I begynnelsen av denne uken er fosteret 25 uker gammelt. Denne uken åpner gjerne fosteret øynene for første gang, men det ser ikke særlig godt. Fortsett å prate og synge for fosteret. Lydene vrenges nok noe av fostervannet, og fosteret har kanskje vernix (voks) i ørene også, men hørselen er bedre nå enn tidligere.
Nå samles nytt fett under huden hele tiden, slik at den blir mindre gjennomsiktig og rynkete.
Hjertelyden kan høres i stetoskop, og enkelte vordende fedre vil kunne høre det lille hjertet slå ved å legge øret mot magen din. Du begynner kanskje å merke at fosteret har fått et tydeligere søvnmønster, og vil kunne registrere aktive og rolige perioder på omtrent samme tidspunkt hver dag.
Bruk gjerne deler av svangerskapskontrollene til å snakke om følelsene dine. Hva bekymrer deg, hva grubler du over? Illustrasjonsfoto: iStock
Til foreldrene: Tredje trimester – allerede?
Mens noen begynner å bli lei av svangerskapet, opplever mange plutselig en følelse av tidsnød og panikk. Det er normalt å kjenne litt uro og engstelse, og gråte eller være mer sårbar – dette er tegn på ditt følelsesmessige engasjement. Også partneren din kan kjenne på disse følelsene. Det beste rådet er å snakke med noen om det, gjerne med jordmor.
Nå som livmoren nærmer seg ribbeina, og begynner å presse på lungene, føler mange seg fortere andpusten. Det er fordi lungesekkene får mindre plass til å utvide seg. Likevel har du faktisk større lungevolum mens du er gravid enn ellers! For å forsyne barnet med oksygen, har blodmengden i kroppen din økt, og økningen i lungevolum sørger for riktige mengder oksygen i blodet.
Når du er sliten, har vondt og/eller sover dårlig, går det utover både humør og overskudd. Får du hentet deg inn igjen? Er tiden inne for å endre på noen av rutinene slik at du ikke sliter deg ut? Trappe litt ned på arbeidsmengden? Ofte sier kroppen tydelig ifra når nok er nok – ta signalene på alvor. La de rundt deg ta godt vare på deg!
Livmoren når nå omtrent 8 cm over navlen, men det er store individuelle forskjeller innenfor normalen.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Hva skjer med kroppen? + Tiden – går den fort eller sakte?
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
Nå har fosteret bikket kiloen – det er cirka 1090 gram og 32 cm langt. Fosteret har mer regelmessig aktivitet. Tidligere kunne en kanskje merke liv forskjellige tider på dagen, nå er det mer mønster i det. Men det kan fortsatt variere. Enkelte blir holdt våkne av babyene sine nå. Grunnen til at de er aktive, er at de trener muskulatur, de trener på koordinasjon og bevegelser. En god del av bevegelsene vil nok være mer koordinerte der inne enn de vil være ute i luft, fordi fosteret ligger i vann – som gir et mykere bevegelsesmønster.
Hvis man ønsker å kjenne etter liv, er det ofte lurt å legge seg ned. For de bysses av at mor går. Man kan også drikke noe kaldt, slik at det blir noe kaldt som kommer i tarmene dine – for fosteret reagerer på kulde. Fosteret reagerer også på sukker. Hvis du legger deg etter at du har spist noe søtt, så kan merke litt mer disco i magen.
Dersom du ser på bildet av babyen i uke 27, ser du at navlesnoren er veldig tydelig. Både navlesnor og morkake vokser i løpet av svangerskapet. Morkaken øker i størrelse, men om navlesnoren vokser i lengde hele tiden frem mot termin, tør jeg ikke si med sikkerhet. Hvor lang navlesnoren er når barnet blir født, varierer fra svangerskap til svangerskap. Enkelte barn er født med en navlesnor på 30-35 cm, mens jeg tror verdensrekorden er på godt over en meter.
Mange er redde for at fosteret kan vikle seg inn i navlesnoren. Vi vet at svært lang navlesnor kan være forbundet med navlesnorskomplikasjoner, men når det er sagt, ligger jo fosteret i vann med navlesnoren – som det kan både vikle seg inn i og ut av. Og så er det sånn at mange barn kan bli født med navlesnoren rundt halsen, uten at det betyr noe som helst. Men hvis vi har endret fosterlyd mot slutten av svangerskapet, kan en forklaring være navlesnorskomplikasjon. 10-15 prosent fødes med en eller annen form for navlesnorsomslyng.
Når vi har kommet til uke 27 har fosteret en utrolig vekst. I løpet av de 13 ukene som er igjen til termin skal fosteret mer enn tredoble sin vekt, og det vil sette spesielle krav til mor.
Fosteret er ferdig formet, men det modnes jo uke for uke frem mot termin. Frem til uke 34 vil vi stoppe en fødsel som er kommet i gang, blant annet for å hjelpe babyen med lungemodning. Så barnet modnes dag for dag – samtidig som det vokser.
Ofte har kvinner det bedre i andre trimesteret enn i det første. Men for veldig mange krever det mye av mor når fosteret vokser så enormt. Det blir tyngre fysisk. Mange merker at magen vokser raskere, at det blir tyngre, de blir gradvis tyngre i pusten, kanskje trøttere ... På ett vis får de igjen noen av de samme symptomene som i første trimester, men det oppleves ikke på samme måte. For mange føler seg nok trøtte, men ikke på den lammende måten som man kan kjenne i første trimester. Kvalmen pleier ikke å komme tilbake.
