Til foreldrene: Hevelser i hender og føtter?
For noen kan det kjennes som tiden går langsomt, mens andre nesten ikke kan tro at halve svangerskapet er tilbakelagt. Bruk dagene lurt, og vit at barnets trivsel er avhengig av hvordan du har det. Som partner skal du vite at din omsorg og kjærlighet er viktig for både henne og babyen i magen.
Er hendene og/eller føttene dine hovne? Slike hevelser kalles ødemer, og er ikke uvanlige. Gjør sirkelbevegelser med hendene/føttene – først den ene veien, så motsatt vei. Knyt sammen, og åpne hendene noen ganger – og du vil merke bedring. Benytt enhver anledning til å sitte eller ligge med beina høyt, og unngå å bruke klær som strammer.
Følg med på vektøkningen. Plutselig rask vektoppgang, særlig i kombinasjon med høyt blodtrykk og/eller protein i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning, og skal alltid tas på alvor.
For mange når livmoren nå omtrent 2 cm over navlen.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Hemoroider og åreknuter + ulike svangerskapstilbud
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
Først litt om babyen: Hodet er fortsatt stort i forhold til resten av kroppen, og det vil det fortsette å være slik i noen uker til. Det er hodet som vokser først, og så vokser kroppen etter for å passe til. Fosteret er nå cirka 26 cm langt i hel lengde, og det er kommet opp i 400 gram. Vi har tidligere sammenlignet med matvarer, men jeg kommer nå bare på ting som ikke er så passende. Som en pakke kjøttdeig... Det begynner å bli størrelse på babyen nå.
Temaet hemoroider kan være litt tabubelagt. Men det er veldig vanlig, og mange synes det er veldig plagsomt. Like mange synes det er vanskelig å snakke om. Men det er viktig å si at det er mange ting som kan gjøres med det, og det er viktig at det blir snakket om. Flertallet av alle gravide har noe påvirkning av tarm i svangerskapet, og hos noen resulterer det i hemoroider.
Langs tarmen har vi vener, altså blodkar som fører blodet tilbake til hjertet. Vi har vener i hele kroppen ellers også. I svangerskapet så lager vi et hormon som heter progesteron – hormonet som gjør at livmoren slapper av og ikke begynner å lage rier, men som også gjør at glatt muskulatur i tarm og kar blir mye løsere. Og i tarmen har man på en måte en dobbel effekt. Det blir tregere gang av maten gjennom tarmen – de fleste blir mer forstoppet, og i tillegg har vi karene/venene rundt endetarmsåpningen som blir «slappere i strikken». Så når man trykker på toalettet for å få ut avføring, utvides disse karene og de kan bli varig utvidet.
En hemoroide merkes ofte som en glatt kul rundt endetarmsåpningen. Du kan kjenne ytre hemoroider, indre hemoroider kjenner du ikke. De kan av og til blø, men noen centimeter innenfor endetarmsåpningen har du ikke så mange vanlige følelsesfibre. Så de hemoroidene som pleier å gi folk ubehagsplager, smerter eller fremmedlegemesfølelse, er de utvendige. Det er ikke «bare bingo» om en får utvendige eller innvendige. Dette er kar som går nedover langs tarmen, så de henger sammen. Det er tre hovedkar som ligger rundt tarmen i en slags trekantform, så det vanligste er å få hemoroider på disse tre stedene. Men det finnes flere mindre kar rundt omkring som også kan utvide seg. Så man er man skikkelig uheldig kan man få flere hemoroider, som en drueklase. Det er ikke godt, og er rett og slett kjempeplagsomt for mange.
Det er kjempebra at Babyverden har artikler om temaet, og det finnes en god del informasjon om hemoroider på nett. Men det er klart at har man uttalte plager, finnes det flere råd å få hos helsepersonell. Og punkt én er forebygging. Hemoroider er også arvelig. Så det trenger ikke å være så dumt å spørre (biologisk) mor, fordi enkelte har noen triks i ermet der. Det handler først og fremst om å holde avføringen myk.
Det grunnleggende her er kosthold – et kosthold som inneholder nok fiber og hvor man får i seg nok vann. Fiber får man gjennom grove kornprodukter og grønnsaker, og man kan spise frukt som inneholder fiber (altså ikke juice, men selve frukten). Og så har vi noen konsentrerte former for fiber som er i for eksempel tørket frukt, som svisker. Høres kanskje ikke så fristende ut, men det er relativt effektivt.
Så har vi noen ting i kosten som ikke er vanlige fiber i seg selv, men som binder væske i tarmen – og dermed gjør det mykt, og her har vi linfrø. Så å spise mat eller müsli som inneholder linfrø, eller ha en spiseskje med linfrø, er veldig effektivt for mange. Enkelte mener at linfrøene er mest effektive dersom de først er knust, men det trenger du ikke. Det som binder vann ligger på utsiden av linfrøene. Så hvis man velger å knuse dem først får man også i seg noen næringsstoffer som er i linfrø, men i utgangspunktet er det også effektivt å ta en spiseskje med linfrø som ikke er knust. De smaker ikke så mye, og de fleste synes det går helt greit å få ned. Men de binder jo vann, så du må ha et væskeinntak sammen med det.
