De fleste av oss har bare sett drukning på film, og har fått et skjevt bilde av hvordan det ser ut. For på film er det kaving, skriking og hyling i vannet – og det er lett å skjønne at personen trenger hjelp. Men dette er faktisk den minst kritiske formen for drukning.
– Dette er en angstreaksjon, og personen som skriker har midlertidig kontroll over situasjonen. Her har du har faktisk relativt god tid på seg til å hjelpe, sier Mats Melbye, fagkoordinator i Norges Livredningsselskap.
Stille drukning
Drukning skjer oftere helt stille. Og det er ikke enkelt å legge merke til at personen trenger hjelp. Faktisk ser det hele ganske kontrollert ut.
– Når du har kommet så langt i druknings-prosessen at du har mistet kontrollen slår den instinktive druknings-reaksjonen inn. Du legger hodet bakover i forsøk på å holde munnen over vann. Beina henger gjerne rett ned og man forsøker å skyve seg opp med armene. Noen ganger kan det se ut som om du forsøker å klatre opp en stige som ikke er der, forklarer Melbye.
All energi brukes på å puste, og det kommer ikke en lyd. Personen som drukner klarer ikke å varsle om hva som skjer, og nå har du dårlig med tid før personen synker.
– Det skumle er at det ikke ser ut som at du drukner. Andre kan være bare en meter unna uten å klare å se at du har problemer. Men i løpet av 20-60 sekunder vil du begynne å synke, sier Melbye.
Han sier at slik drukning kan se kontrollert ut, og at man ikke oppdager at noe har skjedd, for han eller hun er borte.
Stor forskjell på inne og ute
I sommermånedene hvor vi valfarter til nærmeste badestrand eller vann for bade så snart det er varmt nok i luften, bør du vite hva du skal være oppmerksom på.
– At man kan svømme godt i et innendørs basseng er noe helt annet enn å bade ute i et vann eller i sjøen, forklarer Melbye.
Ikke bare er temperaturen sannsynligvis lavere, men hele miljøet er totalt annerledes. Det er mange andre faktorer som spiller inn – vær, vind, bølger, strømmer, brennmaneter, svaberg, skjell, steiner, tang, sjøgress, brådypt vann og faren for å komme for langt ut.
– Mange tror at når barnet har lært å svømme i basseng, så kan de svømme hvor som helst. Ute er veldig annerledes – og selv en racer til å svømme i basseng, kan komme til å slite utendørs, sier han.
Melbye har flere ganger hørt foreldre si at barn som kunne svømme i svømmehallen, ikke klart dete de første gangene de dro til badestranden. Å svømme i ferskvann eller sjø trenger også øving.
Kuldesjokk
Kuldesjokk er en reflektorisk reaksjon som slår til når du faller uti kaldt vann. Når den varme kroppen treffer det kalde vannet, gisper du etter luft og stivner i bevegelsene. Dette har de fleste av oss opplevd. Og så lenge du gisper over vann, er det vanligvis heller ikke noe stort problem.
– Gisper du under vann, kan du derimot inhalere vann og drukne, sier Melbye.
Det har vist seg at kuldesjokk er årsak til flere drukningsulykker enn man tidligere trodde. For andre vil det se ut som om man bare hopper eller faller uti og drukner.
Tenker du at dette bare skjer på vinterstid?
– Nei, norsk sommervann er mer enn kaldt nok til å få kuldesjokk. Er det varmt i luften, blir kontrasten ekstra stor, sier han.
Mange isbadere har vent seg til dette, og opplever ikke kuldesjokk på samme måte som andre. Og nettopp dette med vane spiller inn her.
– Er du vant til å bade i varmt basseng i svømmehallen, kan du få uventede problemer når du bader utendørs, sier Melbye.
Å gå sakte, men sikkert ut i vannet er en tryggere måte første gangen. Da kan du ta pause når du kjenner reaksjonen, og vente til den gir seg før du fortsetter. Da har du mye bedre kontroll over kuldesjokket. Når kroppen har vent seg til temperaturen i vannet, kan du begynne å leke eller svømme.
Les også:
Krampe på stemmebåndene
Rundt 10 prosent av drukningsulykkene skjer fordi personen får krampe i stemmebåndene. Luftveiene blir stengt, og til slutt besvimer personen. Fordi luftveiene er stengt, er lungene fylt med luft. Personen vil derfor vanligvis flyte på magen med hodet under vann. Når personen besvimer, slipper krampen taket og vann vil gradvis begynne å gå ned i lungene.
– Denne typen drukning er lettere å få øye på, for personen vil ligge en stund synlig i vannflaten. Personen vil likevel ikke være i stand til å kalle på hjelp fordi luftveiene er blokkerte, sier Melbye.
Når lungene fylles med vann, mister han eller hun flyteevnen og vil etter hvert gå under.
Kjenn dine egne begrensninger!
Det er lett å tenke at det er dem som ikke kan svømme som drukner. Men faktisk er det flest svømmedyktige representert i den uhyggelige statistikken.
Ifølge Melbye ligger noe av forklaringen i at dem som ikke kan svømme ofte er veldig klar over dine begrensninger, og enten holder seg borte fra vann, eller tar andre forholdsregler.
– De som kan svømme, har ikke alltid disse sperrene. Har du lært å svømme i basseng, men uten å bli klar over hvilke utfordringer du kan stå overfor når du skal bade ute, kan du gjøre farlige ting uten å være klar over at det er farlig, sier Melbye.
Han forklarer at man må kjenne til utfordringene for å kunne kjenne sine begrensninger. Er du ikke kjent med utemiljøet, så vær litt ydmyk i forhold til det.
– Prøv deg fram først. Bli kjent med utfordringene og egne begrensninger før du «hopper i det», råder han.
