Det er en økende trend at ultralyd blir et slags show for en hel familie – med fokus på kjønn og pene bilder. Men det er slett ikke det som er meningen med undersøkelsen.
Mine forventninger til ordinær ultralyd var å kunne se babyen. Selvfølgelig var det viktigst å få vite at babyen er frisk, men vi ønsket også å vite kjønnet og få bilder.
Mitt inntrykk er at mange betaler seg til tidlig ultralyd for å vite at babyen er frisk. Dermed blir ordinær ultralyd tidspunktet hvor man kan se kjønnet helt sikkert, og sjekket at babyen har det bra og vokser.
Jeg er fullt klar over at noen babyer ikke vil vise seg så lett, så jeg forventet at jordmor gadd å bruke tid på å prøve å se babyen fra flere vinkler. Men det gjorde hun ikke.
Det var fantastisk å få vite at babyen er frisk, men var likevel lei meg for at vi ikke fikk vite kjønnet. Det var jo nå vi endelig kunne begynne å prate navn og kjøpe klær. Vi ønsket også å kunne vise bilder av babyen til sønnen vår som ikke fikk vært med på ultralyden, men det fikk vi heller ikke.
Noen mente jeg klagde unødvendig i etterkant, men jeg skrev en mail til sykehuset og klagde på ultralyden. Jeg fikk ny time, og det ble en helt annen opplevelse. Jordmor tok seg god tid, forklarte hva vi så, og vi fikk til og med sett lillesøster drikke fostervann.
Kort om ultralyd
I Norge tilbys alle gravide kvinner kun èn ultralydundersøkelse i svangerskapet (omkring svangerskapsuke 18) Undersøkelsen utføres ved landets sykehus; fortrinnsvis av jordmødre som innehar spesialkompetanse etter ett års videreutdanning innen ultralyd.
Undersøkelsen er først og fremst medisinsk rettet ved at en ser etter antall foster, anatomi og utvikling, morkakens plassering i forhold til fødselskanalen og fastsettelse av termin. Det er vanlig å ha en halv time til rådighet.
Da nesten 100% av de gravide tar i mot tilbudet, er ultralydundersøkelsen blitt en viktig del av svangerskapsomsorgen.
Kilde: Helsedirektoratets informasjon om ultralyd i svangerskapet
Ønsker at ultralyden skal være en fin opplevelse
Tove Anita Fagerli er seksjonsleder/jordmor ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
– Vi ønsker at ultralydundersøkelsen skal være en fin opplevelse for paret. Det er ofte den første kontakten med fosteret, og jeg ser at den ofte gjør babyen mer virkelig – særlig for pappaen, sier hun.
Likevel synes Fagerli at en del gravide har litt feil forventninger til undersøkelsen.
– Det er medisinske årsaker til at alle gravide tilbys ultralydundersøkelse, for å sjekke at fosteret lever, bestemme termin, sjekke anatomien og finne morkakens plassering. Det skal ikke være et show for en hel familie med fokus på pene bilder og kjønn, sier hun.
Større markering av svangerskapet nå enn før
Fagerli forteller at hun har lagt merke til at svangerskapet i seg selv markeres annerledes nå enn tidligere. Venner arrangerer babyshower for den gravide, og mye av informasjonen om babyen – som å avsløre navn og kjønn, skjer nå før babyen blir født.
– Før viste man det første bildet av babyen etter at den var født. Nå viser man gjerne fram bildet av en pen baby – mens den er i mors mage, fordi teknologien har gjort det mulig å titte inn. Det er flott at det er så mye positivt fokus rundt graviditeten, og det bidrar nok til større tilknytning til barnet i magen, sier hun.
Informerer gjerne om kjønnKlarer jordmor eller lege å se kjønnet sikkert på ultralydundersøkelsen, vil de fortelle det til foreldrene – dersom de ønsker å vite det. Men det er ikke noe som er nødvendig for undersøkelsen – kun en bonus.
