Til foreldrene: Hvem er babyen i magen?
En kommende statsminister, astronaut eller skal han/hun gå i foreldrenes fotspor i yrkesvalg? Det er både gøy og litt skummelt å tenke på hva fremtiden kan bringe. Livene deres vil bli helt annerledes når det vesle familiemedlemmet kommer til verden – hvordan tror dere at det blir? Snakk sammen om tankene og forventningene? Hvordan tror du kjæresten din blir som forelder? Hvordan ser han/hun for seg deg som forelder?
Fødsel. Er det fortsatt et stort og skummelt ord, eller har dere vent dere til tanken? Kunnskap er ofte en god kilde til et mer avslappet forhold til noe ukjent. Les dere opp på emnet. Hvor og hvordan skal barnet fødes? Hvem skal være med på fødselen? Hva tenker dere om smertelindring? Fødestillinger? Har du/dere spesielle ønsker for fødselen, eller sykehusoppholdet, kan det være lurt å ta det opp med fødestedet på forhånd. Noen lager også ønskebrev/fødselsplan som de leverer til jordmor.
Delta gjerne på et svangerskapskurs. Det finnes mange ulike kurs, så velg det dere tror passer dere best. Partneren oppfordres til å bli med.
På Babyverden kan du bestille Fødselsboken. En 60 siders bok med alt du trenger å vite før fødselen.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Hvordan vil du føde? Med eller uten smertelindring? På sykehus eller hjemme?
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
Fosteret er nå ca. 1980 gram og 38 cm, så det begynner å nærme seg full lengde – men skal fortsatt legge på seg en god del. Det som skjer nå er vekst, lungemodning og hjernemodning – alle organer modnes fortsatt. Men om to uker regner vi med at fosteret er såpass utvokst at fødselen ikke stoppes dersom den skulle starte. Det begynner virkelig å nærme seg.
Som fødselslege jobber jeg med å ta imot babyer på Stavanger Universistetssjukehus, og det er en fantastisk jobb. Jeg vil si at alle fødsler jeg er med på er fantastiske hendelser, men jordmødrene har nok en større samling av naturlige fødsler hvor alt går etter planen. For i Norge er det slik at med ordningen med differensiert fødselsomsorg, så er det jordmødrene som tar seg av fødslene hvor alt går etter planen. Vi leger blandes inn hvis det er noe. Det kan jo være ulike årsaker til at vi kobles inn, det trenger ikke være bare store ting. Noen ganger kan det være å sjekke en fosterlyd, men noen ganger blandes vi også inn i mer dramatiske fødselsforløp.
Nå skal vi snakke litt om ulike typer smertelindring. Jeg tenker at det er lurt å kjenne til ulike typer smertelindring. Men samtidig vet vi at en, spesielt som førstegangsfødende, ikke kan vite hvordan fødselen faktisk kommer til å bli. Så man kan ha lagt seg opp en plan for én type fødsel, men så blir den helt annerledes. Det å ha satt seg inn i alternativene, og ikke være fast bestemt på hva en skal og ikke, er nok lurt.
Det er en del alternativer. Det mest basale handler om egen smertelindring, og da kan det være greit å gå på fødselsforberedende kurs. Det å vite noe om hva man skal inn i, er ofte smertestillende. Å få forklart at rismerter kan være ekstremt ubehagelig, men at det er ikke farlig. Å trene på pusteteknikk i forbindelse med rier og å trene på avspenning, tror jeg er kloke valg. Det finnes mange forskjellige fødselsforberedende kurs, med alt fra helger til ting som går over lengre tid. Sjekk hva som finnes der du bor.
Det er smertelindring i latensfasen – altså før fødselen har kommet skikkelig i gang. Da er det mange som er hjemme. Da kan det være godt å hvile mellom riene, ta seg et varmt bad, enkelte synes at en varm dusk mot korsryggen er veldig lindrende. Mange kan synes at det å bli tatt på, holdt eller massert på korsryggen, kan være lindrende. Det er også teknikker man kan bruke langt inn i den aktive fødselen.