Kosthold er bunnen av forstoppelsespyramiden, så de som sliter, bør tenke på kostholdet. Hvis dette ikke er nok, så finnes det en rekke ting man kan kjøpe både på helsekostbutikker og på apotek for å få bedret gjennomgangen i tarmen. Men man må være obs på at ting som kan kjøpes på helsekost ikke nødvendigvis er godkjent for gravide. Og på apoteket bør man spørre om råd, for det er ikke alle avføringsmidler eller mykgjørende midler man bør bruke i svangerskapet.
Nå er vi i uke 21, og kanskje sitter man allerede med hemoroidene. Så forebygging er kanskje for sent? Hemoroider kan gå i bølger i svangerskapet. Så selv om du allerede har et etablert hemoroideproblem, så er det likevel kjempeviktig å forebygge mer trykking på toalettet. Det er slik at selv om man allerede har det, så kan det øke på, og det vil man jo unngå.
Men hvis man allerede har hemoroider, hva gjør man da? Mange skulle jo ønske at man kunne sette en kniv i det, og få det vekk der og da. Men det er sjelden noen god idé i svangerskapet. For det første gir det smerter der man har skåret. Hemoroidene skal på en måte ligge til rette for det, og det gjør de sjelden. Så kirurgisk behandling i svangerskapet er sjelden aktuelt, det er primært dersom man har en såkalt trombosert hemoroide, det vil si at man har en hemoroide som har gått tett og som er smertefull at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. De kan man tømme.
Men i utgangspunktet er det behandling med Scheriproct og andre lindrende midler som man kan kjøpe på apoteket – kremer og stikkpiller. De kan til dels fjerne hemoroider og smerter, men de kommer tilbake om man ikke gjør noe med avføringskonsistensen.
De fleste opplever en betydelig tilbakegang av hemoroider etter svangerskapet, men det kan ta måneder før det helt ok. Og er man først utsatt for hemoroider, kan også få det senere i livet. Da er det ofte midlere og gjerne i forbindelse med forstoppelse, eller at man for eksempel har perioder med stress som gjør at man ikke har fått gått regelmessig på toalettet.
Å blø fra endetarmen kan kanskje oppleves litt skremmende. En enkeltblødning fra endetarmen hos kvinner i fertil alder, hvor årsaken åpenbart er hemoroider, er sjelden noe alvorlig. Men har man vedvarende endetarmsblødning, eller at det skjer over tid, bør man kontakte lege. Hemoroider vil stort sett alltid blø med friskt blod, så ser man noe annet, bør man kontakte lege.
Så bør man kontakte lege dersom man har hemoroider og kjenner smerter? Det legene kan tilby er, i beste fall, lindring. Jeg ville i første omgang kontaktet apotek og bedt om hjelp der. Det er primært de store tromboserte hemoroidene man kan gjøre noe med ved å tømme dem. Men mange har nesten like vondt i sårene hvor en har skåret etterpå, så det er et toegget sverd.
Åreknuter kan også være et tema i svangerskapet. Åreknuter og hemoroider er på en måte to sider av samme sak. Vi har vener, altså blodårer som fører blodet tilbake i hjertet, i hele kroppen. Men også i beina våre. Det gikk nok fint da vi gikk på alle fire. Men nå mennesket har reist seg og går på to ben, så blir det ganske høy væskesøyle – altså stort trykk nedover i disse venene. Og det trykket øker i svangerskapet. Både fordi blodvolumet er økt, men også fordi man har en dårligere tilbakeføring av blod til hjertet – så man kan få utposninger på disse blodårene. Da vil man se dette som blå knuter på lår eller legger.
Åreknuter er ikke farlige, men mange synes at de er kosmetisk skjemmende. Det man kan gjøre for å unngå dem, er å bruke støttestrømper. Det er kanskje ikke noe man føler seg så flott i, men det forebygger.
Når man kommer inn på dette med støttestrømper. Er det noe gravide trenger på flyreiser?På korte flyreiser er det neppe nødvendig. Men skal en som gravid fly langt, anbefaler vi i alle fall at man ikke tar noe å sove på, for da blir man sittende mye stille og blodet står stille i beina. Man bør være oppe og gå, man bør få i seg tilstrekkelig væske så man ikke blir dehydrert, og det er på en måte det grunnleggende. Støttestrømper forebygger blodpropp. I enkelte studier har det vist seg å være like effektivt som blodfortynnende midler når det gjelder forebygging på flyreise. Så det er ikke sånn at man må, men er man engstelig for slike type ting, så er støttestrømper et tiltak man kan bruke når man skal på flyreise.
Hvilke forberedelser og kurs finnes for gravide? Her skal vi få en liten oversikt.
