Linda slet med høy puls og pusteproblemer i sitt fjerde svangerskap. I uke 30 trodde hun at fødselen startet. Hun ble innlagt, fikk K-vitaminsprøyter og så var det å vente. Men det skjedde ikke mer, og Linda ble utskrevet fra sykehuset.
Linda som hadde fått tre barn tidligere, hadde aldri hatt så store plager som i dette fjerde svangerskapet. Hun hadde bekkenlåsning med mye smerter, og i tillegg fikk hun pustevanskene to uker før termin. Hun var også innlagt for dette, og måtte ha tilførsel av oksygen flere ganger i døgnet. Legen mistenkte blodpropp i lungene, men det var det heldigvis ikke.
Les også: Hva er igangsettelse av fødsel?
– Rett før terminen var jeg totalt utslitt. Jeg datt om flere ganger på gulvet hjemme, og både jeg og barna ble redde, forteller Linda Skjellanger til Babyverden. Hun har aleneansvar for alle de fire barna. Heldigvis har hun foreldrene sine i nærheten, og de trør til og hjelper henne.
– De strekker seg langt. All ære til dem.
Ønsket å bli igangsatt
Selv trodde Linda at barnet måtte være betydelig større enn de andre hun hadde født. Barnets vekt og lengde ble estimert fire dager før fødselen, og det skulle vise seg at dette stemte dårlig.
 |
|
Dette bildet ble tatt da Anna Oline var 6 uker gammel. Bak står Jenny Kristine og Johannes Martin, framme f.v mamma Linda med den nyfødte og storesøster Rakel Celine. |
Fem dager etter Lindas termin, som var en uke før ultralydterminen, oppsøkte hun poliklinikken på Haukeland. Hun ønsket å bli igangsatt, men det fikk hun ikke.
– Jeg ble veldig fortvilet. Helsa var alt annet enn god, barnet presset på mot lungene og jeg hadde store pusteproblemer.
Linda kontaktet Voss sjukehus, men fikk beskjed om at de ikke kunne overprøve beslutningen fra Haukeland. I sin fortvilelse bestemte hun seg for å likevel ta turen til sykehuset en god time unna. Hun pakket fødebaggen og kjørte til søsteren som bor på Voss. Så oppsøkte hun sykehuset og sa hun hadde store smerter og at fødselen mest sannsynlig var i gang.
– Ja, jeg overdreiv noe om hvordan jeg hadde det. Jeg følte at jeg måtte det. Jeg kunne ikke gå lenger.
Overdreiv hvordan hun hadde det
Hun fikk komme inn til undersøkelse, og beskjed om å komme tilbake om kvelden om riene var verre. Og Linda kom tilbake, selv om riene ikke var spesielt tydelige. Klokken 21 ble det bestemt at vannet skulle tas – fødselen ble satt i gang for alvor. Riene kom tett og klokken 03 var jenta ute. Over 600 gram tyngre og 2 centimeter lengre enn antatt.
– Når man har født tre ganger før, kjenner man kroppen sin ganske godt. Jeg føler ikke at jeg lurte noen. Jeg mener jeg ikke hadde noe valg – jeg måtte presse på for å framskynde fødselen.
Vel hjemme tenker Linda at det må tas større hensyn til hva den fødende selv mener.
– Uansett om det er førstemann eller barn nummer fire, man må høre mer på den fødende, mener jeg.
Lindas opplevelse var omtalt på NRK Hordalands nettsider for en tid tilbake. Der forklarte overlege Per Børdahlved Kvinneklinikken på Haukeland hvordan samarbeidsavtalen mellom Kvinneklinikken og Voss sjukehus, som begge hører til Helse Bergen, fungerer i praksis.
– Det er ikke slik at man kan få en vurdering av en annen spesialist innenfor dette huset, sier, Per Børdahl til NRK, og legger til:
– Hvis man ønsker en ny vurdering, er man selvfølgelig velkommen til det da det er fritt sykehusvalg.
Pasientombud i Hordaland, Rune Skjælaaen, sier til NRK Hordaland at han ikke er fornøyd med avtalen mellom Haukeland og Voss.
– For meg virker dette som prestisje. Mer enn det å skulle ta vare på fødende kvinner som søker en trygg avslutning på svangerskapet sitt. Det synes ikke jeg er bra, sier han.