Det varierer fra kvinne til kvinne hvordan smertene arter seg. Enkelte kjenner det som et slags smil under magen, noen kjenner det veldig sterkt i korsryggen og enkelte kjenner det som et belte rundt hele magen. Men så er det også slik at smertene kommer og går, så det er smerter idet rien står på – og så kan man være tilnærmet smertefri mellom riene. Både styrken, lengden og regelmessigheten på riene varierer gjennom fødselsforløpet. Det øker på. Det ideelle er at noen andre enn deg selv følger med på regelmessigheten av riene, gjerne den personen du ønsker å ha med deg på fødselen.
Når man kommer til sykehuset, er det ulike former for smertelindring. Noen ønsker ikke å ha noe, andre vil ha alt. For noen er det riktig å ikke bruke noe, for andre blir det langt fra riktig for alle. Hvis du har en fødsel som starter spontant, du har håndterbare åpningsrier og hele fødselen ikke er så lang, så er det kanskje riktig for deg å la være å bruke noe. Men hvis akkurat samme mennesket hadde hatt en tre døgn lang latensfase og er helt utslitt allerede før det kommer i gang, så er det en helt annen situasjon. Så jeg tenker at «ære være dem» som klarer seg uten, det kan vi legge til siden. Det er så forskjellig, at samme person – med to helt forskjellige fødsler, vil trenge helt ulike ting. Så ja, man kan gjerne ha en fødsel helt uten medikamentell smertelindring. Men jeg tror ikke det er noe man nødvendigvis bør tilstrebe. Og man bør heller ikke sammenligne fødsler. Be om smertelindring hvis du føler du trenger det. Uansett hvordan du har forberedt deg til fødselen, så kan fødselen bli annerledes – for eksempel lengre og mer smertefull. Det du har behov for der og sa skal du kunne be om uten å føle at det er noe som helst nederlag eller skam.
Av mykere ting, så har mange fødeavdelinger badekar. Hvis du ikke har prøvd det hjemme, eller hvis du synes du hadde god effekt av det hjemme, så be om et rom med badekar. Så er det en del jordmødre som setter akupunktur. Enkelte har god effekt av det, andre merker ingen effekt. Om det er bevis for at det virker, tror jeg egentlig er omdiskutert. Det finnes enkelte studier som viser effekt, og andre som ikke viser effekt. Jeg tror det virker på enkelte, og så kan man lure på hva som gjør at det virker hos den enkelte. Men dersom man er åpen for det, og har en tanke om at det virker, så har man en økt sjanse for at det har en funksjon. Det er uansett ikke farlig, så det skader ikke å prøve.
Lystgass har en del fødeavdelinger, en del har det ikke. Lystgassen er ufarlig for mor og babyen, og det er både noe smertelindrende – og gir også en dissossiativ effekt, det vil si at man kanskje ikke forholder seg så sterkt til den smerten man har, hjernen kobles litt av det vonde. Så er det noe med å holde fast i denne masken, og konsentrere seg om å puste. Jeg er veldig positiv til lystgass. Det er slik at ikke alle avdelinger har det lenger, fordi langvarig eksponering for de som jobber der ikke er då gunstig. Men kortvarig eksponering i fødsel er helt i orden.
Mange bruker det som de omtaler som selve redningen – epidural. Jeg hadde tidligere en svigermor som var dypt religiøs, og som helt alvorlig uttalte at det var som å komme til himmelen. Epidural er et alternativ som vi vet virker veldig smertelindrende, og som de aller fleste fødeavdelinger har tilbud om å gi. Det ideelle tidspunktet for å gi epidural er når man er i aktiv fødsel, det vil si at man har minst fire-fem centimeter åpning og at riene er veletablert. Grunnen til det er at selv om rienes primære bensin er oxytocin, så vet vi at epidural også kan slå ut eller hemme rier. Så hvis man er tidlig i fødsel, kan man risikere trekke ut forløpet noe. Men så er det kanskje slik at dersom du har god smertelindring, og fødselen drar ut noe, så er det en avveining som er helt ok. Er man veldig veldig redd for smerter, så finnes det mange steder hvor man kan få tilbud om at epiduralen er lagt, altså at man ikke trenger å ringe til anestesilegen eller stikke når fødselen er i gang. Da er alt klart, men man aktiverer den ikke og setter ikke i medisiner før fødselen er ordentlig i gang.
