19 uker

Tema: Termindato og forventninger

Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster. 

Fødselslege Tilde Broch Østborg:

Hos jentene er eggstokkene på plass, og de har begynt å produsere eggceller. Vi danner faktisk 1 million eller flere eggceller i fosterlivet, og så avtar disse i løpet av livet. Vi er født med de eggcellene vi skal ha, mens guttene produserer sædceller hele livet fra puberteten av.

Det er veldig fascinerende. Visste du at testiklene henger utenfor kroppen, fordi sædkvaliteten ville blitt dårlig dersom de ikke holder lavere temperatur enn kroppstemperaturen? Eller at ørene opprinnelig er formet fra åtte hudfliker som slår seg sammen, bretter seg og danner denne ørekonkylien. Så flytter det seg oppover. Det som skjer i kvinnekroppen er utrolig komplekst, og likevel tilsynelatende robust. Noen utviklingsavvik finnes jo, men hos de aller fleste barn skjer jo disse forandringene – fra en celle til et helt menneske som kommer ut.

Termindatoen er ikke absolutt. Men det er viktig å ha en dato, spesielt om en skulle en føde prematurt. Skjer fødselen etter termin, er det viktig for å vite når en eventuelt skal sette fødsel i gang. Menstermin viser seg å være mindre presis enn ultralydtermin. Av denne grunn er ultralyd viktig. Det er sjelden store avvik mellom menstermin og ultralydtermin. Men det befruktede egget kan ha brukt noe lenger tid før det festet seg i livmoren, så noen avvik kan absolutt skje. Det er uvanlig med avvik på mer enn 7-10 dager i noen av retningene. Datoen er altså særlig viktig dersom en skulle føde for tidlig eller at fødselen ikke starter av seg selv.

Vi måler en del ting under ultralydundersøkelsen. De målene vi bruker for å sette termin, er først og fremst hodemål og lårbeinsmål. Vi måler også magemål, men det har betydning dersom vi skal si noe om fostervekst senere i svangerskapet. Hodet måler vi enten omkretsen av, eller issen fra side til side. Lårbeinet måler vi lengden på. Dette er fordi alle fostre vokser tilnærmet likt fram til uke 18-19. Etter dette begynner genetiske forhold og andre forhold ved svangerskapet å virke inn.

Vi vet at mors egen fødselsvekt og størrelse virker inn på størrelsen på barnet. Fars størrelse spiller også inn, men det er mer på endelig lengde. Vi vet at kvinner som føder flere barn, i gjennomsnitt får litt økning i fødselsvekt for hvert barn. Men her er det er snakk om gjennomsnitt – store tall. I snitt er hvert barn kanskje 30-50 gram større. Men det er mange ting som spiller inn: barnets kjønn, hvordan morkaken har fungert (har du for eksempel hatt alvorlig svangerskapsforgiftning, har barnet kanskje blitt mindre), har du hatt svangerskapsdiabetes har kanskje barnet blitt større, så er det også andre forhold som vi ikke vet om som kan ha virket inn på barnets vekt.

Når det gjelder premature fødsler handler det om levedyktighetsgrense, altså hvor gammelt barnet er når det fødes. Dette er viktig for å kunne fortelle foreldrene om prognose, men også intensitet på behandling. Vi gir mor sprøyter som virker lungemodnende for barnet (lungemodningssprøyter) og prøver å utsette fødselen om den kommer i gang før uke 34.

Hva med fødsel etter termin? Helsedirektoratets retningslinjer sier at vi skal ha en vurdering en uke over termin i uke 41+3, og fødselen anbefales satt i gang senest i uke 41+6. Utfordringen med dette er at det har vært en veldig øking i igangsatte fødsler, men vi har kanskje reddet noen få barn på overtid.

Mange kan bli skuffet om de har innstilt seg på termin, og den blir endret. Men her må jeg presisere at dersom det blir en betydelig justering, så er vi ekstra obs. Da vil vi gjerne ta inn kvinnen til kontroll. For eksempel dersom du blir satt tilbake fordi barnet så mye mindre ut enn det skulle ha vært. I sjeldne tilfeller kan fosteret vokse dårlig. Er barnet derimot større enn det vi tror, må vi ha svangerskapsdiabetes i bakhodet. Helt anekdotisk må vi jo si at dersom kvinnen har en svangerskapslengde som tilsier at mannen de mener er faren til barnet ikke var der, da er det – ja, du skjønner hva jeg mener. For dem er det nok et viktig poeng at datoene stemmer overens.

