Om barnet: Begynner å regulere kroppstemperaturen selv
I begynnelsen av denne uken er fosteret 26 uker gammelt, og hjernebølgenes mønster ligner nyfødtes. Fosteret blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene, suge og svelge.
Lungene vil nå kunne puste luft, og fosteret gjør regelmessige pusteøvelser. Lungene begynner å bli bedre forberedt på et liv utenfor livmoren hvis barnet skulle bli født for tidlig. Sentralnervesystemet begynner å bli så modent at fosteret klarer å regulere kroppstemperaturen selv. Fosterets kropp består av mellom to og tre prosent fett.
For hver dag som går, bedres prognosene for å få et sunt og friskt barn hvis fødselen inntreffer for tidlig. Men det er fremdeles best for fosteret å forbli i livmoren og vokse seg større.
Kjenner brystene store og fulle? Noen opplever også å lekke litt melk i graviditeten. Kroppen begynner å gjøre seg klar til å amme. Illustrasjonsfoto: iStock
Til foreldrene: Merker du at brystene dine forbereder seg til amming?
For de fleste kommer melkeproduksjonen først skikkelig i gang et par dager etter fødselen, men noen opplever å lekke råmelk i ukene og månedene før fødselen. Råmelken, kalt kolostrum, kan være litt gul i fargen. Det kan være plagsomt å lekke, men prøv å tenke på det positive ved det – kroppen din viser at den er klar til å forsyne barnet med viktig næring! Bruk ammeinnlegg om nødvendig, eller sov på et håndkle. Du bør ikke sove med bh på.
Det er over 90 prosent sjanse for at barnet overlever dersom det skulle bli født nå. La det fylle dere med en god og trygg følelse. Vær likevel obs på mulige tegn på prematur fødsel – det beste er fortsatt at barnet blir i magen til nærmere termin.
Halsbrann og sure oppstøt er vanlige plager i svangerskapet. Lukkemuskelen som sitter der spiserøret går ned i magesekken, svekkes i svangerskapet. Derfor kan magesyre komme opp i spiserøret. Gode råd er å spise langsomt, og tygge maten grundig. Spis små måltider, og unngå å ligge flatt eller bøye deg framover like etter et måltid. Ikke spis for nært opp til leggetid, og unngå mat og drikke som er sterkt krydret, fet eller for varm. Kaffe og te kan også irritere. En tykkere eller flere puter kan hjelpe på nattetid. Melk, yoghurt, vann og tørre kjeks kan nøytralisere.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Bekken, knipeøvelser og forventninger
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:Nå er fosteret rundt 1250 gram og 33,5 cm. Ut fra svangerskapslengden er det nå mer enn 90 prosent sjanse for at barnet overlever om det skulle bli født, selv om det er veldig prematurt. Så det er helt klart en milepæl. At barnet er prematurt innebærer blant annet at lungene ikke ennå er skikkelig utviklet. Andre ting som kan medføre utfordringer er evnen til å ta til seg næring – barnet må ofte mates gjennom sone, barnet kan ha problemer med å regulere temperaturen, det er rett og slett ikke helt ferdig. Men de har gode overlevelsesmuligheter med en god nyfødtintensivavdeling.
Bekkenproblemer: Hele kroppen henger sammen, og muskulatur og ledd er tett forbundet. Men i forhold til symptomer så skiller vi mellom bekkenplager og bekkenbunnsplager. Det er to forskjellige ting. Bekkenplager er typisk bekkenløsning og bekkenlåsning. Disse plagene kommer av at man bli løsere i leddene i bekkenet. Bekkenbunnsplager kan gjøre seg gjeldende allerede i svangerskapet, men er i hvert fall viktige å forebygge fordi de kan gi plager etter svangerskapet og komme tilbake senere når an har blitt eldre.
Bekkenbunnen er et komplekst sett med muskler som både holder på plass blære og indre kjønnsorganer, og de sørger for kontinens – det vil si at vi klarer å holde på urin og avføring. Så her kommer knipeøvelsene inn i bildet. Med den ekstravekten vi har i magen som gravide, så kan noen allerede kjenne at det blir vått når det kommer ekstra trykk dersom de hoster, nyser eller hopper. Det er ikke et problem som reduseres, snarere tvert imot. Så det er lurt å begynne med kniping og bekkenbunnsøvelser allerede nå.
