GravidKomplikasjoner i svangerskapetHvilke faresignaler skal jeg se etter?

Hvilke faresignaler skal jeg se etter?

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 71418
Det er ikke til å stikke under en stol at graviditeten ofte byr på mange bekymringer. Det er helt naturlig å engste seg litt ekstra i denne perioden, og kan være greit å vite hva man skal gjøre hvis man er redd for at det er noe galt.

Det er helt vanlig å engste seg i løpet av graviditeten. Dersom du bekymrer deg for noe, er det helt greit å ta en telefon til lege eller jordmor. Ikke vent i dagevis for å se om bekymringen går over, du skal ikke trenge å engste deg unødig. Husk at det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite!

Ufarlige småblødninger
Normalt sett skal du ikke ha blødninger når du er gravid. Du kan likevel få små sporblødninger som ikke trenger å bety at noe er unormalt. Det er typisk at det er snakk om en liten mengde blod (som litt blod på papiret eller i trusen) og det er
ikke forbundet med smerte. Slimhinnene er mer blodfylte i svangerskapet, og det er derfor lettere at små blodkar sprekker. Det kan kan skje f.eks. ved samleie eller trening, men det kan også skje spontant.

Større blødninger
Årsakene til en blødning i svangerskapet kan være mange. Grunner til å reagere kan være spontant kraftige blødninger (som en menstruasjon), blødninger som øker i styrke eller at det kommer koagler (klumper). Da må du alltid kontakte lege/legevakt, jordmor eller fødested.

Truende spontanabort fører gjerne til blødninger og små kramper lavt i magen som øker på, de kommer ofte også takvis. Ta kontakt med lege eller jordmor for en sjekk. Ofte gjøres en ultralyd for å se om man kan finne årsaken til blødningen. Risikoen for spontanabort reduseres betraktelig etter uke 12, men det kan også forekomme senere i svangerskapet.


Hvordan kjenner jeg forskjellen på rier og kynnere?

Kynnere er for mange en del av det normale svangerskapet. Kynnere er en sammentrekning av den store livmormuskelen slik at den blir helt stram og hard. Det er mye vanligere hos flergangsfødende enn hos førstegangsfødende.

Den største forskjellen på rier og kynnere er at rier øker i styrke over tid. Det gjør ikke kynnere.

Typisk for kynnere er:
– Kommer ofte i forbindelse med fysisk aktivitet (men kan også komme spontant når en sitter i ro)
– Oppleves sjelden smertefulle
– Øker i hyppighet de siste ukene av svangerskapet

Er du usikker på om du har rier, og du er før uke 37, skal du kontakte fødestedet.


Lekker jeg fostervann?

Noen få ganger går det hull på fosterhinnene før uke 37. Så hvis du merker at du lekker væske fra skjeden, og det er mer enn vanlig utflod, bør du ta på deg et bind og kontakte jordmor, lege eller fødested.

Normalt fostervann er klart som vann, eller kan også være svakt rosa. Blir vannet mer blodtilblandet, eller grønnaktig, bør du ta kontakt med jordmor, lege eller fødested.


Hva er for lite spark/bevegelse?

Hvor tidlig og hvor mye du kjenner babyens spark/bevegelse varierer fra kvinne til kvinne. Det er derfor viktig at du ikke sammenligner deg med andre. Fram til uke 28 har heller ikke babyen et fast mønster for hvor ofte/mye den sparker/beveger seg. Men har du først begynt å kjenne babyens spark/bevegelse på daglig basis, er det viktig å følge med på at du kjenner spark hver dag. Etter uke 28 har babyen ofte et fast mønster, og det bør du kjenne igjen fra dag til dag. 

Hvis du blir urolig og bekymret fordi du ikke har kjent liv, eller det du kjenner er annerledes enn det du er vant til, kan du forsøke å drikke noe iskaldt, dytte litt på magen eller spise noe søtt – og vente litt. Hvis du da fremdeles ikke kjenner liv, bør du ringe lege, jordmor eller fødested.


Tegn på svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) oppstår sjelden tidlig i graviditeten, og utvikles vanligvis over tid. Men hvis du opplever symptomer som kan relateres til svangerskapsforgiftning må du kontakte lege eller jordmor. Typiske tegn du kan merke selv er pannehodepine, ødemer i kroppen (vann i kroppen) som utvikler seg over kort tid, flimring for øynene og vedvarende magesmerter høyt oppe i magen. Man kan føle seg generelt kvalm og uvel. Dersom symptomene vedvarer, må du kontakte lege/jordmor/fødested.

Hos lege/jordmor/fødested kan de undersøke om det er svangerskapsforgiftning. Før var det kombinasjonen av nyoppstått proteiner i urinen og nyoppstått høyt blodtrykk som ga diagnosen svangerskapsforgiftning. Nå trenger ikke lenger den gravide ha proteiner i urinen for å få diagnosen. Det er nok at kvinnen har nyoppstått høyt blodtrykk i kombinasjonen med minst ett annet nyoppstått tegn på svangerskapsforgiftning.

Sterk kløe
Kløe i svangerskapet er som regel helt ufarlig. Men dersom du opplever intens kløe, spesielt inni hendene og under føttene, bør du ta kontakt med lege, jordmor eller fødested for en ekstra sjekk og blodprøve. Den sterke kløen kan være tegn på ICP, som er svangerskapskløe med leverpåvirkning.

Artikkelen er utviklet i samarbeid med jordmor Ragna T. Larsen ved jordmortjenesten Mamastork

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: