Hver dag teller
Den neste uken lå Marie mer eller mindre hele tiden.
– Da jeg var oppe og gikk kjente jeg hodet bevege seg nede ved livmorhalsen. Noen ganger kjentes det som om noe var på vei ut. Da måtte jeg bare legge meg ned igjen med én gang, sier hun.
For sikkerhets skyld la hun seg gjerne med beina litt høyt også. Og målet er hele tiden å finne en stilling som er behagelig både for henne og småguttene i magen – en hvor de ikke presser for mye nedover.
– Klart jeg tenkte at det kunne gå galt. Og om de ville klare seg ved så tidlig fødsel, kunne det jo være snakk om store skader. Hver kveld var jeg takknemlig for å ha kommet så langt, og hver morgen jublet jeg over å ha kommet en dag lenger, forteller hun.
Plutselig måtte hun bare ligge der og se på at mannen hennes ordnet alt hjemme.
– Det har gått fint. Mannen min har vært veldig omtenksom og ordnet det meste. Han har jo vært bekymret han og - den første uken skrudde han sammen senger – for sikkerhets skyld, sier Marie.
Les også om prematur fødsel
Gode nyheter hos legen
En uke senere var hun til ny sjekk hos legen. Da hadde ikke livmorhalsen åpnet seg mer. Faktisk var den litt mindre åpen nå. Liggingen hadde gitt gode resultater.
– Jeg var kjempeglad og utrolig lettet. Legen sa at han ikke trodde det ville bli fødsel på en god stund ennå, og det var en veldig, veldig god nyhet, sier hun.
Men beskjeden fra legen var likevel at hun må belage seg på mer ligging – sannsynligvis helt til fødselen begynner.
Ikke kjedelig
 |
| Det blir noen timers tv-titting til dagen, men Marie nyter roen. Hun vet at det snart er slutt på den. |
Marie mener at hverdagen ikke er kjedelig selv om hun bruker store deler av dagen i sofakroken.
– Nei, jeg kjeder meg ikke. Ikke foreløpig i hvert fall, sier hun.
Så lenge formen hennes tilsier det, leverer og henter hun fireåringen i barnehagen. Men kjører de 200 metrene i stedet for å gå. På gode dager kan hun også ordne små ærend, men stort sett ligger hun på sofaen.
– Jeg har laptop’en, fjernkontrollen og telefonen ved siden av meg, ler hun.
Både frokost-tv og Frustrerte fruer har blitt en del av hverdagen – sistnevnte har hun aldri sett på før. Men nøkkelen til å ikke kjede seg, mener Marie ligger i å ha en plan for dagen.
– Jeg får ordnet masse som bare har blitt liggende fordi vi aldri hadde tid. Som å ha rørlegger eller elektriker til å fikse småting i huset. Det kan jeg ordne fra min sofakrok. Alt som kreves er jo bare at jeg er hjemme og kan slippe dem inn, sier hun.
Hun organiserer og planlegger mye fra sofakroken. En dag er hun på jakt etter nytt kjøkkenarmatur, den neste er planen å finne det perfekte tapetet til barnerommet.
– Det er godt å ha litt prosjekter, innrømmer hun.
Marie har også lært å kjenne kroppen sin bedre, og tolker lett signalene på at det er tid for å legge seg ned.
– Om jeg kjenner meg sliten i livmorhalsen, er det bare å legge seg ned, sier hun.
Les også om Adrian som ble født i uke 23
Ingen langtidsplanlegging
Sønnen David fylte fire år like etter Marie fikk beskjed om å ligge. Det ble en bursdag i liten skala, men David var fornøyd.
– Vi turte ikke å sende ut invitasjoner en stund i forveien – for vi visste jo ikke om jeg ville være i fødsel før han rakk å feire dagen sin eller hvilken form jeg ville være i den dagen, forteller Marie.
David fikk både pølsefest i barnehagen og et lite selskap hjemme.
Fireåringen er klar over at mamma ikke kan gjøre alt hun pleide, og at det bor to lillebrødre inni magen. Marie beskriver ham som veldig omsorgsfull og stiller villig opp når noe skal ordnes på det nye barnerommet.
– Jeg håper bare at vi klarer å gi ham den oppmerksomheten han trenger når tvillingene kommer, sier hun.
Les også om søsken
Nyter hver dag
 |
| Med telefonen, fjernkontrollen og laptop'en lett tilgjengelig føler ikke Marie seg ensom. |
Da Marie fikk vite at hun ventet tvillinger, skjønte hun at hun ikke ville gå over termin slik hun gjorde sist. Men hun hadde trodd babyene ville komme noen uker før, ikke flere måneder.
– Jeg krysser fingrene for at de ikke blir så veldig for tidlig født. Det er jo best at de blir inni der lengst mulig, sier hun.
Terminen er 18. mai. Og Marie håper tvillingene ikke kommer før tidligst i april. Men hun vet at alt kan skje. Imens blir magen fullere og fullere. Og i motsetning til sist, er hun ikke utålmodig.
– Jeg husker hvor utålmodig jeg var da jeg ventet David. At tiden ikke kunne gå fort nok. Nå tenker jeg annerledes. Nå nyter jeg hver eneste dag jeg kan slappe av, at jeg og mannen min kan ha kvelden for oss selv og jeg kan sove hele natten. Jeg vet det blir travelt når barna kommer. Det var travelt nok med bare en, men nå vet vi i hvert fall mer hva vi går til, sier hun.
Da hun ventet David fikk hun beskjed om å stole på kroppen og at den visste hva den gjorde. Og hun fikk bekreftet at det stemte. Men nå er hun ikke så sikker lenger.
– Jeg vet ikke helt om jeg stoler på den lenger. Men jeg hører jo på hva den har å fortelle, ler Marie.
Kontroll i uke 28
Marie vet godt at hver uke teller, og hun vet at uke 28 er en av mange milepæler i svangerskapet. De fleste barn født etter denne uken klarer seg. Likevel var hun spent før kontrollen.
– Det gikk fint. Livmorhalsen hadde åpnet seg litt mer, men ikke kritisk, så jeg er ikke urolig, sier hun.
Ultralyden viste også at tvillingene er store. Den ene er på gjennomsnittet for enlinger (bare ett barn i magen) og den andre er litt større.
– Det er godt å vite, sier Marie.
Nå ligger begge tvillingene med hodet ned, og Marie forteller at det er mye mer behagelig. Også legen mente det var et godt tegn at begge ligger med hodet ned, og sa at han håper at de vil fortsette å ligge sånn.
– Han trodde ikke det ville bli fødsel på noen uker ennå, så det er jo bra. Jo lenger tid de blir inni magen jo bedre. Men klart, jeg håper jo de blir der en stund ennå.
Husk spørsmålene og detaljene
Marie er litt skremt over hvor tilfeldig det var at forkortelsen av livmorhalsen ble oppdaget, og har lært noe viktig som hun gjerne ønsker å dele med andre gravide.
– Ta med alle detaljer og skriv ned spørsmålene dine på forhånd. Tiden hos lege eller jordmor går så raskt, og det er fort gjort å glemme å nevne noe eller spørre om det du lurer på. At en liten detalj som jeg egentlig ikke hadde tenkt å nevne skulle bety så mye hadde jeg aldri trodd, avslutter hun.
Marie jobber i Sandviks
Les alt om fødsel
Les om premature barn
Les om tvillinger