Det er en kombinasjon med at man er utsatt for større stress med at det ligger et barn oppå blæra di, men i tillegg er bindevevet i muskulaturen noe løsere i forbindelse med svangerskapet. Hvis vi skal snakke om en type plager som ofte kommer en stund etter svangerskapet, så er det slik at urininkontinens er et kjempeproblem i Norge. Det koster mer for den norske stat enn diabetes. Men det er ikke noe man snakker så mye om. Så når kvinner litt godt oppi årene kommer til meg, så har de på en måte slått seg til ro med at de har en lekkasje. Det er jo for så vidt helt ok det, men det betyr at det er ganske utbredt og noe mange ikke snakker om – og som begrenser livsutfoldelsen for veldig mange kvinner.
For noen startet det i forbindelse med første graviditet eller fødsel, de har fått problemer med lekkasjer som de kanskje ikke har blitt helt kvitt. Det kan bli verre når man blir eldre. Det er kjempeviktig å si at ikke alt kan unngås. Men dersom man hører på denne podcasten og ikke er gravid, men er i en høyere aldersgruppe og plages med urinlekkasje, så vil jeg oppfordre dem til å snakke med legen sin om det. For det er hjelp å få. Det er flere nettsteder som beskriver ulike treningsprogrammer for det.
Har man en etablert urinlekkasje, og føler at man ikke helt får tak på bekkenbunnen (altså ikke kjenner helt de musklene som man skal knipe i), så går det også an å få hjelp av fysioterapeut. Det blir en avveining av hvor plagsomt det føles, og hvorfor de søker ekstra hjelp. Hvis en har god kontroll på blæren, og får til knipeøvelsene, så vil en heller ikke søke noe hjelp. Men dersom man enten føler at man ikke få til knipeøvelsene, og har et lekkasjeproblem, eller at man har et lekkasjeproblem til tross for at man egentlig får trent ordentlig, så er det egentlig på tide å prate med noen.
Er det noen tommelfingerregler på hvor ofte og lenge man bør trene?I utgangspunktet så er disse programmene lagt opp slik at en skal komme i gang med bekkenbunnsøvelser. Man klarer aldri å gjøre det for ofte – det kan jeg si med én gang. Det er neppe noen som har trent for mye bekkenbunn. Og som all annen muskulatur, så er det livslang trening som er den beste treningen. Også denne typen trening er ferskvare. Men det er klart at så lenge man er i fertil alder, før menopause (overgangsalder), så er disse musklene sterkere i seg selv. De opprettholdes nok noe av vår hormonstatus. Så jo eldre vi blir, jo svakere blir muskulaturen – også der. Så man kan aldri slutte helt å trene, i alle fall ikke hvis man merker at man har noen plager.
Hvis man ikke har noen problemer med lekkasje i det hele tatt, så er det ikke noen som gidder å holde på med dette. Men det kan dukke opp senere, så det er aldri dumt å gjøre. Men jeg tror ikke jeg skal sitte her og pålegge alle kvinner å gjøre knipeøvelser jevnlig.
En kan kanskje lage seg egne regler for når man gjør knipeøvelser. Har du for eksempel fast rutine med å reise med toget til jobb, og rekker å ta for eksempel ti knipeøvelser, så kan det være fint. I motsetning til mange andre former til trening, er fordelen at du kan gjøre disse øvelsene uten at noen aner noe som helst. Du kan gjøre det hvor som helst, når som helst. Og husk – det er aldri for sent å begynne.
Jordmor Annett Hegén Michelsen:Å skulle bli besteforeldre er en stor ting, og en ting en ikke har forestilling om hvordan er før man selv er i situasjonen. Hvis noen blir foreldre for første gang, er både rollen som foreldre og besteforeldre helt nye. Og her kan det ofte krasje. Som nybakte foreldre har en kanskje klare forestillinger om hvordan livet med fersk baby skal være, og så har du besteforeldregenerasjonen som gleder seg noe vanvittig til det lille nurket skal komme. De forventer gjerne at døren alltid står åpen, men det gjør den jo ikke. Det bør den ikke gjøre. Men dette kan være grunnlag for konflikter i familien, så hvis det er mulig, bør en snakke om dette på forhånd.
