20 uker

Til foreldrene: Halvveis!

All grunn til å feire. Kanskje med en god middag for to (tre)?

Magen vokser stadig, og klærne strammer mer og mer. Noen kjenner de første sparkene denne uken, andre må vente en uke eller to til. Men snart vil den lille gutten eller jenta i magen din gi daglige beskjeder om sin trivsel med spark og andre bevegelser. Partneren din vil også kunne kjenne dem etter hvert, men sannsynligvis ikke på noen uker ennå. I mellomtiden går det jo an å glede seg på hennes vegne.

Barnet ditt er godt beskyttet i livmoren. Når du utsettes for smitte, danner immunforsvaret ditt antistoffer som bekjemper sykdommer. Du blir immun mot sykdommer du har hatt, som for eksempel vannkopper, forkjølelse og influensa, fordi du har produsert antistoffer mot dem. Slike antistoffer kommer også over til barnet gjennom morkaken og i fostervannet som barnet drikker. Denne beskyttelsen vil bare vare i et halvt år, men morsmelken inneholder også antistoffer som beskytter barnet mens det bygger opp sitt eget forsvarssystem.

Babyen i mors kropp denne uken:

Tema: Svangerskapsdiabetes og å synge til babyen i magen

Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster. 

Fødselslege Tilde Broch Østborg:

Uke 20 betyr halvveis i svangerskapet, i alle fall på papiret. Gratulerer!

Om babyen: Babyen blir stadig større, og veier i uke 20 rundt 325 gram. Fram til nå har babyens bevegelse vært veldig variabel, og ikke hatt noe spesielt mønster. Men nå begynner faktisk fosteret å utvikle et søvnmønster. I tillegg har fosteret nå fått fint hår som dekker hele hodet, og fosteret begynner også å få øyenbryn.

Det er veldig individuelt når en kjenner bevegelse fra den lille i magen. De fleste vil ha kjent fosterbevegelse i uke 20. Barnet vil i perioder sove, så ha perioder hvor det er veldig aktivt – og så sover det igjen.

Svangerskapsdiabetes – hva er det og hvem kan få det?
Mange har hørt om det som før gikk under navnet sukkersyke, nemlig diabetes. Det finnes diabetes type 1 og 2. Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår i svangerskapet. Det er slik at en kvinne kan gå inn i svangerskapet med en diabetes type 1 eller type 2, og de må følges særskilt gjennom svangerskapet. Det er relatert til hvordan svangerskapet fungerer, det har nok opprinnelig hatt en evolusjonær effekt. Fordi det som skjer er at glukosen/sukkeret vi tar inn gjennom kosten skal være tilgjengelig for fosteret. I en tid hvor man kanskje ikke hadde så god næringstilgang var det viktig at det var et noe høyere blodsukkernivå, slik at fosteret kunne ta det til seg.

Men når som vi har et kosthold som er annerledes, har vi fortsatt denne effekten at vi ikke absorberer sukkeret like godt i mors kropp. Overskuddet kan bli for stort – det kommer en feilregulering der. Svangerskapsdiabetes gir veldig lite symptomer hos mor, men det kan ha en del konsekvenser – og kan øke sjansen for en del svangerskapskomplikasjoner. Først og fremst snakker vi om at det øker veksten til barnet. Man lager større barn som kan være vanskeligere å føde, og dette kan øke risikoen for at en må hjelpe til med vakuum, tang eller et keisersnitt. I tillegg kan barnet ha dårligere blodsukkerregulering rett etter fødselen. Og man må følge spesifikt med på barnet.

Kan det være farlig?
En ukontrollert svangerskapsdiabetes kan utgjøre en risiko både for mor og barn.

Hvordan vet man om man har det?
I Helsedirektoratets retningslinjer slik de er nå, finnes det helt klare regler for hvem som skal testes for svangerskapsdiabetes. Før har man nok oversett en god del tilfeller av svangerskapsdiabetes. Men siden både sammensetningen av befolkningen har endret seg, og også sammensetningen av kostholdet, så ser vi en økende forekomst. Internasjonalt og nasjonalt har man regnet med en forekomst på cirka 5 prosent, altså cirka 1 av 20, men vi tror nok at det er mye mer vanlig. Så sånn som retningslinjene er nå, så skal 7 av 10 gravide kvinner testes en eller annen gang i løpet av andre trimester for svangerskapsdiabetes.

Kan det ikke oppdages tidlig?
Man kan. Dersom man for eksempel går inn i svangerskapet med sukker i urinen. Men det er ikke en god test for svangerskapsdiabetes. Man kan ha svangerskapsdiabetes og aldri ha hatt sukker i urinen. Så måten det testes på nå, er en såkalt glukosebelastningstest. Det vil si at vi først ser hvordan blodsukkeret ditt er etter en natt uten at du har spist, altså et fastende blodsukker, og så sjekker vi blodsukkeret ditt etter at du har drukket 75 mg glukose og sittet helt rolig i to timer.