Termin er ikke enkelt, og det har vært omfattende debatter i fagmiljøene hvilken ultralydmetode man skal bruke. For kvinnene er termindato veldig viktig, men likevel er det slik at bare fem prosent føder på denne hellige datoen. Det er 95 prosent sjanse for at du ikke treffer termindatoen.

Jordmor Annett Hegén Michelsen:

Hvordan skal man takle alle forventingene rundt graviditeten? En graviditet er helt opplagt et familieprosjekt. Et lite barn blir født inn i slekta si, i flokken sin. Det er viktig med onkler, tanter, besteforeldre og venner som kan stille opp. Men at noen tråkker over det private, kan være vanskelig å takle.

Alle som forteller om sine opplevelser, at noen strikker i en farge du ikke liker eller blander seg. De vil jo ikke noen noe vondt, de mener i de aller fleste tilfeller alt vel. Det handler nok litt om at det trengs kommunikasjon. En fornuftig bestemor er nok hensynsfull og litt tilbakeholden i forhold til å begynne å strikke for tidlig, eller velge en farge ingen liker. Men jeg tror det trengs å være hensynsfulle – for begge parter.

For den gravide gjelder det kanskje å gi rom for/tenke at det er en som skal bli mormor/farmor/bestemor for første gang i sitt liv, så er det noe med den rollen hun skal inn i. Og ressursen/det en kan hente hos henne i framtiden, er viktig. Jeg har inntrykk av at dette pleier å ordne seg etter hvert, men i begynnelsen kan det være et veldig følsomt tema.

Kan en gi beskjed? Jeg tror hver og en må kjenne på hvor mye de trenger å sette grenser for andre mennesker. Ofte kan vi gjerne bli for høflige, og ikke si fra hva man føler. Men det er viktig å ha en god kommunikasjon med de kommende besteforeldrene, si at alle gleder seg, men at man ønsker å ha dette som et eget prosjekt litt for seg selv i begynnelsen. Det bør være lov, og det vil nok de fleste forstå. De har jo selv blitt foreldre for første gang tidligere.

Tidene endres. Og man skal gjerne være litt kritiske til råd man tar til seg. For eksempel i forhold til å spise for to. I dag skal en ikke gjøre det. Særlig i forhold til fødsel tror jeg man skal vite at mye har endret seg i forhold til hva som er farlig eller klokt å gjøre.

Mange har kanskje meninger, for eksempel dersom du sier at du vil føde hjemme. Så sier svigermor at det er det dummeste hun har hørt, og diskusjonen er i gang. Hva gjør man?
Det er et typisk tema vi kan ta opp senere, men hvor følelsene virkelig kommer i sving. Da handler det om at de som skal bli besteforeldre er veldig redde for at det ikke skal gå bra, og hvor de som skal bli besteforeldre ikke er helt oppdaterte på sannheter og siste forskning på tema. Så her gjelder det kanskje om å lese seg opp.

Og så er det dette med å ta på magen. Det er veldig privat. Det må være lov å si nei. En skal ikke finne seg i at noen tar på kroppen ens, hvis en ikke synes det føles riktig. En kan være tydelig, men høflig. Men noen er da kanskje redde for å oppleves som vanskelig. Skal vi være så opptatt av hva andre synes om oss? Det er litt kjærlighet i å være tydelige overfor de som står oss nær. At vi gir tydelige beskjeder. Det gir muligheter til å komme nærmere hverandre.

Eller: Skal dere ikke kalle opp? Alle i vår familie heter... Én metode kan være: "Ja, jeg hører hva du sier. Ja, det er jo kanskje en god tanke..." Dersom en ikke ønsker å komme i en konflikt, kan en kanskje på denne måten skyve det litt fram.

Noe de fleste kan godta, er at en vil se hvem det er som kommer. En må finne seg metoder som gir en selv litt handlingsrom – i livet generelt. Man trenger ikke være uhøflig eller snerpete for det. Og si fra på en høflig måte. Kanskje kan det være lurt å alliere seg med partneren sin? Ja, men hva gjør man om også vedkommende er enige med de andre? Ja, da er vi nok over i en helt annen podcast-episode. Men er man tydelig høflig og smilende, så kommer man langt med det. Og tiden kan hjelpe til. Det er en grunn til at svangerskapet er ni måneder, man får tid til å la ting modnes.