Ofte har ikke den nybakte mammaen lyst til å ha svigermor på døren. Så er det en partner eller en mann et sted imellom som må være en slags buffer, og forhandle mellom sin mor og sin kjæreste. Det kan være en veldig vanskelig situasjon. Det er nok dessverre sånn at mormor lettere får innpass i familien enn en farmor gjør. Det er veldig trist for farmor, for hun kjenner en like stor kjærlighet for det nye barnet. Men det handler selvfølgelig om at mammaen føler seg mer nær sin egen mor enn hun gjør svigermor i forhold til å invitere inn i den nye familien.
Men hvor mye hensyn skal man ta når man nettopp har født? Vi tar det opp allerede nå i uke 28, slik at dere kan forberede dere og snakke om det i god tid før fødselen. For eksempel dette med besøk like etter fødselen. Mange orker ikke å få horder av familiemedlemmer som renner ned dørene rett etter fødselen. Men det handler ofte om den vanskelige mellomtingen. Å få et lite barn er egentlig en veldig privat begivenhet. En situasjon hvor mor, far og det lille barnet er nye for hverandre og skal bli kjent. Man skal bruke tid på å bli kjent med det lille barnet sitt, og kjenne på hvordan man opplever å bli foreldre. Og dette må man nødvendigvis få litt tid til å kjenne på før man involverer andre. Jeg tenker at det er greit å kunne si at en ønsker disse første dagene for seg selv. Men jeg ser, fordi jeg er bestemor selv, at det kan være en lengsel og utålmodighet i forhold til å se babyen. Det er ingen tvil om at det lille barnet er en del av den store flokken, og skal etter hvert også bli kjent med besteforeldrene sine og ha et nært forhold til dem.
Men hvis man er litt klok, og det bør man jo være, så tenker man at det går jo an å vente noen dager. Barnet forandrer seg ikke så veldig. Det går an å gi foreldrene det rommet de trenger – noen timer, noen dager, før man kommer på besøk selv. De som venter barn bør kanskje lufte dette litt tidlig, og si hva de ønsker seg. Si samtidig at dette ikke er fordi de ikke ønsker å dele dette med dem, men at de ønsker å ta det litt trinnvis. For jeg tror nok de vordende besteforeldrene trenger å vite at man vil dele barnet med dem i livet, men at det kan være lurt å ta litt i porsjoner.
Men så har man også den andre siden – de som forventer for mye. De forventer nærmest at besteforeldrene skal komme og lage middag, men de har kanskje jobb ennå og har ikke tenkt å innta rollen som ekstraforeldre. De har hatt sin tid som foreldre. Men egentlig synes jeg det er et både viktig og vanskelig tema. For det dreier seg om sterke følelser. Vanligvis ønsker vi at besteforeldrene skal være en del av det hele, men ikke de nærmeste timene etter en fødsel. Men så har jeg også opplevd, i forbindelse med at jeg i mange år har jobbet med hjemmefødsler, at det finnes familier hvor foreldrene har ønsket at bestemor (og noen ganger også bestefar) skal være til stede under fødselen. De ønsker å dele denne begivenheten med familien. Jeg har til og med vært med på at en mormor fikk lov av datteren sin å ta imot sitt eget barnebarn. Vi er forskjellige der, og det må være rom for å tenke at noen har det forholdet til foreldrene sine og ønsker å dele dette med én gang. Det er en intimitet og åpenhet i familien som bidrar til at de kan være sammen også i så private settinger. Men da er det viktig at begge parter i paret er enige om en slik avgjørelse.
Vi snakket tidligere om at det farmor kanskje havner litt på sidelinjen i forhold til mormor. Her er det en pappa som kommer i skvis mellom sin mor og sin kjæreste. Det kan være en vanskelig situasjon. Man er jo glad i sin egen mor, og vil gjerne dele med henne. Men så ser man at kjæresten, som nettopp har blitt mamma, har behov for å være privat og hente seg litt inn igjen før noen som er litt mer fremmede for henne kommer. Men dersom en er flink og snakker litt skånsomt om i god tid på forhånd, så tror jeg at det blir enklere. Og så lærer man mer etter hvert. Det er alltid litt vanskeligere første gangen, men etter hvert lærer man hverandre å kjenne – og finner ut hva som er ok å gjøre. Men vi kommer fra ulike kulturer og ulike bakgrunner. Noen forventer å få se barnet med én gang, mens andre steder er det rart å tenke at ikke storfamilien skal få komme med både mat og gaver med én gang etterpå. Vi har sett eksempler på kulturkrasj på dette området på norske sykehus.
Men gi hverandre tid og forståelse, og prat om tingene i god tid på forhånd, så kan det fort gå fint.