Det har nok skjedd et generasjonsskifte i denne sammenhengen, tenker jeg. For da jeg begynte som jordmor for mange, mange år siden, så var dette med svangerskapskurs/fødselsforberedende kurs veldig populært. Kursene gikk gjerne over fem-seks kvelder, partner var med, og det var nesten vanskelig å få plass. Da forholdt de seg til bøker, og det var én foredragsholder som hadde kunnskapen rundt fødsel, gjerne kommunejordmoren. Men den gangen var det ikke så mye informasjon tilgjengelig som nå – man forholdt seg gjerne bare til et par kilder.
Nå opplever jeg som jordmor at de tradisjonelle fødselsforberedende kursene har gått litt av mote. Noen er populære, men det er ikke slik det var før. På godt og vondt. Når de som skal bli foreldre søker informasjon, går de til internett og ser på alle slags mulige varianter av f.eks. videoer og informasjon. Kanskje bruker noen blogger fra privatpersoner som kilder, og saklighetsnivået kan være varierende. Som blogger bearbeider man kanskje egne opplevelser ved å skrive om forskrekkende opplevelser, og jeg oppfatter at det er en del skrekk og gru der ute.
Jeg får mange gravide på kontoret mitt som har blitt skremt av ting de leser. Derfor pleier jeg å be kvinnene sortere litt og være litt oppmerksomme på hva de leser og hva de søker etter, og ber dem være kritiske til hva de får inn. Det er viktig å se hvem som er kilden til informasjonen du leser. På Babyverden skrives artikler av journalister, og de følger en redaktørplakat. Informasjonen skal være sikret.
Når du er 21 uker på vei er det kanskje på tide å begynne å tenke litt på hvordan du ønsker fødselen din skal være. Kanskje er du ikke helt der ennå, det er litt langt der framme. Men det begynner kanskje å demre litt. Det kan være lurt å tenke på om det finnes fødselsforberedende kurs i kommunen din eller ved sykehuset du skal føde på, og sjekke hvordan du kan melde deg på. På noen sykehus kan det være litt lang ventetid.
En har kanskje mest glede av fødselsforberedende kurs mot slutten av svangerskapet, gjerne i sjuende-åttende måned. Da er man mye nærmere fødselen, og du begynner å bli mer klar. Men begynn gjerne allerede nå å tenke på hvordan du ønsker å forberede deg. Jordmor kan ha en oversikt over hvilke tilbud som finnes der du bor.
Men det finnes gjerne flere tilbud, som gravidtrening. Det kan være fødselsforberedende yoga eller gravidsvømming/øvelser i vann. Jeg tror det kan være nyttig i forhold til kroppsbevissthet. Kjenne hvor en har muskler. Å føde et barn er en mental sak, men det er en veldig kroppslig begivenhet hvor man skal bruke muskler. Livmoren er jo en muskel som man ikke har styring over, og som jobber for å få babyen ut. Men man har godt av å være i god form, og man har godt av å ha sterke muskler i lår, rumpe og andre steder. Også det å være utholdende hjelper, for en fødsel er en forholdsvis slitsom kroppslig prosess. Det tror jeg ikke alle gravide er klar over. Det å trene kan derfor være veldig bra, og en kan gjerne begynne med det når en er kommet så langt som nå.
Men en kan forberede seg til fødsel og få en god fødsel selv om en ikke går på hverken gravidyoga eller svømming. En av mine favoritter er å anbefale å gå en tur. Det er lettvint og greit, man får frisk luft og kan komme i godt humør. For å trene muskler og kondisjon er også gåturer en bra ting.
Ellers tenker jeg at vi skal bruke metoden som kvinner har brukt gjennom alle tider – snakke med noen en har tillit til. Den måten å forberede seg på er som oftest veldig bra. Da går det på venninner og andre som man har et nært forhold til. Men også her er det viktig å kunne sortere litt hva som kommer. Så kan man jo også snakke med sin egen mor eller svigermor. Da må en huske på at mødre og svigermødre er noe eldre enn du er, så det kan komme litt informasjon som ikke er up to date. Men det er som oftest velmenende og hyggelig, og man kan ha mange gode samtaler med nære slektninger, ikke bare om fødsel, men også om det å skulle bli mamma.
Kanskje får du høre at i din familie føder de enkelt og greit, så er det viktig å være optimistisk. Får du høre at fødselen var noe av det verste mor har opplevd, må du kanskje trekke fra litt – og ta på dette litt kritiske filteret. For mange elsker å fortelle skrekkhistorier, også om sine egne fødsler. Å fortelle de fine og gode historiene er det nok mange som kunne blitt flinkere til. For det går jo som regel veldig bra! Og det skulle en ikke alltid tro, basert på det mange forteller.
Det er også en gylden anledning til å ta med partneren og åpne for samtaler med partneren sin om den kommende fødselen. Og snakke med hverandre – hvilke forventninger har dere? Det kan være litt vanskelig å trekke en partner inn i samtale om forventninger til fødselen når en er i uke 21, men det kan være greit å så et frø – begynne å tenke på det. Så går det an å ta opp tråden igjen når det nærmer seg.
