Fra 34 uker og 0 dager til 34 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2300 g
CRL: 30 cm
Full lengde: 41 cm
I begynnelsen av denne uken er fosteret 32 uker gammelt. Nå flyter det ikke lenger, men hviler i livmoren.
Øynene åpnes når fosteret er våkent, og lukkes når det sover. Øyefargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen, fordi pigmenteringen ikke er ferdig ennå. Utvikling av øyefarge krever at øyet blir utsatt for lys.
Fingerneglene begynner nå å bli så lange at fosteret kan klore seg selv.
Kanskje føles kroppen din periodevis tung nå. Noen føler seg ukomfortable med denne ”rare” og uvante kroppen. Andre er fortrolige med den, og viser magen stolt frem med trange klær og kjærlige klapp – de riktig strutter. Hvordan er det med deg? Du og kroppen din har gjort, og gjør fortsatt en flott jobb! Vær stolt av den.
Har dere pakket bag eller koffert som skal tas med når fødselen starter? Hvem skal passe eldre barn, eller mate katten?
Midt i alle tankene som svirrer i hodet og alt som skal gjøres klart er det fortsatt nødvendig å ta en timeout eller to. Sett av tid til å bare være dere to – snart blir det vanskeligere å få til. Sørg også for tid til deg selv – til noe som gjør deg godt. Om det er en tur til frisøren, en god spasertur, en kveld med venninnene eller kompisene, eller andre aktiviteter som kan gi påfyll.
Vær selektiv med hva du leser eller lytter til av andres fødselshistorier – prøv å finne de positive historiene, selv om de ikke er så spennende verken å lese eller fortelle.
Livmoren når gjennomsnittlig 15 cm over navlen nå.
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Babyen i magen er nå nesten 2,4 kilo. For oss fødselsleger er uke 34 virkelig en av de store milepælene, fordi fosteret nå er såpass modent at dersom det skulle bli fødsel nå, så gjør en ikke noe for å stoppe den. Da går det bra, og det har det egentlig gjort det en stund allerede. Barnet er såpass ferdig at det ikke trenger lungemodning. Enkelte vil ha behov for litt ekstra hjelp med ernæring, men nå er de nesten helt klare. De er fortsatt litt slanke, så de kan godt få noen uker til i magen for å få på seg litt fett. Barn født i uke 34 regnes som premature, og det gjør barn født helt fram til uke 37.
I dag skal vi snakke om forskjellen for barnet å komme til verden ved keisersnitt eller å bli født vaginalt. Har det noe å si?Ja, det har det. Vi må understreke at begge deler i utgangspunktet er trygt i Norge i dag, men vi vet at med keisersnitt er forbundet med en del risiko for både mor og barn. Dette gjør at vi i alle fall skal tenke oss godt om i forhold til hvordan barnet skal forløses. Det er ingen quick fix å ta keisersnitt. Vi bruker det selvfølgelig når det er nødvendig, men det er noen betenkeligheter ved å gjør det hvis det ikke er noen veldig god grunn til det medisinsk.
I forhold til å bli født vaginalt kontra ved keisersnitt er det kommet fram en del forskning de siste 10-15 årene som vi ikke var klar over tidligere. Det handler rett og slett om at når babyen fødes, så utsettes den for rier og en del hormoner som gjør at den er klar til å trekke pusten når det kommer ut. Ved keisersnitt er den nokså uforberedt. I det ene øyeblikket er det svømming i varmt fostervann, og i det neste er det ut i lyset. Det er nok et lite sjokk for babyen. Så handler det også om å bli utsatt for morsbakterieflora. Når vannet har gått, og barnet presses gjennom fødselskanalen, så vil det få tømt lungene sine for fostervann – og i tillegg vil det komme i kontakt med mors vaginale flora. Det høres kanskje litt rart ut, men det er vist at det er forskjell både i bakterieflora i hud og i tarmen opptil ett års alder hos barn som er født vaginalt kontra de som er født ved keisersnitt.
Så kan man lure på om det har noen konsekvens. Og det begynner å komme mer og mer forskning som tyder på at det har det. Barnets immunsystem responderer på den bakteriefloraen det blir utsatt for. Så barn som er tatt med keisersnitt har en noe økt risiko for astma og allergi. Det finnes også noen studier som mener at det er mer overvekt, men der er det såpass mye bias (bias i forskning er år når resultatet eller slutninger systematisk avviker fra det egentlig rette) at jeg ikke tør å lene meg på det. Men det er i alle fall et veldig aktuelt forskningsfelt. Det har nok noen konsekvenser som man ikke så før. Det er selvfølgelig ikke de store store tingene, men allikevel kan det ha en påvirkning på barnets helse.
