Hva gjør hørselen for barnet i mors mage?Studier har vist at når mor slapper av ved å lytte til rolig musikk, blir også barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere. Dette er en indikasjon på at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen.
4–5 måneder gamle fostre reagerer forskjellig på forskjellige typer musikk, som klassisk musikk av Mozart eller Beethoven og rock. Mozart er en klar favoritt.
En gruppe amerikanske og skandinaviske forskere oppdaget at måten ekstremt premature barn (900 gram) gråt på hadde sammenheng med mors tonefall, språkrytme og andre språktegn. Dette er enda et sterkt bevis på at fosteret kan høre (Truby and Lind 1965).
En fransk forsker (Dr. Fischell) fant at spebarn roet seg når de hørte et opptak av den samme hjerterytmen de hadde hørt før fødselen. Dette tyder på at de har hukommelse for rytme. Barna roet seg imidlertid ikke hvis "hjertemusikken" ble spilt baklengs, noe som forsterker denne teorien. Nyfødte blir også urolige av hjerterytmer som går for fort eller for sent.
Sannsynligvis hører nyfødte like godt som voksne. I en undersøkelse utført av Dr. De Caspe, fant man at nyfødte likte tre ganger bedre å høre stemmer enn andre lyder, og at de foretrakk kvinnestemmer fremfor mannsstemmer. Barna foretrakk mors stemme fremfor andre kvinners, og fars fremfor andre menns.
SynetSynet er et uhyre innviklet fenomen, og det er blitt grundig studert av mange forskere. Synssansen, hvordan ting og bevegelser oppfattes og koordineres, er viktig for barnet helt fra fødselen av. I motsetning til hørselen, er barnets syn ikke fullt utviklet når barnet kommer til verden.
Synssansen vil modnes betraktelig i løpet av barnets to første måneder. Etter 3–4 måneder er den skarp og omtrent like god som en voksens. Det nyfødte barnet bruker likevel synssansen, etter beste evne, for å skaffe seg informasjon om omgivelsene.
Det ufødte barnets evne til å kommunisereEn rekke studier viser hvor flinke nyfødte er til å bruke de fysiske ressursene de har til å kommunisere og utvikle nære forhold til andre personer. Fosteret er aktivt når det ligger i mors mage. Det sparker og lager grimaser, øver på bevegelser og reagerer på at mor skifter stilling, til og med før hun kan merke barnets bevegelser. Fosterets reaksjoner på musikk, stemmer og eventuelle sterke følelser hos mor, forbereder det på å kunne kommunisere etter at det er født.
GråtGråt er et opplagt kommunikasjonsmiddel som barnet utrolig nok tar i bruk lenge før det blir født.
I 2005 kom en amerikansk studie som viste at fostre kan gråte også før de blir født. Ultralydundersøkelser viste fostre som gråt allerede i uke 28.
Sannsynligvis kan fostre gråte også før uke 28, som var det tidligste observerte i studien. Men på dette tidspunktet var dette foreløpig den første studien som i det hele tatt hadde bekreftet at fostre gråter.
Vi vet at premature barn født i uke 24 kan gråte, og sannsynligvis har fosteret godt nok utviklede motoriske egenskaper til å kunne gråte allerede fra uke 20.
