EpidemierInfluensa opptrer ofte i epidemier, det betyr at på et visst tidspunkt er det svært mange som får sykdommen samtidig. Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles, ifølge fhi.no, sesonginfluensa.
– Det er umulig å beskytte seg mot influensa. En stor del av befolkningen er syke, og viruset smitter raskt. Barn som får influensa i løpet av de første 2-3 leveårene blir immune mot viruset, og vil ikke bli rammet igjen før etter 8-10 år, sier Halvorsen.
– Hvem bør vaksinere seg mot influensa?– Barn med normalt immunforsvar trenger ikke vaksine. Men barn som har kroniske lidelser, som for eksempel astma, diabetes eller immunsykdommer bør bli vurdert av lege med tanke på vaksine. Influensa er ikke farlig for friske barn, men kan være det for de som er syke fra før, understreker Halvorsen.
Risikogrupper som bør vaksineres:
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) anbefales i underkant av 10 prosent av barn i Norge influensavaksine fordi de har en grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Likevel fikk i sesongen 23/24 færre enn 1 av 10 av disse barna vaksine, så vaksinedekningen er lav.
Barn i risikogruppene anbefales vaksine fra 6 måneders alder.
Risikogrupper for alvorlig forløp av influensa:– Kronisk lungesykdom (inkludert astma)– Hjertesykdom– Kronisk nevrologisk sykdom eller skade (f.eks. epilepsi)– Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling (f.eks. organtransplanterte, kreft)– Lever- eller nyresvikt– Diabetes (spesielt dårlig regulert blodsukkernivå)– Svært alvorlig fedme– Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. medfødte kromosomavvik, genetiske sykdommer og sammensatte kromosomavvik)
Premature barn har økt risiko for sykehusinnleggelse, særlig barn født før uke 32. Premature barn anbefales årlig influensavaksine fra de er 6 måneder og opp til 5 år.
Det anbefales også vaksine til de som bor sammen med, eller er tilsvarende nære, barn med nedsatt immunforsvar.
Gravide som er i 2. eller 3. trimester i influensasesongen anbefales også å ta influensavaksine. I tillegg til å beskytte mor, vil en slik vaksine bidra til å beskytte barnet inntil 6 måneder etter fødsel.
Kilde: Influensavaksine til barn, fhi.no
Ro og hvileEn liten kropp som er utsatt for influensaviruset trenger ro og hvile for å komme seg. Ved høy feber er det viktig å få i barnet mye væske. Følg med sykdomsutviklingen med tanke på mulige komplikasjoner. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse, med smertestillende og febernedsettende medisiner, for eksempel Paracet.
– Disse medikamentene lindrer plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet. Antibiotika har heller ingen effekt, det hjelper kun mot bakterier, forteller Ivar Halvorsen.
Alltid oppdatert informasjon på Folkehelseinstituttet
På
Folkehelseinstituttet kan man lese ukentlige rapporter om sesonginfluensa, få med seg når toppene er, og få gode råd om forebygging og vaksine.
Tar tid å bli friskEn influensa kan sitte i kroppen i opp mot to uker, slapphet og hoste kan vare enda lengre. Det kan også gå noe tid før barnet er tilbake i normal form.
– Jo lenger barnet har vært sykt, jo lenger tid tar det å hente seg inn igjen. Foreldre bør belage seg på å være hjemme en dag eller to ekstra etter at feberen er borte for å forsikre seg om at barnet er helt friskt, sier Halvorsen.
Når bør jeg kontakte lege?Kontakt lege hvis barnet er under to år, eller hvis det av andre grunner har økt risiko for komplikasjoner. Kontakt også lege hvis barnet har feber over 39–40 grader sammen med redusert allmenntilstand, eller hvis barnet er sykt i mer enn 4–5 dager.
Når kan barnet gå i barnehagen?Dersom barnet har vært ganske dårlig, så bør man være hjemme til formen er god nok til å tåle en dag i barnehagen. Det varierer mye hvor fort et barn kommer seg, så her må man bruke sitt beste skjønn.
Kilde: www.nhi.no, www.fhi.no og Gobokens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Helge Michalsen