Når det gjelder mors helse, så er keisersnitt en operasjon. Man går gjennom bukveggen og livmoren, og vi lager arrvev. Det har konsekvenser der og da ved at det tar lenger tid å komme seg, det blir flere begrensninger for hva mor kan gjøre i etterkant i forhold til løft og fysisk aktivitet. Man har overskjæring av en muskulatursom ellers ville vært intakt hvis man hadde født vaginalt. Men det er klart at de aller fleste keisersnitt går fint. Man er på beina igjen i løpet av noen dager, men det å komme seg tar noe lenger tid.
Hvis man føder vaginalt er det aller fleste kjappere oppe og går. Men det er klart at noen som har større rifter vil kunne trenge mer tid noen enn noen som har lite eller ingen rifter.
Ut fra den forskningen som finnes kan man slå fast at det beste for barnet (om man kun ser på barnets beste, og ikke mors situasjon) er at det kan fødes vaginalt. Men da må man ta forbehold om at noen barn bør forløses ved keisersnitt. Hvis det er stor veksthemning hos barnet, hvis vi ser at barnet ikke vil tåle en vaginal fødsel så er det en annen sak. Eller hvis mor er alvorlig syk, så kan det være bedre for barnet å bli født ved keisersnitt. Men hvis du ser på store grupper av friske kvinner og friske fostre, så er det bedre å fødes vaginalt.
Men det er en diskusjon rundt hvem som skal få keisersnitt og hvem som ikke skal få det, hva som er medisinsk god nok grunn eller ikke. Hva svarer du som fødselslege når kvinner kommer til deg? Er det mulig å si noe generelt om dette i det hele tatt?
Det som er minst omdiskutert er de fysisk-medisinske grunnene til å gjøre et keisersnitt. Så hvis man har forliggende morkake eller det er noe konkret med svangerskapet. Det som er diskusjonen er i fagmiljøet er keisersnitt i forhold til fødselsangst. Det er klart at fødselsangst er en helt reell situasjon, en helt reell tilstand – men hvor det finnes mange ulike løsninger. Jeg kan ikke svare for hvordan dette håndteres i resten av landet, men på Stavanger Universitetssjukehus er det slik at dersom du har fødselsangst, så bør du henvises tidlig slik at vi får kartlagt hva dette handler om. Hva er det denne angsten går i, er det spesielle ting du er redd for, kan vi tilrettelegge noe i forhold til fødselen slik at dette kan bli ok for deg, har du behov for en fast jordmor/en jordmor du kjenner som er med under fødselen eller er det noe i forhold til planlegging vi kan gjøre for at du skal kunne føle deg trygg.
Men det er klart at ikke alle slike samtaler fører frem, og der er det igjen ulik policy fra sykehus til sykehus. Men vi tvinger ingen til å føde. Vi vil anbefale, vi vil legge til rette for det, vi vil absolutt tilstrebe det. Men dersom det ikke går, så gjør vi et planlagt keisersnitt.
P.S. Vi har egen podcast om keisersnitt, og vi har også en egen podcast om fødselsangst. Så hvis du vil høre mer om dette, er det mulig. Det er også mange artikler om temaet på Babyverden.
Det finnes en del spørsmål rundt fødsel som noen kan synes er vanskelig å snakke om. Skal for eksempel kjønnshår barberes vekk, er det vanlig å bæsje på seg? Kvinner kan synes det er pinlig, men er noen spørsmål pinlige for jordmor?Nei, det er faktisk ikke noen fødesituasjoner jeg som jordmor opplever er mer pinlige enn andre. Når du har jobbet som jordmor i noen år, har du vært oppe i mange private og personlige situasjoner. Da jeg skulle bli jordmor, tenkte jeg en del på det å skulle være jordmor og være så tett innpå og være så tett på folks kjønnsorgan. Og stadig vekk kjenne innvendig i skjeden til kvinnen og være så privat mot folk. Selv om jeg hadde erfaring som sykepleier, lurte jeg på hvordan jeg kom til å reagere på disse situasjonene. Det er spesielt å være jordmor.