Det er fortsatt veldig lurt å holde seg i bevegelse, og man skal fortsatt ikke spise for to – selv om det er et barn i magen. Men mellommåltid er hensiktsmessig nå, som Helsedirektoratet anbefaler. Du har et litt økt kaloribehov, men for de fleste går det av seg selv.
Er tredje trimester en sjarmøretappe? Det er nok veldig individuelt. Men hvis jeg skal snakke for flertallet, så tror jeg de fleste har det bedre i andre trimester enn i slutten på tredje trimester, for det blir ganske tungt og belastende for kroppen å gå med barnet i magen. Til slutt kan man slite med å få på seg skoene, se tærne sine og snu seg i sengen – fysiske bevegelser kan bli utfordrende. Jeg tenker at hver enkelt får ta det som det kommer. Noen synes det er fantastisk fra første til siste dag, mens det er også helt lov å ikke synes det.
Jordmor Annett Hegén Michelsen:
Tid er relativt. Noen synes 9 måneder går fort, mens andre synes det går sakte. Nå er vi kommet til tredje trimester, og det har gått to tredeler av svangerskapet. Mange synes det er veldig godt å ha kommet så langt, og jeg merker ofte en holdningsendring hos mammaen – nå begynner hun å lengte etter babyen sin. Det er en fin tid. Før dette har en nesten «bare vært gravid» – det har liksom vært en slags tilstand hvor en gror en baby i magen. Når man kommer til uke 27 kan babyen overleve dersom den blir født. Nå vil man jo ikke at det skal skje, men for veldig mange er det en lettelse å vite at babyen kan klare seg.
Fosteret er, som man kan se på tegningene for uke 27, en flott baby. Den er litt tynn, hodet er ennå litt stort, men det er en liten baby. Mange snakker om babyen som en person, flere prater om navn. Det begynner så smått å demre for at det er et lite menneske som kommer. Og det er veldig fint. For tiden går fort, og i den andre enden er venter en fødsel. Mange gravide gruer seg til fødselen, kanskje er det flere enn tidligere som gruer seg til fødselen. Når man er tidlig i svangerskapet og gruer seg til fødselen, så forstår jeg det. Det er en ganske skjellsettende prosess å skulle føde et barn. Men min erfaring er at kvinner etter hvert kommer i en situasjon hvor de gleder seg til å føde. De lengter faktisk etter å møte babyen sin.
I en mellomperiode tror jeg mange kan synes at tiden fram mot fødsel går forholdsvis fort. Men når det begynner å nærme seg termin, og man begynner å tenke på at babyen faktisk kan komme i uke 37 eller 38, så vil det føles som at tiden går grusomt langsomt dersom man faktisk går over termin. Da blir det jordmorens eller legens oppgave å motivere kvinnen til å tenke at babyen skal være der inni – helst til den kommer ut av seg selv. Det er bra at fødselen får starte spontant, slik det er ment fra naturens side. Man skal selvsagt ikke overdrive dette og la babyen være i magen altfor lenge. Men i perioden hvor man vet at en fødsel kan skje – en periode som fint kan strekke seg over fem uker, så er det mange som synes at tiden går voldsomt sakte.
Det kan være lurt å bruke tiden framover godt, for dette er en tid man aldri får igjen. Sov når du trenger det, da sover også ofte fosteret. Vil du finne på noe, så er babyen i magen med. Det er ingen hindringer. Gå på kino, hvis det er det du ønsker. Det er ennå ikke behov for barnevakt for å gjøre noe du har lyst til å gjøre.
Nå i uke 27 er babyen såpass stor at du kjenner kraftige spark, og du ser tydelig bevegelsene utenpå magen. Du vil ofte få veldig god kontakt med babyen etter hvert som den vokser og tar stor plass i magen.
Noen kan også kjenne på at det er liten tid igjen. De har veldig mye de ønsker å gjøre klart før fødselen, som for eksempel å pusse opp barnerommet og kjøpe inn klær og utstyr. Men det spørs jo hvor ambisiøs man skal være i forhold til alt man skal ha gjort. En kan noen ganger få inntrykk av at de gravide tenker at det ikke er et liv etter fødselen. Det er fram til fødselen, og alt man skal ha gjort bør skje før den. Men det kommer en tid også etter fødselen, selv om ting blir på en litt annen måte etter at babyen har kommet til verden.
Man kan legge lista veldig høyt og tenke at alt skal være på stell, og mange førstegangsfødende har det meste på stell, både av klær, barnerom og andre ting. Fra tid til annen tenker jeg på bestemoren min som sa at et nyfødt barn ikke trenger så mye, det trenger egentlig bare en skuff. Det er jo ytterligheten i andre enden, da. Men det viser vel at man i gamle dager ikke alltid hadde en seng til babyen – så mang brukte en skuff i kommoden. I dag kan man jo tenke at babyen ikke vil legge merke til hvor fint du har laget til barnerommet. Så hvorfor trenger man å gjøre det så fint? Det handler jo mest om forventninger og folk rundt oss. Det er fint å ha gode følelser for at babyen skal komme, men strengt talt er det viktigste for babyen at den har nærhet til mor og far, får pupp og blir skiftet bleie på. Men i første omgang trenger den ikke så mye materielt. Barnerommet må ikke stå klart. Så jeg tror vi kan konkludere med at du ennå har ganske god tid.