– Vi ser at mange synes babyen blir mer virkelig når de vet kjønnet. Vi må være sikre før vi sier hvilket kjønn det er. Vi legger også vekt på å vise forståelige bilder for paret, slik at de også kan se det med egne øyne. Siden ultralydbildene på skjermen er todimensjonale, må en forvisse seg om at man har sett både foran, bak og mellom beina. Noen ganger er ikke det mulig. Kan vi ikke se det, så er dét i seg selv ikke god nok grunn til å komme tilbake til ny undersøkelse, sier Fagerli.
Hun forteller at hun gjerne venter til slutten av undersøkelsen før hun informerer om kjønn, for at det ikke skal stjele oppmerksomheten fra annen informasjon om barnet.
Liv Øyen, jordmor og universitetslektor ved NTNU har spesielt interessert seg i møtet mellom jordmor/gravid ved ultralydundersøkelsen. Hun har skrevet en masteroppgave om hvorfor gravide kvinner ønsker ultralydundersøkelse (gravides forventninger, ønsker og opplevelser i forhold til ultralydundersøkelsen).
Hennes funn støtter også tidligere forskning der de gravide vil ha medisinsk kunnskap om fosteret (er noe galt?) Kvinnene vektla også den sterke visuelle opplevelsen som undersøkelsen innebærer (det å se gir bekreftelse på liv/tilknytning). Dette medførte en forberedelse til et liv med barn.
Det å vite kjønn gav et mer personlig forhold til barnet i magen. Alle i studien konkluderte med at medisinsk informasjon ikke var nok. De etterspurte sterkt en dialog med jordmor der de selv kunne spørre og delta underveis, så her er stikkordene kommunikasjon og holistisk omsorg. Dette betyr at opplevelsen av å få en god eller dårlig ultralydundersøkelse ligger i hvordan partene kommuniserer med hverandre.
Ikke et show for hele slektenNoen ganger ønsker den gravide å ha med seg flere enn partneren på ultralydundersøkelsen. De har med seg barn, vordende besteforeldre, tanter eller andre som gjerne vil se babyen i magen. Men dette er ikke ønskelig. I brevet som sendes til gravide i forkant av ultralydundersøkelsen ved St. Olavs hospital står det klart at de ønsker at den gravide har med seg bare partner eller en annen voksen. Det er det flere grunner til.
– En ultralydundersøkelse krever konsentrasjon av oss som utfører den. Da sier det seg selv at det er best med arbeidsro og færrest mulig mennesker i rommet. Dessuten er det mye informasjon som paret skal ta til seg. Man skal også huske på at dette er en medisinsk undersøkelse av babyen, og noen ganger gjøres det funn av ulik alvorlighetsgrad hos fosteret. I slike situasjoner kan det være vanskelig, både for paret og eventuelle barn eller andre, å forholde seg til reaksjonene, sier Fagerli.
Hun sier også at barn ofte har lite utbytte av å være med på ultralydundersøkelsen, fordi de ikke skjønner hva de ser. De er gjerne forespeilt å få se babyen, men ser på en skjerm med gråtoner som ikke minner særlig om en liten baby. At det er mørkt og stille i rommet, kan også være skremmende. Og ikke minst vil foreldrene måtte vie barnet noe av oppmerksomheten sin, slik at litt av fokuset flyttes bort fra undersøkelsen.
Fagerlis kollega, overlege Harm-Gerd Blaas, forteller at han husker en ultralydundersøkelse ekstra godt.
– Det var en gravid som hadde med seg barnet sitt på fem-seks år. Det var bare de to. Jeg fant en misdannelse hos fosteret, og moren brøt sammen. Det ble en veldig ubehagelig og traumatiserende opplevelse for det lille barnet, som ble veldig fortvilt da det så moren sin miste fatningen og gråte, forteller han.
Også Fagerli har opplevd det vanskelig å fortelle dårlige nyheter når parets barn er med på undersøkelsen.
Ikke alltid bildene blir braDet som avgjør hvor gode ultralydbilder man får, er som regel mors magevev eller fosterets leie. Er mor overvektig eller veldig muskuløs, blir ofte bildene noe dårligere. Noen fostre ligger også kronglete til, slik at det blir vanskelig å få fine bilder. Hvis dette gjør undersøkelsen vanskelig, vil det bli aktuelt å prøve på nytt. Men får jordmor eller lege gjort jobben sin, vil ikke bildene alene kunne gi anledning til ny undersøkelse.