Hvor gjør man dette? Hos lege eller jordmor?
Ja, man møter fastende om morgenen og får utlevert et glass med glukose og vann som man skal drikke. Så skal man sitte mest mulig i ro i to timer for ikke å forbrenne noe av sukkeret aktivt. Svaret på prøven kan si om du har svangerskapsdiabetes eller ei.

Hvem er i risikogruppen?
De som er i risikogruppen er blant annet overvektige, eldre fødende, de som har kjent type 2-diabetes eller svangerskapsdiabetes i familien. Mennesker med asiatisk eller afrikansk etnisitet er overrepresentert.

Kan man gjøre noe selv tidlig for eventuelt å forebygge?
På vei inn i svangerskapet bør man sørge for å ha en god helse. Er man svært overvektig, kan det være hensiktsmessig å ta en glukosebelastningstest før svangerskapet dersom man planlegger å bli gravid for å utelukke at man går inn i svangerskapet med en diabetes. Utover dette er det de vanlige kostholdsrådene fra helsedirektoratet som gjelder her også: ikke spise for mye, ha et variert kosthold med kjøtt, grønnsaker og grove kornsorter.

Kanskje er det spesielt viktig å unngå raske karbohydrater i svangerskapet. Dette fordi det gjør at blodsukkeret stiger raskt, og at mye sukker blir direkte tilgjengelig for barnet.
Raske karbohydrater finner du for eksempel i sukker, kaker, syltetøy, godteri. Mange av de tingene man kanskje trekkes mot i svangerskapet og som er søte bør man helst unngå – også dersom en ikke har svangerskapsdiabetes. Dette er viktig på grunn av at tannhelsen endrer seg i svangerskapet, men også fordi det kan føre til mer vektøkning – og det skal man ha respekt for i svangerskapet.

Men overvekt er blitt veldig vanlig. Er det vanskelig for en lege å snakke om det? For det er vel ikke som gravid en skal slanke seg?
Det er ikke nå man skal slanke seg. Og jeg tror nok at mange kvinner og helsepersonell synes at denne samtalen er vanskelig å gå inn i, samtidig så er det kjempeviktig at man i alle fall får gjort de tiltakene som gjør svangerskapet tryggest mulig – til tross for at man har gått inn i graviditeten uten en helt ideell kroppsvekt.

Hva gjør man om man får påvist svangerskapsdiabetes?
Da blir man henvist til sykehuset. Enten til den laveste formen for behandling, som tiltak i forhold til kosthold og trening, men enkelte vil også trenge insulin i svangerskapet. Da er det snakk om sprøyter. Man må ikke ta det som et nederlag om dette skulle bli nødvendig. Det er ikke nødvendigvis slik at man har gjort noe feil, så man trenger ikke tenke at man ikke har vært flink nok i forhold til kosten. Men for enkelte blir følsomheten for insulin, altså dette stoffet vi produserer selv for å for å absorbere sukker, såpass utilstrekkelig i svangerskapet at man trenger det.

Kan barnet merke mors tilstand på noen annen måte?
Jeg tror nok ikke barnet har det noe spesielt vondt eller vanskelig. Men dersom man går inn i svangerskapet med en ukontrollert diabetes, så er det en liten økt risiko for misdannelser hos barnet. Men det er veldig sjelden at folk går inn i et svangerskap med en diabetes de ikke vet om. Eller en dårlig kontrollert diabetes. Men i utgangspunktet vil ikke barnet lide noen nød mens det er i mors mage. Det kan kose seg med sukkeret og kanskje til tider vokse noe uproporsjonalt, slik at det blir stort og legger på seg mye underhudsfett.

Hva med etter fødselen? Blir mor kvitt svangerskapsdiabetesen og blir frisk?
De fleste som har en diabetes som blir oppdaget i svangerskapet har en svangerskapsdiabetes, det vil si at de blir kvitt den idet de blir ferdige med svangerskapet.
Noen få har en type 1 eller type 2-diabetes som var der fra før, men som de ikke visste om, og de vil ikke bli kvitt sin diabetes. Det som er viktig å være klar over er at svangerskapsdiabetes er en risikofaktor for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Så man kan se på det som en liten wake up-call i forhold til framtidig helse.

Svangerskapsdiabetes er lenket til diabetes type 2, som gir en økt risiko for sykdommer i hjerte, nyre og i nerver i hender og føtter. Men egentlig kan man gjøre mye med å spise sunnere, mindre og trene mer.

Er dette arvelig, slik at man også bør passe på barna sine?
Dette er årsaker som på en måte er knyttet inn i hverandre. Men det er klart at i familier hvor man har type 2-diabetes, altså en diabetes som er knyttet til en nedsatt insulinfølsomhet i vevene, så er det arvelig. Så du kan på en måte si at svangerskapsdiabetes til dels er arvelig. Men dersom en har hatt svangerskapsdiabetes og født et barn, kreves det i utgangspunktet ikke spesiell oppfølging av barnet. Kanskje holde seg til lørdagsgodtet.

Jordmor Annett Hegén Michelsen

I svangerskapet blir man ofte oppfordret til å synge og snakke med magen sin, og det handler om tilknytning. For noen, og kanskje for besteforeldregenerasjonen, kan dette oppfattes som ganske tåpelig. Mange vil nok lure på om babyen der inne i magen i det hele tatt kan høre noe, og for mange foreldre kan dette også oppleves litt mystisk. Kan det være mulig å få noen tilknytning på denne måten, og kan den lille høre deg så tidlig?

