin og dioksinlignende PCB finner vi i fet fisk, fiskelever og brunmat i krabbe.Foster og spedbarn er spesielt utsatt for skader, fordi stoffene blir overført fra moren til barnet under svangerskapet og gjennom morsmelken. Stoffene blir brutt svært sakte ned, og hoper seg dermed opp i kroppen. Derfor vil kostholdet den gravide har hatt gjennom hele livet virke inn på nivået fosteret blir utsatt for under svangerskapet og gjennom morsmelken. For å verne fosteret best mulig, bør jenter og kvinner få i seg minst mulig dioksin og PCB i løpet av livet, helt til den siste graviditeten og ammeperioden er over.
Hva kan du gjøre selv?
Det er mye du selv kan gjøre for å unngå disse skadelige bakteriene og parasittene. I tillegg til å holde seg borte fra matvarer Mattilsynet fraråder samt være forsiktig med en del andre, er det hygiene som står i høysetet.
– Vask alltid hendene før du lager mat, før du spiser og mellom håndtering av ulike råvarer.– Vær spesielt nøye med å vaske hendene etter å ha vært i kontakt med jord, sand og dyr.– Skyll alltid frukt, grønnsaker og bær. Jordbakterier kan gi alvorlige infeksjoner.– Bruk rene redskaper og kluter. Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold kjøkkenbenken ren. Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin eller bytt engangsklut ofte.– Bakterier kan vokse i lunken mat. Varm mat skal derfor være rykende varm (ved temperatur over 70 grader drepes de fleste bakterier). Er det lenge til maten skal serveres, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Varmer du mat i mikrobølgeovn, bør du røre om eller la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.– Hold rå og tillaget mat fra hverandre. Matforgiftningsbakterier kan overføres fra en råvare til en ferdig rett. Det er også lurt å ha egne kniver og skjærebrett til ulike matvaregrupper – for eksempel et sett til kjøttvarer og mat som skal varmebehandles, og ett til grønnsaker og frukt som skal serveres uten varmebehandling.
Hva og hvordan skal du spise?Tidligere fikk gravide høre at de skulle spise for to. Dette rådet gjelder fremdeles selv om de fleste stusser over formuleringen. Det skyldes gjerne at noen tolker det som at man skal spise som to – og det er slett ikke nødvendig, og heller ikke tilrådelig. Å spise for to innebærer at du spiser litt mer, og at du passer på at du spiser sunt. Faktisk trenger du ikke mer enn 200-300 kalorier ekstra om dagen.
I gjennomsnitt trenger du:1.-3. måned: En frukt, f.eks. et eple4.-6. måned: Et mellommåltid, f.eks. en brødskive – og en frukt, f.eks. en appelsin7.-9. måned: To mellommåltider, f.eks. havregrøt – og en frukt, f.eks. en pære
Å gå i detalj på matvarer som er bedre enn andre, vil bare føre til hysteri rundt kostholdet ditt. Spiser du sunn og variert kost, får du i deg det du trenger. De fleste vet dessuten at det er lurt å kutte ned på sukkerforbruket og begrense inntaket av salt, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, matvarer med mettet fett, mens fisk, grønnsaker, frukt og grove kornprodukter er bra. Dette gjelder oss alle – men spesielt viktig er det å være bevisst kostholdet sitt i svangerskapet.
Mange henger seg opp i vektøkningen. Ifølge Helsenorge er vanlig vektøkning i svangerskapet mellom 11 og 16 kilo. Denne vektøkningen er forbundet med best utfall for både deg og barnet dersom du har en normal vekt på forhånd. Men det er store variasjoner i hvor mye den enkelte legger på seg. Vekten før du ble gravid har også noe å si for hvor mye du bør legge på deg. En som er undervektig bør legge på seg det som er nevnt over, mens det er er greit at en som i utgangspunktet er overvektig kan legge på seg bare noen få kilo. Hør med lege eller jordmor dersom du syns du går for fort eller for sakte opp i vekt, eller snakk med dem dersom du har bekymringer knyttet til vekt. Og husk at det ikke anbefales slanking i graviditeten.
Til slutt: Kos deg med maten og tenk på hva du serverer barnet ditt mens det ennå ligger i magen!
Kilder:www.matportalen.nowww.helsenorge.nowww.babyverden.nowww.tryggmammamedisin.noSvangerskapsboken Gravid