– Ligger fosteret med ansiktet opp, er det lettere å få fine bilder enn om det ligger med ryggen opp. Selv om ultralydapparatene er veldig gode nå, er det menneskelige faktorer som avgjør om man får fine bilder. Både mor, foster og den som utfører ultralyden spiller inn, sier Blaas.
Gravide har ikke krav på å få bilder, men Fagerli sier at det likevel kan være både fint og nyttig med gode bilder av barnet.
En del steder må man også regne med å betale for bildene. Ved St. Olavs hospital koster de 70 kroner.
– Vi ser at tilknytningen ofte blir lettere, særlig der vi får fine 3D-bilder. Det er ikke noe som tilbys alle, men noe vi noen ganger gjør der vi av ulike årsaker følger opp noen ekstra. Da blir ultralydundersøkelsene ofte veldig medisinsk orientert, og det kan være fint å bare se på babyen også iblant. Det hender også at vi gjør det når vi vet at barnet kan dø kort tid etter fødselen – da prøver man å få til noen gode bilder av barnet i magen, sier Fagerli.
Viktig å forstå at jordmor må konsentrere segDet er som regel spesialutdannede jordmødre som foretar ultralydundersøkelsen. Det tar ofte litt tid før de har funnet de riktige vinklene og bildesnittene. Samtidig ønsker de vordende foreldrene svar umiddelbart. Det er lurt å forsøke å være litt tålmodig.
– Ultralydundersøkelser er krevende for oss, så vi sier gjerne at vi er stille fordi jobben er vanskelig, ikke fordi noe er galt. Men det er fort gjort å skape en engstelig situasjon selv om alt er i orden. Vi forsøker å forklare hva si ser og gjøre undersøkelsen til en fin opplevelse, men det kan være utfordrende. Paret må skjønne at vi ikke kan bekrefte med én gang at alt er ok – vi må undersøke barnet først, sier Fagerli.
Hun sier at hun og kollegene ofte snakker sammen om hvordan de skal kommunisere med paret ved slike undersøkelser. De vet at hvis de sukker, er stille lenge, eller stirrer lenge på én del av fosteret, så blir paret ofte redde. De passer også på hvilke ord de bruker når de beskriver fosteret.
– Alt vi gjør og sier under undersøkelsen suger paret til seg. Hvis vi sier at babyen har et stort hode, tenker vi gjerne at svangerskapet er kommet lenger enn paret tror, mens de oppfatter det som et mulig problem. Det samme om vi sier at babyen i magen er en liten turner fordi den er så aktiv under undersøkelsen, og paret tenker ADHD med én gang, sier Fagerli.
Uforberedte førstegangsgravideNår forventningene til ultralydundersøkelsen ikke blir møtt, kan det vært lurt å se hvorfor det ikke ble slik som forventet. Forventningene våre er formet av hva vi har hørt, lest og erfart.
– Det gravide paret gleder seg til å se babyen og få vite kjønnet. Vi ser oftere at førstegangsgravide er mer uforberedt til hva de går til. At det er den første medisinske undersøkelsen av barnet, har de kanskje ikke tenkt på, sier Fagerli.
Dette sjekkes ved ultralydundersøkelsenDet er mye som skal undersøkes ved ultralydundersøkelsen, blant annet om fosteret virker friskt, morkakens plassering, bestemme fosterets alder og sette termin, og sjekke fosterets anatomi. Viser det seg at det er mer enn ett foster, må man også påregne lenger tid.
Terminbestemmelsen vil være viktig for eksempel dersom fødselen starter prematurt, om man går over termin, eller om man mistenker at fosteret ikke vokser slik det skal. Det er terminen som settes ved ordinær ultralyd som er gjeldende.
