Slik unngår du forgiftninger i sommer

TENNVÆSKE, WHITESPRIT OG BENSIN
Grillsesongen er allerede i full gang, og en farlig gjenganger er tennvæske.
– Dersom barnet svelger tennvæske, kan det bre seg utover i luftveiene. Resultatet kan bli kjemisk lungebetennelse. Så hvis barnet får kraftig hoste eller blir tungpustet, skal du ringe 113 så barnet kommer til sykehus. Som regel vil symptomene komme ganske raskt etter at barnet har svelget væsken, symptomene kan også la vente på seg, så du bør følge med en stund – bare for sikkerhets skyld.  Etter en slik episode kan barnet bli liggende en stund på sykehus, sier Tosterud.

Dersom barnet får i seg større mengder eller det får disse stoffene i lungene, kan det også gå ut over bevisstheten. Det samme kan også skje dersom barnet får i seg whitesprit eller bensin. Men bare litt væske på fingrene, er ikke nok til å skape reaksjoner.

– En viktig oppfordring er at dere beholder slike typer væske i originalemballasjen. Kjøper du en dunk med fem liter, bør du ikke helle de siste restene for eksempel over på en tom brusflaske. Både du og barnet må være helt sikre på hva som er i flaskene. Dersom det er noe blankt i en brusflaske, kan barnet fort tro det er noe det kan drikke.  Tennvæsker er nå for eksempel alltid i svarte flasker, slik at du skal vite sikkert at den skiller seg ut, sier Tosterud.

Slik sikrer du barnet ditt hjemme – podcast med gjest Maria Otter, som er helsesykepleier

UTVENDIG VASK
Vår og sommer er også høysesong for vask av hus og terrasser.
– Svært mange produkter inneholder lut og kan være etsende. Men midler som dreper alger og sopp er giftige på en annen måte, og er både etsende og farlige. Dette er rett og slett skummelt. Har barnet fått i seg noe av dette, er det fryktelig lav terskel for å få barnet rett på sykehus, sier Tosterud.

Alge- og soppdrepende væsker kan være etsende på huden. Hvor store skadene blir, kan være avhengig av hvor mye fortynnet det er.

– Barn bør holdes helt unna når dere holder på med slik vask. Men når midlene har fått virke, og er blitt spylt bort, bør det ikke lenger utgjøre noen fare, sier Tosterud.

INSEKT-, PLANTEVERN- OG SNEGLEMIDLER
Mange føler seg veldig usikre på ting som inneholder kjemikalier, og setter stor pris på å få et tydelig svar på om ting er farlige fra Giftinformasjonen.  Mari Tosterud sier foreldre bør ha respekt for ting som går inn under denne kategorien, for det finnes mange ulike kategorier av midler – som gir ulike virkninger.

– Maurmidler er stort sett ikke et problem. Mange bruker i dag bokser som maurene kryper inn i, så da kommer ikke barna til. Når det gjelder midler som er strødd utover som støv, kan barnet få en rar følelse i huden der hvor det har vært kontakt. Det blir sjelden dramatisk, men jeg ville holdt barna unna maurmidler. Og behold alltid boksen eller emballasjen, slik at du kan fortelle hvilke stoffer barnet kan ha fått i seg, sier Tosterud.

En del bekymringstelefoner til Giftinformasjonen handler også om barn som for eksempel har spist bær fra veikanten, hvor en vet at det kanskje har blitt brukt ugressmiddelet roundup.
– Det er ikke skummelt, sier Tosterud.

MEDIKAMENTER
På reise er det ikke sikkert at du, eller de du reiser sammen med, er like streng på oppbevaring av medisiner som når du er hjemme. Kanskje tar du med deg tabletter i håndvesken, eller besteforeldre har medisinene sine i dosett på nattbordet.
– Med noen typer medisiner er én tablett nok til at små barn må på sykehuset, så her må dere vise respekt for alt. Ta kontakt så fort dere har oppdaget at barnet kan ha fått i seg noe. Spesielt farlig kan for eksempel hjertemedisiner være, samt en del smertestillende. Har medisinene vært i en dosett, må dere raskt prøve å finne originalpakningen, sier Tosterud.