Kan det noen ganger bli for sent å få epidural? Epiduralen fungerer primært på livmorhalsen og livmor, det vil si i åpningsfasen. Det er nok ingen tvil om at det har smertestillende effekt ut over det. Men så skal man sitte i opptil 20 minutter mens epiduralen settes, så er man i ferd med å gå inn i pressfasen, så blir det mye rot med å få satt den. Der finnes det også muligheter for en fødespinal. Men den er mye mer spesialisert, og det tror jeg ikke at jeg skal gå så mye inn i. Men det er også et alternativ helt mot slutten av fødselen.
Kan det være bivirkninger eller farlig med epidural? I all hovedsak vil jeg si at epidural er trygt. Men med alle ting man gjør, finnes en risiko. Men den er ekstremt lav, her snakker vi om én per 100.000, én per million for en alvorlig skade med epidural. Det er de alvorlige tingene. Og så har ofte jordmødre og anestesileger litt motstridende syn på dette med forsinkelse av fødsel. Det jeg ser som fødselslege er at den spontane trykketrangen, det spontane behovet for å trykke ut babyen, er dempet hos kvinner med epidural. Noen har kanskje trodd at en blir lam i beina. Der er det forskjeller fra land til land. Enkelte land setter fortsatt det vi kaller potetsekkepidural, det vil si at du er helt smertelindra – men du er også helt immobil (kan ikke bevege deg). Men i Norge settes det som hovedsak såkalte «gående epiduraler», som gjør at du blir smertelindret – men fortsatt har bevegelighet. Og det er viktig. For selv om du har fått epidural, er det viktig å bevege seg i fødsel.
Tilstedeværelse er nok en myk ting som er viktig. Å ha noen med seg i fødsel, og en jordmor som er til stede på fødestuen, har en utrolig effekt på håndtering av smerte. Smerteinntrykkene våre farges av veldig mange ting. Det å ha vondt, og samtidig føle seg utrygg, vil nok forsterke smerter betydelig. Men det å ha vondt i en atmosfære hvor man føler seg trygg og sett og ivaretatt, er ofte mye mer håndterbart.
Jordmor Annett Hegén Michelsen:
I dag skal vi snakke om ulike steder å føde. Jordmor Annett blir ofte omtalt som hjemmefødseljordmoren. Hun har tatt nærmere 700 barn hjemme. Dette er over en veldig lang periode.
Cirka 0,02 prosent, eller rundt 150 hjemmefødsler, planlegges hvert år i Norge. Dette av en total på rundt 60.000, så det er egentlig veldig få. Men de som er hjemmejordmødre spøker med at de får en del oppmerksomhet. Det som er interessant i Norge er at det blir født minst like mange på veiene, i en busslomme, på nødfødestuer, på alders- og sykehjem eller hvor det nå måtte være. En del fødes også i ambulanser. Det blir født veldig mange barn på vei til institusjonene i Norge. Det skyldes at vi bor i et veldig langstrakt land.
Hjemmefødsel: Vi har som utgangspunkt i helsepolitikken i Norge at det skal være differensiert fødselsomsorg, og at det skal være mulig å føde på forskjellige steder. Man kan føde på en stor avdeling i sentrale strøk, man kan føde på mindre sykehus – og man skal også ha muligheten til å kunne føde hjemme eller på en fødestue. Både når det gjelder å føde hjemme og på fødestuer er det visse kriterier. Hovedregelen er at man venter ett barn, at barnet ligger med hodet ned, at man har vært frisk i svangerskapet – uten noen komplikasjoner, og ikke forventes å skulle ha det. Noen steder på fødestuene tenker man at det skal være andregangs- eller flergangsfødende mammaer, og i hjemmefødsel har det også periodevis vært slike prinsipper. Men stort sett kan man som førstegangsfødende velge å føde hjemme. Man må da ha hatt et normalt svangerskap og forvente en normal fødsel.