Viktig selv om de fleste har vært på tidlig ultralydFagerli sier at svært mange har vært på tidlig ultralyd før de kommer til ordinær ultralyd rundt uke 18. At den gravide har sett et levende foster på tidlig ultralyd, kan imidlertid ha gitt en falsk trygghet.
– Å ha sett et levende foster i uke 8, trenger ikke å bety at fosteret er friskt. Mye kan ha skjedd på ti uker, og mye er vanskelig å oppdage tidlig i svangerskapet. Det hender også at noen får seg et sjokk når vi oppdager tvillinger som ikke ble funnet på tidlig ultralyd. Ultralyd kan aldri konkludere 100 prosent om barnet er friskt eller ikke, men på ordinær ultralyd er det i hvert fall kvalifisert personale som undersøker nøye, sier Fagerli.
Hvis noe er galtDet er sjelden, men det skjer at det oppdages avvik hos fosteret. 1-2 av 100 gravide får beskjeden de ikke ønsker seg. Avvikene varierer fra små ting som ikke utgjør særlig stor forskjell, til større avvik som ikke er forenlige med liv.
– Oppdager man noe, eller er usikker, tilkaller man alltid en kollega. Som regel går man ett hakk opp – altså at en jordmor tilkaller en ultralydlege. Hvis det fortsatt trengs mer kompetanse, henvises den gravide til en ekspert på området. Det kan også bli aktuelt med prøvetaking, forklarer Blaas.
Fagerli har lagt merke til at mange gravide selv har hatt en mistanke der de finner avvik. De har gjerne vært mer bekymret i forkant, og grudd seg til undersøkelsen.
– Noen ganger blir det en bekreftelse på det instinktet har fortalt dem. Da blir det ofte lettere å komme seg videre også, sier Fagerli.
Men langt fra alle har hatt en anelse i forkant.
– For noen blir det et kjempesjokk hvis de får vite at noe er galt. Fallhøyden blir stor hvis man ikke har tenkt tanken at det kunne skje. En del hadde nok hatt godt av å være mer forberedt, sier Fagerli.
Hun understreker at en del også bekymrer seg helt uten grunn. Særlig ser hun det hos par som har opplevd noe slikt tidligere. Eller når man har flere friske barn fra før, og tenker at hellet vil snu på et tidspunkt.
– Når man har barn fra før har man kjent på den sterke morskjærligheten og vet mer hva man går til. Da er det naturlig å bli mer bekymret neste gang – for man vet hvordan den sterke kjærligheten er, sier Fagerli.
Hvis du er misfornøyd med ultralydopplevelsenDet er absolutt rom for å si ifra hvis man ikke fikk en fin opplevelse på grunn av kommunikasjonen mellom paret og den som utførte ultralydundersøkelsen.
– Vi ønsker jo ikke å gi noen en dårlig opplevelse, og der det har skjedd, ønsker vi å rette det opp. Noen ganger er det nok at vi hører på dem, andre ganger er det nødvendig med en helt ny undersøkelse, sier Fagerli.
– Vi ser at mange synes babyen blir mer virkelig når de vet kjønnet. Vi må være sikre før vi sier hvilket kjønn det er. Vi legger også vekt på å vise forståelige bilder for paret, slik at de også kan se det med egne øyne. Siden ultralydbildene på skjermen er todimensjonale, må en forvisse seg om at man har sett både foran, bak og mellom beina. Noen ganger er ikke det mulig. Kan vi ikke se det, så er dét i seg selv ikke god nok grunn til å komme tilbake til ny undersøkelse, sier Fagerli.
– Ligger fosteret med ansiktet opp, er det lettere å få fine bilder enn om det ligger med ryggen opp. Selv om ultralydapparatene er veldig gode nå, er det menneskelige faktorer som avgjør om man får fine bilder. Både mor, foster og den som utfører ultralyden spiller inn, sier Blaas.
Dette sjekkes ved ultralydundersøkelsenDet er mye som skal undersøkes ved ultralydundersøkelsen, blant annet om fosteret virker friskt, morkakens plassering, bestemme fosterets alder og sette termin, og sjekke fosterets anatomi. Viser det seg at det er mer enn ett foster, må man også påregne lenger tid.