– Men hva hvis det er veldig farlig, og du er langt borte fra sykehus?
– Dersom det er skummelt nok, ringer man 113 som kan sende ambulanse eller luftambulanse . Mens du venter på hjelpen, kan det i noen tilfeller være lurt å gi barnet medisinsk kull, sier hun.

– Men en del medisiner smaker jo heller ikke godt. Vil barnet klare å få i seg mye?
– Selv om mange sliter med å få medisiner i barna sine når de selv er syke, blir ting ganske annerledes når de er på oppdagelsesferd og vil teste ut nye ting. Så tenk over hvor du oppbevarer ting, råder hun.

– Hva om barnet får i seg for mange fluortabletter, vitaminbjørner eller vitaminmiksturer?
– Ved engangstilfeller går det helt fint. Det er verre om barna får overdose over tid. Men dersom det de får i seg inneholder jern, må du ta kontakt med Giftinformasjonen. Barn kan få alvorlig forgiftning av få jerntabletter, sier hun.

HVA KAN DU GJØRE SELV?
Ring etter hjelp:
Er du i tvil om barnet kan ha fått i seg noe som er farlig, må du ikke nøle med å kontakte Giftinformasjonen. Det kan også være greit å være føre var. På Giftinformasjonens hjemmeside  ligger mye informasjon om hvilke produkter, planter og legemidler som er farlige for barn.
– Mange som ringer er flaue, og starter med å unnskylde seg for at de sikkert ikke burde ringt. Men det skal de ikke tenke på! Dette er en offentlig tjeneste, og det er bedre å ringe én gang for mye. Vi kan hjelpe til med å kartlegge om dette kan være noe farlig, og om du bør ta barnet med deg til lege eller sykehus, sier Tosterud.

De som svarer på telefonen for Giftinformasjonen, har vært gjennom bred opplæring. Og alle har utdannelse på mastergradsnivå.
– Vi er trent i å stille spørsmål som kan være med på å kartlegge hvor mye barnet kan ha fått i seg. Har barnet vært uten tilsyn i ti sekunder, kan det umulig ha fått i seg ti giftige bær. Og det er forskjell på om barnet ser ut til å synes at dette er godt, eller om det skjærer grimaser og spytter ut rester av det det har puttet i munnen, sier Tosterud.

Medisinsk kull:
– En veldig god anbefaling for småbarnsforeldre, er å ha medisinsk kull tilgjengelig. Da binder giften seg til kullet i stedet for å bli i kroppen, og kommer ut med avføringen. Medisinsk kull er reseptfritt, og jeg vil anbefale mikstur, for hvis du skal ta kulltabletter, må du ta veldig mange. Og det kan oppleves vanskelig for barnet å svelge mange tabletter, sier Tosterud.

Dersom barnet er sløvt, eller har begynt å kaste opp, skal du ikke gi kull. Da kan de sette det i vrangstrupen. Det skal heller ikke gis om barnet har fått i seg etsende stoffer eller tennvæske eller liknende. Snakk med lege eller Giftinformasjonen før du gir kull. Medisinsk personell kan gi kull gjennom slange.

Ikke framkall brekninger
Det er fort gjort å tenke at dersom barnet har fått i seg noe giftig eller farlig, er det viktig å få det opp igjen. Men Mari Tosterud anbefaler absolutt ikke å framkalle brekninger hos barnet.
– Det kan være vanskelig å få til gode brekninger, slik at du får opp bitene barnet har svelget. Du kan også påføre barnet en forferdelig opplevelse, hvis du stikker dine store fingre i barnets munn. Det kan få panikk, problemer med å puste – og foreldrene kan få bittskader, sier hun.

Sykehus har midler som kan framkalle brekninger. Sykehuset kan også gjøre vurderinger på om det kan være nødvendig med pumping. I noen tilfeller kan det også være nødvendig med motgift.