Fødestuer finnes det ikke mange igjen av i landet. Du finner det for eksempel i Alta. Det er flest fødestuer nordover i landet hvor det er større avstander, og målet er at man har steder hvor kvinnene kan føde i nærheten av hjemmet sitt. Ofte er de knyttet til lokalsykehuset. Det er et omsorgsnivå som er likt en hjemmefødsel.
Vi må hele tiden huske at en fødsel er en normal prosess. Det er vanligvis slik at det går veldig bra. Så så lenge man er frisk, det går bra i svangerskapet og man forventer en normal fødsel, så er fordelen med å være på fødestue eller å føde hjemme at man for eksempel får én og samme jordmor gjennom hele fødselen. Det er ikke veldig mye støy og stress rundt situasjonen, man får god én til én-omsorg – i større grad enn man gjør på institusjoner. Man gjør ikke så mange intervensjoner. Det vil si at så lenge man har én og samme jordmor som viser god omsorg, så har det vist seg at det ikke blir så mye bruk for stimulerende drypp for å få babyen ut, stress og fødsel er to ting som ikke hører så godt sammen. Så det blir mindre stress hjemme og på de små fødeinstitusjonene. Man kan ha stearinlys og Vivaldi spillende i bakgrunnen, hvis man vil det. Så kan man jo le av det litt, også. Jeg pleier å si det for at man skal forstå bildet. Men egentlig er fødselen en prosess som har utgangspunkt og basisen i et hjem. Man blir født inn i flokken, inn i en familie. Rundt omkring i verden er det jo slik.
Som hjemmefødseljordmor har det til tider vært lange avstander å reise for å ta imot barn. Jeg bor på Ås, og har gjerne reist inntil to timer for å være med på en fødsel. Skal man ha hjemmefødsel må det gjøres avtaler. Det finnes hjemmejordmødre flere steder i landet. Kanskje tar de ikke imot så mange barn, men det finnes flere jordmødre som tar på seg hjemmefødsel.
Så har vi vanlige fødeavdelinger på sykehuset. Også her finnes det ulike inndelinger. Det kan være såkalte myk-enheter, som for eksempel ABC på Ullevål, Storken i Bergen og Fødeloftet i Stavanger. Mange søker seg dit. Der er det også mulighet for å føde i vann, og basisen på det stedet er at man skal ha fred og ro og bruke den tiden man trenger for å føde barnet sitt – uten smertelindring og uten for mye intervensjon (at man blander seg inn i det naturlige). Fordelen med slike avdelinger er at man kan flytte over til andre avdelinger dersom det ikke går, så det er en bra måte å dele inn fødselsomsorgen på på store sykehus.
Men det er veldig mange som føder på store sykehus, og som føler de sitter igjen med gode fødselsopplevelser der også. Så man må passe på at man ikke diskriminerer de vanligste stedene hvor fødsler foregår. Man alltids ta med seg Vivaldi også på de store sykehusene. Og jordmødre hjelper også her til så godt de kan. Men noen ganger er det slik at jordmødre kan være stresset når de skal ta seg av mange fødende om gangen. Da kan det skorte litt på denne én til én-omsorgen, som egentlig er målet i aktiv fødsel. Da hender det at vi føler at vi ikke får gjort en god nok jobb i forhold til omsorgen man skulle gitt. Og det er jo fordelen med små enheter og hjemmefødsel – da har man én jordmor som er der helt til barnet kommer ut. Og det tror jeg nok mange jordmødre på de store sykehusene skulle ønske at de kunne få praktisere jordmorfaget på denne måten.
Det handler om å sette seg litt inn i hvilket tilbud som finnes der du bor, og hva du ønsker. Du må altså tilpasse ønskene dine i forhold til hvilken fødsel som forventes. Er det noen form komplikasjoner eller at en trenger ekstra hjelp, er det kjempeflott at det finnes spesialiserte avdelinger som kan ta seg av fødslene når de blir kompliserte.
