Slapp å avbryte svangerskapet likevel

Jannicke og Kai-Andre er lamslåtte. Gynekologen som hadde avkortet livmorhalsen hadde jo gitt dem klarsignal til å gå i gang? Det  viser seg at denne gynekologen så på feil journal da han skulle sjekke resultatene av de innsendte prøvene.

Gravid uke for uke

Ferien avlyses - sikre på at graviditeten må avbrytes
De får beskjed om å avlyse ferien. I stedet må Jannicke til St. Olavs hospital i Trondheim for flere utredninger. På lokalsykehuset sier de at Jannicke med all sannsynlighet må avbryte svangerskapet.

Jannicke og Kai André ankommer St. Olav 6.august, innstilte på at graviditeten må avbrytes og at Jannicke må behandles så fort som mulig.

- Men på St. Olav hadde de et annet syn. De sa: «Hvis du ønsker å fullføre svangerskapet, gjør du det. Så tar vi resten etterpå». Vi ble veldig forvirret. Men etter hvert trodde vi på legene, og ble overbevist om at det var en mulighet vi burde gripe. Vi fikk også vite at det med stor sannsynlighet ville være min siste mulighet til å bære fram et barn.

Det er likevel ikke risikofritt å fortsette. Siden Jannickes livmorhals er blitt forkortet, er det en sjanse for at babyen kan komme for tidlig. De blir tett fulgt opp med mange gynekologiske undersøkelser og ultralyder. Oftest på lokalsykehuset. Legen som feilaktig ga dem klarsignal om å gå i gang prøvingen, vil de ikke ha noe mer med å gjøre.

- Vi fikk dét ønsket inn i journalen.

- Jeg bløffet for å få fødselen igangsatt

Jannicke kontrolleres nøye hver uke
For Jannicke blir det ni lange måneder som gravid. Hun gjør minst mulig. Kjenner nøye etter spark. Ringer sykehuset så snart hun er for bekymret til å la være. Hun tenker at de må være leie av maset hennes, men står på likevel. Det er hennes barn i magen og hennes helse som er viktig nå. Å bli oppfattet som masete, er det minste hun orker bry seg med. Hun går til ultralydkontroll en gang i uken hele svangerskapet.

- Vi bestemte oss tidlig for å være helt åpne om situasjonen. Og vi kjente at det hjalp oss at folk visste hva som foregikk. Og vi var ærlige. Når folk spurte om jeg hadde hatt en fin ferie, svarte jeg: «Nei, jeg har ikke det!». Så var katten ute av sekken. Det var ingen grunn til å holde det for oss selv. Vi kjente at det ble lettere for oss også, når vi skulle forholde oss til andre.

Termindagen 5. mars er Jannicke til kontroll. Det er blitt påvist litt lite fostervann og snart blir det bestemt at fødselen skal igangsettes. Etter hvert blir det klart at babyen ikke har det helt bra, og raskt etter blir han forløst med et hastekeisersnitt. Benjamin Olai er ute og alt står bra til med den nyfødte gutten.

-  Nå brydde jeg meg ikke så mye om hva jeg skulle gjennom av behandlinger. Vi hadde fått en frisk gutt!

Legene anbefaler operasjon - hun vil miste muligheten til flere barn
Tre måneder senere er det Trondheims-tur igjen, og nye prøver og vurderinger blir gjort. Legene kan konstatere at Jannicke ikke har kreftceller i kroppen akkurat nå, men at sjansen er stor for at hun vil få det i livmor og eggstokker, siden kreftcellene i livmorhalsen var i gruppe 2. De anbefaler at hun opererer bort livmora, livmorhalsen og egglederne.

- Vi bestemte oss med en gang. Vi hadde fått to barn og var ikke villige til å gjennomgå et nytt svangerskap.

Jannicke blir fulgt tett opp og det blir bestemt at hun ikke trenger å operere før hun selv ønsker det. Hun velger derfor å vente til hun har sluttet å amme. I november har hun drøyet det lenge nok, og blir operert. Alt går fint og hun kjenner heller ikke noe i etterkant. I dag går hun fortsatt til kontroller.

- I dag tenker jeg ikke så mye på kreft. Men hver gang jeg får en innkalling til kontroll, kommer det liksom opp igjen. Jeg blir fulgt opp godt, kanskje fordi man er redd for at jeg skal oppleve en feil igjen. 

Jannicke og Kai André med Emilie (snart 10) og Benjamin Olai (2). - Vi er fornøyde. Vi har fått to friske barn!

Slik velger du rett ledsager til fødselen

Gravide trenger litt mer mat

Tabuer rundt fødselen