I dagens samfunn, med et ekstremt fokus på kropp og utseende, er det lett å glemme grunnen til at vi har bryst. Riktignok kan de være pene å se på, men vi har dem fordi vi skal fortsette å gi næring til barna våre etter at barna er født. Det å produsere melk er faktisk like naturlig for kroppen som det å lage et barn. Eller å svette, for den saks skyld.
Fosteret begynner tidlig å utvikle bryst, og fosterets bryst påvirkes av morens graviditetshormoner. Gutter og jenter har like bryst når de blir født, men når vi kommer i puberteten begynner modningen av brystene, og kvinner utvikler kvinnebryst – spesiallaget for amming. Brystene modnes imidlertid først fullstendig etter et gjennomgått svangerskap.
Les også:
Au – de er ømme!
Nesten alle opplever ømhet i brystene i starten av svangerskapet, og kvinner som allerede har vært gravide, kan gjenkjenne dette som et sikkert tegn på graviditet. Forandringene i brystene skjer parallelt med utviklingen i magen, og styres som den av svangerskapshormonene. Det som skjer er at brystene modnes og forbereder seg på melkeproduksjonen. For førstegangsgravide utvikler de melkeproduserende cellene seg det siste stykket, og det blir flere av dem.
Etter hvert som kjertlene vokser, øker størrelsen på brystene. Men hvis du legger på deg mye under svangerskapet, kan også fettlaget i brystene øke slik at brystene blir større også av den grunn. Det er ingen regel for hvor mye brystene vokser. Det er heller ikke slik at en må ha store bryster for å kunne amme. Selv mødre uten synlige bryst kan produsere melk. Heller ikke brystknoppens størrelse betyr så mye. Barnet suger nemlig ikke på selve brystknoppen, men på hele området rundt.
Inni puppen
Før graviditeten består brystene av bindevev, fett og uutviklede melkeganger og
melkekjertler. Store bryst skyldes i hovedsak mer fett. Uavhengig av størrelsen har de fleste kvinner rikelig med melkeganger, og det er disse som er avgjørende for ammingen.
Når graviditeten er et faktum, begynner melkekjertlene å utvikle seg. Samtidig vokser også blodårenettet i brystene, fordi nærings- og immunstoffene som trengs for å produsere melk, ledes via blodårene til cellene i kjertlene.
Kroppen din vil hente næringsstoffer fra lagrene dine (de på hoftene og rundt magen…) og fra maten du spiser. I brystene omdannes næringsstoffene til melk i melkekjertlene, derfra ledes melken til brystknoppene via melkegangene. Melkegangene munner så ut i brystknoppene.
Mange kvinner opplever at også brystknoppen blir større, og at både de og området rundt, blir mørkere i graviditeten. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, men tror at den mørke fargen skal gjøre det lettere for barna å få øye på ”maten”.
Kvinner som har gjennomgått en brystoperasjon, kan ha bevart muligheten for å amme. Fordi melkeganger og kjertler kan bli skadet i forbindelse med operasjonen, bør de imidlertid være forberedt på at ammingen kan kreve ekstra innsats, og at en kan komme til å måtte supplere med tillegg. Les mer om tillegg her.
Les også:
Er det melk?
Melkekjertlene begynner å bli aktive tidlig i graviditeten, og så sant du ikke allerede ammer, starter melkesyntesen i andre trimester. Noen opplever at de lekker fra brystene. Det som kommer ut er et sekret, og dette kan være alle nyanser fra klart til grått til sort. Men dersom sekretet er blodig eller lukter vondt, bør du ta det opp med legen din eller med jordmor.
Langt fra alle opplever at de lekker under graviditeten. Noen lekker mye, noen litt og noen ingen ting. Dette har ingen betydning for produksjonen. Noen er urolige for å ”bruke opp” råmelken, også kalt colostrum. Det skjer ikke, fordi råmelken produseres etter hvert, helt til selve hovedproduksjonen av morsmelk er etablert.
Magesekken til et nyfødt barn rommer 5 milliliter. Dette tilsvarer 1 teskje. Når barnet er født, bør det legges til brystet så snart som mulig. Dette bidrar til å skyte fart i melkeproduksjonen. Samtidig får barnet i seg den første melken. Men fordi magesekken er så liten, trengs kun dråper i starten.
Morsmelkproduksjonen starter som en respons på at morkaken fødes, og at alle hormonene den produserte faller bort. Disse hormonene har nemlig fungert som en brems på melkeproduksjonen. Etter fødselen skilles andre hormoner ut i høyere mengder fra hypofysen. Disse vil sammen med barnets aktivitet ved brystet, driver frem produksjonen ved å sende signaler til kroppen om at den skal lage mer. Det pleier å ta noen dager fra fødselen til moren merker at melken begynner å renne, til forskjell fra den mer konsentrerte råmelken, som gjerne kommer dråpevis.
Forberedelsen
De aller fleste vil kjenne at brystvortene blir ømme i løpet av svangerskapet. Hvor ømme de blir, og hvor lenge dette varer, varierer fra kvinne til kvinne. Men selv om du må være forberedt på at du kommer til å kjenne at brystene dine forandrer seg, skal du ikke ha vondt uten å ta det opp med legen/jordmoren din. Det kan nemlig utvikle seg eksem eller hudinfeksjon på brystene, særlig dersom du lekker veldig mye. I så fall bør du passe på å skifte BH når du blir våt. Sjekk også at BH-en passer. BH med feil størrelse kan gi smerter. Foretrekker du å gå uten BH, så gjør det.
Tidligere trodde man at det var mulig å forebygge såre brystknopper ved å herde knoppene på forhånd. I dag vet vi at dette er helt feil, og at herding ikke har noen hensikt. Sårhet forebygges ved riktig ammestilling, og ved å unngå å gå rundt med våte brystknopper.
Hvis du har lyst til å forberede deg på ammingen og har tilgang på små barn, kan du godt låne et barn og holde det i ammestilling. Det kan det være greit å ha forsøkt på forhånd. Sørg gjerne også for å få hvile og søvn før fødselen. Det kan bli en stund til du får sove sammenhengende igjen.
Ut over dette blir det like meningsløst å forberede brystene på å lage melk, som det ville være å forberede magen på å ta i mot mat før vi begynner å spise. Eller å forberede livmoren før vi blir gravide. Det er ikke nødvendig å forberede et organ på å gjøre det organet er skapt for.
Kjøpe, kjøpe…
Noe av det fantastiske med ammingen, er at vi helt fra fødselen av er utstyrt med det vi trenger. Det vil si bryst. I tillegg trenger du selv å drikke vann. Drikk når du er tørst, og stopp når du er utørst. For å amme trengs verken ammepute, amme-te, kremer, amme-BH, pumpe, skjold eller innlegg av noe slag.
Noen trives med ammepute. De kan i så fall kjøpe det i etterkant. Innlegg, eller noe annet for å fange opp melkesølet med, er også praktisk, for det blir gjerne en del søl i starten. Gaskluter eller gamle tøybleier er supre til dette.
Noen foretrekker å bruke amme-BH. Fordi brystene endrer seg mye den første tiden, bør du vente til etter fødselen med å kjøpe denne. Vær også forberedt på at du kan komme til å trenge nye BH-er en stund ut i ammeforløpet, fordi brystene forandrer fasong også senere. Vær oppmerksom på at BH-er med bøyler kan sette melkekanalene i klem, og at det kan føre til tilstopping.
Det du eventuelt kan skaffe deg før ammingen, er en vanlig drikkeflaske. Når vi ammer er det nemlig vanlig å bli veldig tørste, og da er det greit å ha en drikkeflaske for hånden.
