Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm
I begynnelsen av denne uken er fosteret 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken.
Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.
Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfalls-stoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg?
Det nærmer seg tid for ultralydundersøkelsen. Som regel foretas den mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Vil dere benytte dere av tilbudet? Ønsker dere å vite kjønnet? Mange forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.
Ofte oppleves barnet i magen mer virkelig etter man har sett det på ultralydundersøkelsen, særlig for partneren som ikke har kjent svangerskapet på kroppen på samme måte. Tenk at dere får et bilde av babyen! Framover blir det kanskje enklere å forestille seg den lille, begynne innkjøp og diskutere navn?
Ikke glem hverandre i denne navlebeskuende tiden. Et kyss, en klem og noen gode ord gjør godt – for begge parter.
Opplever du at svangerskapsplager gjør det utfordrende å være i jobb, og tenker at sykemelding er løsningen? Det er kanskje mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen slik at du kan fortsette å jobbe? Snakk gjerne med jordmor og din nærmeste leder om dette – helst før sykemelding blir en løsning. Er det ikke mulig å tilrettelegge, kan du ha krav på svangerskapspenger i stedet for sykepenger.
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Navlesnoren er en livsnødvendig forbindelse mellom mor og barn. Den inneholder tre blodkar – to pulsårer fra barnet og en vene fra morkaken. Fosteret pumper en god del av blodvolumet sitt ut gjennom navlesnoren. I morkaken skjer en utveksling av oksygen, karbondioksid og næring før blodet returnerer til fosteret.
Det er stor variasjon i navlesnorslengde – noen har kort, andre veldig lang og de fleste har noe midt imellom. Vi vet ikke hvorfor det er så stor variasjon her. For barnet kan det få konsekvenser. Veldig lang navlesnor kan blant annet føre til knuter på navlesnoren. Det finner man som regel ikke ut før babyen er født. Heldigvis er navnesnorproblematikk ganske sjelden.
På ultralyd sjekkes det hvor navlesnoren er festet i morkaken. Vanligvis er den festet midt på, men hos noen er den festet ut mot kanten eller helt ut i hinnene. Da følger man litt ekstra med. For hvis morkaken er festet langt ute på kanten, er nok blodgjennomstrømmingen i morkaken noe dårligere. Og sitter den helt ute i hinnene er det noe man må være obs på ved vannavgang.
Sex i svangerskapet er nok ikke det som er lettest å snakke med legen om. Her er spørsmålene jeg gjerne skulle ønske å få, og de som oftest blir stilt. Jeg håper vi får til å ha gode samtaler slik at kvinner (og partnerne deres) kvier seg for å snakke om det. For ofte er dette noe man har unngått å spørre om i årevis, og som kan være godt å få snakket om. Husk at det er veldig få ting vi ikke har hørt om eller vært borti før. Så dersom du lurer på noe – spør lege eller jordmor.
Det vanligste spørsmålet er om det er trygt å ha sex i svangerskapet. Ofte har de som spør vært utsatt for en komplikasjon i svangerskapet, og da må man ta det med i betraktning når man svarer. Men i utgangspunktet er det trygt i hele svangerskapet. Selvsagt innenfor rimelighetens grenser. henger du mye opp ned fra lysekronen, så kan du kanskje la være i svangerskapet. Men all vanlig seksuell atferd er trygg.
Det er klart at seksuallyst og at man endrer seg veldig i graviditeten kan påvirke lysten – for begge parter. Derfor er det veldig viktig å ha god kommunikasjon om hva man har behov for og hvordan man kan ha det fint sammen. Noen kvinner har veldig redusert sexlyst i deler av svangerskapet, andre har økt lyst. Det å forvalte seksualiteten på en måte som er god for begge er viktig – både i graviditeten og etterpå. Og husk å ta hensyn til kvinnens kropp i denne perioden.
Det kan være mange årsaker til at sexlysten påvirkes – både fysiske, psykiske og hormonelle faktorer. Og de kan gripe inn i hverandre. Kanskje kan fysiske endringer i kroppen føre til at man føler seg mindre attraktiv for partneren, selv om man slett ikke trenger å være det. Det kan være at man psykisk sett har mye å tenke på. Hormonene kan trekke en i alle retninger. Når østrogen og testosteron øker i svangerskapet, kan sexlysten øke. Det hele er veldig sammensatt, og ingenting er riktig eller feil. Lytt til kroppen og snakk med partneren din slik at dere finner en god løsning.