Nå om dagen pleier jeg å si til kvinner som skal føde at de må huske på at denne jordmoren har vært oppe i denne situasjonen mange ganger, hvor det for eksempel kommer avføring når babyens hode kommer langt nok ned og skal presses ut. Det er noe som skjer forholdsvis ofte. Og jeg tenker at dette oppleves som et mye større problem for mammaen enn det er for jordmor. Tro det eller ei, man kan faktisk venne seg til slike situasjoner. Til slutt enser eller tenker man ikke på det en gang. Så hvis man som kvinne da er sjenert, og synes det er veldig pinlig overfor jordmor at man bæsjer på seg, så er ikke det noe problem for jordmoren. Det er ganske logisk at dette kan skje. For ofte er det slik at en fødsel starter med at man ofte har oppkast eller diaré. Det er nok lagd sånn at tarmen skal tømme seg betraktelig før barnet skal fødes, så vanligvis kommer det ikke så veldig mye. Og når babyens hode kommer så langt ned i fødselskanalen at den presser på endetarmen, så må det jo nødvendigvis skvises litt avføring ut. Det er helt vanlig. Vi tørker det bort med et papir, kaster det vekk – og tenker ikke mer på det. Så kommer barnets hode ut, og barnet fødes.
Det er ok å snakke også med partneren om denne situasjonen, at man tenker det kan bli en situasjon hvor man som fødende føler sjenanse. Og forbered dere gjerne litt på hvordan dere sammen kan komme til å oppleve dette. Kanskje kan det være et tips å be partneren holde seg ved kvinnens hode.
Skal man barbere seg nedentil før fødsel, er noe en del lurer på. Her har det jo opp gjennom årene vært en del moter. Det ser vi som jordmødre, men det er ikke noe vi reflekterer noe særlig over. For å ta det praktiske, så er det ikke så lett å barbere seg når man har en stor og tung mage. Og det er en bra ting om man unngår å få rifter i det området hvor babyen skal komme ut. Jeg vil faktisk anbefale at man lar være å barbere kjønnshårene i forkant av en fødsel. La det gjerne bare gro den siste måneden.
Før i tiden barberte man kvinnene på sykehuset før fødselen, men nå gjør man ikke det lenger. Det er fordi det ikke skal komme små rifter som det kan komme bakterier i. Det blir faktisk mindre hygienisk hvis man barbere kjønnshårene. Man gir heller ikke rutinemessig klystér lenger. Det handler, for å være helt konkret, om at det kan være lettere at det kommer bæsjeklumper man kan tørke bort enn at det kommer vannaktig avføring som man ikke har kontroll over. I forhold til vannfødsel, for eksempel, synes man ofte at det er en fordel om man ikke gir klystér på forhånd.
Det er nok litt forskjell sted til sted og fra kvinne til kvinne hva man tenker på som flaut eller pinlig. Som jeg har snakket om tidligere, så er det jo noen som tenker at de skal føde med maskaraen på. Og det tror jeg ikke man skal ha som mål. For det kan fort bli litt tårer og hyl og litt andre ting som gjør at fasaden faller litt. Det er jo helt greit. Man skal være rasjonell, og man skal uten maskara og bustete på håret, tror jeg faktisk. Man skal ikke ta mål av seg at man skal være pen når man føder barn. Det kan man ta seg av etterpå.
Når man snakker om tabu, så tror jeg mange er litt redde for å miste kontrollen mentalt. Det kan være greit å snakke litt med partneren om hvordan man kan komme til å reagere under fødselen. Man kan bli utakknemlig, ufordragelig, man kan banne som man aldri har gjort noen gang før. Jeg har vært borti en far som sa at han ikke visste at kjæresten kunne så mange banneord. Det er voldsomme ting som skjer, og man bruker alle krefter man har for å få babyen ut. Da kan det hende at det å skrike og hyle kan være hensiktsmessig og lurt. Man skal i alle fall ikke holde igjen så lenge fødselen går framover, og man kjenner at en må ta i og hyle ordentlig når babyen kommer ut. Javel, så gjør man det.
Det er greit å forberede partneren på at hva som kan komme. For man går gjerne på kurs og lærer at partneren skal være aktivt til stede, tørke svette og gi kvinnen saft. Man skal være så oppmerksomme på den fødende som man kan. Men når man kommer til et visst stadium i fødselen, gjerne litt mot slutten, så er det ganske vanlig at man blir utålmodig – og kan miste alle hemninger i forhold til for eksempel å være høflig med partneren. Så hvis partneren for eksempel spør om kvinnen vil ha rød eller gul saft, så kan hun skrike vann. Partneren må ikke ta dette personlig, men tenke at slikt kan skje. Og kvinnene trenger heller ikke å unnskylde seg overfor jordmor for at de har vært kort eller uhøflig. Jordmor tåler en støyt, og er vant til at slike «verbale konflikter» kan komme. Jeg har selv hørt mye, og det er ingen ting å tenke på.
