GravidSvangerskapsdiabetes – dette bør du vite

Svangerskapsdiabetes – dette bør du vite

Får du svangerskapsdiabetes, må du lære deg å måle ditt eget blodsukker. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 83135
Et økende antall kvinner får svangerskapsdiabetes. Nasjonale retningslinjer som ble innført i 2017 har ført til at stadig flere har tatt glukosebelastningstest.

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten.

– Svangerskapsdiabetes kan gi alvorlige konsekvenser både for mor og barn. Det er viktig at gravide følges opp og får riktig diagnose og behandling så raskt som mulig, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Symptomer
Diabetes er en sykdom som ikke gir merkbare symptomer før blodsukkeret er blitt ganske høyt (langt over diagnostisk grense). Symptomer kan være økt vannlating, økt tørste og slapphet. Men ved svangerskapsdiabetes er ikke blodsukkeret så høyt som ved vanlig diabetes, og kvinnen vil derfor som regel ikke merke noen symptomer. Det er derfor viktig at vi har disse testene og tester bredt nok.

Kilde: Helsedirektoratet

Når stilles diagnosen?
Diagnosen svangerskapsdiabetes settes som regel i uke 24-28 i svangerskapet. Det er i denne perioden en nå anbefaler enkelte grupper å ta glukosebelastningstest.

Noen grupper gravide er mer utsatt for å utvikle svangerskapsdiabetes. Dette gjelder blant annet kvinner med overvekt/fedme, bakgrunn fra land med høy forekomst av diabetes, tidligere svangerskapsdiabetes eller foreldre med diabetes. Den gravides alder spiller også en viktig rolle.

Blodsukkerverdier

Svangerskapsdiabetes: Fastende glukoseverdi mellom 5,3 mmol/l – 6,9 mmol/l og/eller 2-timers mellom 9 mmol/l og 11 mmol/l tilsier svangerskapsdiabetes

Vanlig diabetes: Fastende glukoseverdi > 7 mmol/l og/eller 2-timers > 11,1 mmol/l tilsier «vanlig» diabetes

Kriterier for test
Ifølge retningslinjene er det kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene som skal testes:
– er førstegangsfødende og over 25 år
– etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
– har foreldre eller søsken med diabetes
– før-gravid BMI på over 25

Dersom du har vært gravid før:
– er over 40 år uten andre risikofaktorer
– har barn med fødselsvekt på over 4500 gram
– nedsatt glukosetoleranse
– svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og svangerskapsforgiftning)
– tidligere påvist svangerskapsdiabetes

Ved kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.

– Det viste seg at den gamle retningslinjen fra 2009 ikke hadde gode nok kriterier for å fange opp de med svangerskapsdiabetes. Derfor kom det i 2017 nye og strengere kriterier for hvem som skal gjennom glukosebelastningstest. I de nye anbefalingene er også blodsukkerverdien for å sette diagnose lavere enn før. Dagens kunnskapsgrunnlag viser nemlig at risikoen for komplikasjoner øker ved lavere blodsukkerverdier enn vi trodde før, sier Lie.

Langtidsblodsukker (HbA1c)
Hos noen kan diabetes likevel oppstå tidligere enn i uke 24-28, og da kan det være snakk om «vanlig» diabetes (som ofte diabetes type 2). Det er derfor viktig at personer med økt risiko tar blodprøven HbA1c tidlig. Dette er en blodprøve som undersøker langtidsblodsukkeret de siste seks til tolv uker. Det anbefales at HbA1c tas ved første svangerskapskontroll (før 16. uke i svangerskapet) hos kvinner som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:


Risikofaktorer kan være:
– at de har etniske bakgrunn fra land utenom Europa (særlig fra Asia og Afrika)
– før-gravid BMI på over 30
– dersom foreldre eller søsken har diabetes
– hvis man har født store barn (større enn 4500 gram) tidligere
– nedsatt glukosetoleranse
– svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og svangerskapsforgiftning)
– tidligere påvist svangerskapsdiabetes

Hvor mange?

– Tall fra Medisinsk fødselsregister (MFR) viser at i gjennomsnitt 5,91 prosent av de gravide i Norge i 2020 hadde svangerskapsdiabetes. Tallene varierte veldig fra fylke til fylke, men det handler kanskje like mye om ulik eller manglende innrapportering som at det er fylkesvise forskjeller.
– Usikre tall viste 0 en firedobling av svangerskapsdiabetes fra 2000 til 2014 – fra 0,8 til 3,8 prosent.
– Med dagens anbefaling fanges 82 prosent av alle tilfeller av svangerskapsdiabetes opp 
– Med testkriteriene fra 2009 risikerte man å miste bortimot 50 prosent av de med diagnose. Med de nye testkriteriene kan dette tallet reduseres til 20 prosent.
– Etter at de nye retningslinjene ble innført, har antall tilfeller med svangerskapsdiabetes økt. Mens det i 2017 lå på 5 prosent, var det i 2020 nesten 5,9 prosent, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.



Lytt til podcast om svangerskapsdiabetes
Gjest: lege og forsker Johanne Holm Toft



Hvorfor får flere svangerskapsdiabetes?
En av forklaringene på at det er flere med svangerskapsdiabetes er at det i samfunnet generelt er flere med overvekt og fedme. Overvekt og fedme er i seg selv en økt risiko.


– Flere er også eldre når de føder barn, noe som utgjør er en økt risiko. Men i tråd med kriteriene kan også både unge og gravide med bare en liten overvekt (BMI på 25-27) ha svangerskapsdiabetes. Disse ble ikke oppdaget eller testet etter de gamle kriteriene, sier Lie.