Det er heller ikke bare den gravides sexlyst som kan endre seg. Menns testosteronnivå faller når de får seg en partner, og reduseres nok ytterligere når hun blir gravid. Endringene er marginale i forhold til det som skjer i kvinnens kropp, men det er klart at også hans hormonnivåer kan virke inn. Noen menn er også redde for at de skal gjøre noe galt, redde for å nærme seg partneren eller dunke borti barnet. Det siste er det ingen grunn til å bekymre seg for så lenge man ikke har komplikasjoner i svangerskapet med blødninger eller truende prematur fødsel, eller andre ting som tilsier at man skal være mer forsiktig.
Kan sex sette i gang fødselen? I utgangspunktet ikke. En studie ble gjort i Bangladesh for noen år siden, hvor kvinner som hadde passert termin ble delt i to grupper – halvparten fikk beskjed om å gå hjem og ha sex, og den andre halvparten ble fortalt at de ikke skulle ha sex. Resultatet var at det ikke var noen forskjell mellom gruppene. Å ha sex for å sette i gang fødselen er ikke skadelig, men heller ikke særlig effektivt.
Mange gravide er opptatt av magestørrelse. I en mellomfase kan man gjerne føle seg litt småfeit. Gravidmagen kommer gjerne litt raskere om man har fått barn før. Det kan ha med muskulaturen i buken å gjøre – at den gir raskere etter når de har gjort det før. Det kan også ha med kvinnens størrelse å gjøre. Slanke kvinner har strammere muskulatur, og det kan gjøre at det tar lengre tid før magen kommer. På den andre siden er det jo heller ikke noe som skjuler magen, slik at den kan vise ganske tidlig. Særlig om man er flergangsgravid og slank. Noen bruker også mammaklær tidlig, og fremhever magen.
Magestørrelsen måles med det som kalles SF-mål, symfyse-fundus-mål. Før begynte man å måle tidligere i svangerskapet enn det som er vanlig nå. SF-målet måles fra symfysen, altså bekkenbenet som ligger under kjønnshårene hos kvinnen, til fundus som er toppen av livmoren. SF-målet øker altså i takt med at livmoren vokser oppover i bukhulen.
Kan man selv kjenne livmorens størrelse? Livmoren kjennes som en slags bulk på magen, en rund kant som jordmor kjenner ganske tydelig. Kanskje klarer du å kjenne den selv også? Det kan være vanskelig å kjenne livmoren utenpå magen før cirka uke 16, og SF-målingen starter først rundt uke 20 på det nye helsekortet. Det er ingenting i veien med å måle det tidligere, men man har nok funnet ut at det ikke er nødvendig.
SF-kurven viser hvordan barnet vokser, og man kan se om veksten er innenfor normalen eller ikke. Noen barn er små og vil dermed ligge langt nede på normalskalaens, mens andre er større og ligger over. Poenget er ikke at målet skal ligge på snittet, men at kurven skal være jevn uten plutselige hopp oppover eller nedover på kurven.
Helsekort for gravide er ennå ikke digitalt, selv om politikere har snakket om det lenge. På helsekortet noteres det ned viktige opplysninger gjennom graviditeten og på hver kontroll. For eksempel vekt, blodtrykk, urin, eventuelle medisiner og andre ting som er viktige for fremgangen i svangerskapet. Og så noteres også SF-målet slik at man kan se kurven over vekstutviklingen.
Man skal ha med seg helsekortet på hver kontroll og også på fødeavdelingen når man skal føde. Ha det gjerne i vesken slik at du alltid har det med deg. Skulle det skje noe, vil dokumentasjonen gjøre det lettere å hjelpe deg. Husk også å ta det med på reise. Ha også orden på blodprøvekort og ultralydskjema.
Man skal også alltid ha med seg en urinprøve på svangerskapskontroller. Urinen sjekkes på hver kontroll for å kunne fange opp eventuelle urinveisinfeksjoner og tegn på svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning. Rundt fem prosent av gravide får svangerskapsforgiftning, og dersom den går ubehandlet kan det være farlig. Det finnes egne episoder i podcasten om svangerskapsforgiftning.