Jeg vet ikke helt eksakt når de begynner å høre mye, men det har vist seg at babyen hører lyder gjennom mammas mage og gjennom fostervannet på en dus måte. Den hører nok ikke skarpe lyder, men det kan være slik at omgivelsene blir gjenkjennelige for babyen. Så allerede tidlig i mors liv blir den kjent med omgivelsene den skal inn i.

Det kan være både trygt og godt å bli snakket og sunget til av en stemme babyen kjenner. Jeg har hørt om barn som har foreldre som er musikere, og som har vært til stede i musikksalen/konsertsalen og hørt musikk tidlig i mors liv. De opplever for eksempel at de kjenner igjen enkelte musikkstykker som mammaen øvde på da hun var gravid. Så jeg tror nok at barn får med seg ganske mye. Så spiller du noen sanger om og om igjen, kan det være at barnet har lettere for å falle til ro og kjenne en trygghet når det hører nettopp de sangene etter at det er født. Det kan jo i alle fall ikke skade å prøve.

Og det kan være greit å bruke denne tiden til å knytte seg til barnet – ha det rolig og nyte litt kosetid med barnet som skal komme, for eksempel gjennom å sette seg ned og høre på musikk. Foreldre som allerede har barn har også fortalt at hvis de leser eventyr eller bøker underveis i svangerskapet, så vil det lille barnet etter fødselen kunne gjenkjenne mors stemme, lydene utenfor og rytmen i det som ble fortalt.

I svangerskapet er det også viktig å roe ned mens det lille mirakelet vokser inni magen din. Fra naturens side er det nok behov for at du  skal ta det litt med ro, du er kanskje litt dårlig og/eller blir lettere sliten, og det kan jo bidra til at man setter seg ned og hviler litt. Når man hviler seg kommer man jo i en situasjon hvor man får anledning til å forberede seg litt. I dag er det en tendens til at en er gravid litt i forbifarten. Dette skal fikses fort, fødselen skal gå fort – alt må liksom gå så veldig fort.

Men et svangerskap og en fødsel er en langsom prosess, og det skal den være for å bli ordentlig god. Så hvis den vordende mammaen gruer seg til fødselen, spør jeg gjerne om hun har satt seg ned og tenkt på hva dette innebærer for henne. «Har du begynt å strikke?», pleier jeg å spørre. Det synes jo noen er helt tåpelig. Kan en bruke strikking som metode mot fødselsangst? Det tror jeg faktisk at man kan. Da sitter man i ro, tenker maske for maske hva man skal gjennom og hva man gleder seg til. Det å strikke babysokker tror jeg er veldig sunt med tanke på at man skal forberede seg på det som faktisk er det viktigste her – at det kommer et lite barn. Fødselen er et forbigående fenomen, kan jo jeg si. Man skal ta på alvor at man kan grue seg til fødselen, men prøve å ha hovedfokus på at nå kommer det et nytt lite familiemedlem.

Det høres kanskje ut som en klisje dette også, men det er viktig å være litt til stede i nuet. Kanskje er førstegangsmammaer noe flinkere til dette, men det er gjerne også mer naturlig siden de som allerede har barn ikke lenger har samme tid til seg selv. Men det er viktig å sette av tid til å forberede seg og nyte øyeblikket. Det finnes mange metoder her. Strikking synes jeg er ganske morsomt å fortelle om, for det har jeg oppdaget selv at mange har god nytte av. Strikking har for noen blitt som yoga. Men yoga i seg selv er også en metode. Det finnes gravidyoga og fødselsforberedende yoga. Hver og en kan finne sin egen måte å forberede seg og å være i nuet på. (Det blir mer om yoga og flere svangerskapstilbud i neste episode av podcasten, altså uke 21.)

Hvordan inkluderer man så partneren sin? Man vil gjerne skape samspill med barnet, men det er også fint å involvere den andre forelderen. Det er kanskje ikke alltid like lett, siden det foregår inni mammas mage. Men rundt uke 20 kan man gjerne kjenne utenpå magen at babyen sparker.

Og så har vi ledd mye av det rare fenomenet at når mammaen, gjerne etter flere minutter med mye liv, sier «Kjenn her!», blir barnet helt stille. Som om det skulle gått signaler fra mammaen om at det er noe skummelt på gang. Så når partneren legger hånden på magen, er det helt stille. Dette er veldig vanlig, og det er ingen grunn til at partneren skal bli lei seg for dette. Men å kjenne etter sparkene kan være en veldig fin måte å få kontakt mellom mor, barn og partner.

Noen partnere synes kanskje det er litt rart å drive og synge og snakke til denne magen. Men at også partneren har en gjenkjennelig stemme inn mot magen er nok ganske lurt, også små søsken – og kanskje også kommende besteforeldre. Men det er viktig å huske på at magen er privat – og at en må finne fram til en mellomting i forhold til hvor mange som skal få lov til å snakke inn mot magen.