Hvordan behandles svangerskapsdiabetes?
Første behandling er alltid fysisk aktivitet og omlegging av kosthold. Behandlingen styres etter blodsukkermålinger, og kvinnen må lære seg å måle blodsukker selv. Dersom kvinnen klarer å holde blodsukkerverdiene innen behandlingsmålene, er dette tilstrekkelig behandling.

Dersom behandlingsmålene ikke nås, selv med trening og omlegging av kost, kan det være nødvendig å starte med legemidler som senker blodsukkeret. Dette er enten insulin eller tabletter som heter Metformin. Den gravide må da henvises til spesialisthelsetjenesten, fordi legemiddelbehandling av gravide er en spesialistoppgave.

Sammenheng mellom vektøkning og svangerskapsdiabetes?
– Ja, bekrefter Lie.
– Overvekt og fedme er i seg selv en risiko for utvikling av svangerskapsdiabetes, sier han.

Dersom man både har overvekt/fedme og utvikler svangerskapsdiabetes, har man ekstra stor risiko for komplikasjoner, og bør følges opp av spesialisthelsetjenesten. Dette kan blant annet omfatte ekstra undersøkelser, ultralyd, CTG og spesiell planlegging av fødselen.

– Men man kan også få de samme komplikasjonene som ved svangerskapsdiabetes dersom man «bare» har overvekt/fedme, eller har for stor vektøkning i svangerskapet –  selv om man ikke utvikler svangerskapsdiabetesen, forklarer Lie.


Kan babyen påvirkes av mors svangerskapsdiabetes?
– Ja. Nettopp dette er mye av årsaken til at det er viktig både å diagnostisere og behandle denne tilstanden – så tidlig som mulig. Dersom den gravide går med ubehandlet svangerskapsdiabetes, er det økt risiko for at babyen blir veldig stor. Dette kan igjen føre til økt risiko for vanskelig fødsel, fastsittende skuldre og keisersnitt, sier Lie.

Han legger til at det også gir en risiko for utvikling av både overvekt/fedme og diabetes type 2 for barnet på lang sikt.

Kan jeg få keisersnitt på grunn av svangerskapsdiabetes?
Det kan være aktuelt dersom babyen er så stor at man frykter komplikasjoner ved vaginal fødsel.

Hvordan vet jeg om mitt barn blir ekstra stort?
På svangerskapskontrollene måles babyens vekst på vanlig måte ved SF-mål. Men for de med svangerskapsdiabetes som følges av spesialisthelsetjenesten (det vil si de som har en mer alvorlig svangerskapsdiabetes som for eksempel krever legemiddelbehandling) eller samtidig fedme, blir det tatt tilleggsmålinger av fosteret med ultralyd. De med «mildere» form for svangerskapsdiabetes, som behandles med kost og fysisk aktivitet og følges i primærhelsetjenesten, skal likevel til en ekstra UL-undersøkelse (enten ved fødepoliklinikk eller hos privatpraktiserende spesialist)  i uke 36.

Diabetes

Type 1:
Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Diabetes type 1 er til en viss grad arvelig, men ukjente miljøfaktorer betyr minst like mye for om du får sykdommen eller ikke.


Type 2:
Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her i landet. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er en vesentlig faktor.

Kilde: Diabetesforbundet

Går sykdommen over ved fødselen?
Det er viktig at kvinnen følges opp av fastlegen etter fødselen, og får målt HbA1c fire måneder etter fødselen.

– Hos de fleste går sykdommen over ved fødselen, men ikke hos alle. Da er det spørsmål om diagnosen en fikk i svangerskapet heller var en «vanlig» diabetes, som oftest type 2 . En sjelden gang hender det at også type 1 blir oppdaget i svangerskapet, sier Lie.

Har du større risiko for selv å få diabetes dersom du har hatt svangerskapsdiabetes?
Ja. Selv om du hadde «ekte» svangerskapsdiabetes, som går over, har kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes sju ganger økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Retningslinjene anbefaler derfor at disse kvinnene skal følges opp med årlige tester med HbA1c. Spesielt viktig er det også at denne testen tas før en planlegger et nytt svangerskap, eller så tidlig som mulig ved et nytt svangerskap.   


– Det er også viktig at kvinnen får informasjon om dette, og at hun oppmuntres til å vedlikeholde eller fortsette med de gode rådene hun fikk om kosthold og fysisk aktivitet under behandlingen av svangerskapsdiabetesen, sier Lie.

Noen har et anstrengt forhold til egen kropp og vekt, og ønsker ikke fokus på vekt under svangerskapskontrollene. Hvor viktig er det å registrere mors vekt?

Siden overvekt/fedme er selvstendige risikofaktorer for komplikasjoner, er det svært viktig å vite utgangsvekten – og følge vektutviklingen.
– Selv om mange kvinner har et anstrengt forhold til egen kropp og vekt, er det viktig at helsepersonell formidler denne informasjonen – slik at kvinnen får vite at hennes vekt handler om mye mer enn hennes egen helse. Det handler faktisk om helsen til hennes ufødte barn, sier Svein Lie.

Han sier at det er viktig at vekten følges opp, og at den gravide får råd og oppfølging. Noen ganger kan små grep ha stor betydning for det ufødte barnet. Kanskje kan det være nok å justere noe i kostholdet, eller at hun er litt mer fysisk aktiv.

– Disse grepene kan det redusere risikoen for komplikasjoner under fødselen, og ikke minst i forhold til barnets fremtidige helse, sier Lie.

Kilder:
Helsenorge.no
Svein Lie, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Diabetes.no
Økonomisk analyse av screening for svangerskapsdiabetes (Rapport fra osloeconomics for Helsedirektoratet)

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: