Kikhoste

Et typisk kikhosteanfall kjennetegnes av hostekuler som kommer i serier og som avsluttes med et kraftig innpust, som gir den «kikende» lyden. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 4883 Sist oppdatert 04.09.24
Kikhoste er en svært smittsom luftveisinfeksjon. Siden årtusenskiftet har forekomsten av kikhoste økt betydelig, men de aller fleste barn er vaksinert mot kikhoste før de fyller ett år.

Kikhoste begynner med forkjølelseslignende symptomer som hoste og rennende nese. Dette varer i rundt en uke. Det er ikke vanlig med høy feber. Etter dette kommer et anfallsstadium som er kjennetegnet med kraftige hosterier og “kiking” (kraftig innpust etter hosteanfall), og noen opplever også brekninger eller oppkast. Anfallene kan vare i flere uker, og det er heller ikke uvanlig at en kan være syk i 2-3 måneder. Det er derfor noen også kaller sykdommen «hundredagershoste».

Smittsom
Kikhoste regnes som en av de mest smittsomme sykdommene. Den rammer like gjerne voksne som barn, men det er spedbarn som er spesielt utsatt dersom de blir smittet. For de aller minste kan sykdommen i ytterste konsekvens være dødelig på grunn av komplikasjoner av sykdommen eller ved at de slutter å puste under anfallene. De kan, ifølge helsenorge.no, også få hjerneskade på grunn av infeksjoner eller oksygenmangel forårsaket av pustestans under hosteanfall. Kikhostesykdom kan også øke sannsynligheten for andre bakterieinfeksjoner i etterkant, og gi ørebetennelse eller lungebetennelse.

Hovedsakelig er det barn som ikke er vaksinert som blir smittet, men også barn som følger vaksinasjonsprogrammet kan bli syke. Ifølge nhi.no rammer alvorlig kikhoste først og fremst uvaksinerte spedbarn eller spedbarn som kun har fått én vaksinedose.

I perioden før barnet er fullt vaksinert, kan det bli smittet. Men barnet vil da få en mildere variant av sykdommen. Denne kan være vanskelig å kjenne igjen for symptomene er vage hos de vaksinerte.

Forekomst og vaksinering

Barn som følger vaksinasjonsprogrammet blir vaksinert fem ganger mot kikhoste. Som følge av vaksineringen er sykdommen langt sjeldnere enn tidligere. Likevel – siden årtusenskiftet har det, ifølge fhi.no, vært en betydelig økning av kikhoste her i landet. I årene 2000-2019 ble det, ifølge helsenorge.no, meldt i gjennomsnitt 3600 tilfelle per år i alle aldersgrupper. Flest som ble rammet var i aldersgruppen 7-19 år.

Under koronapandemien i 2020-2022 var det, trolig på grunn av smitteverntiltakene, en kraftig nedgang i smittetilfeller. Men det var ventet å stige igjen, og fra nyttår og fram til august 2024 var det meldt inn over til 4750 MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer). Det siste store utbruddet av kikhoste i Norge var i 2004, da det ble meldt 6697 tilfeller.

Fordi vaksine-effekten avtar etter cirka fem til ti år, gis ekstra doser – såkalte boosterdoser – til barn i 2. og 10. klasse. I mai 2024 startet også et tilbud til alle gravide om kikhostevaksine i uke 24 i svangerskapet. Vaksinen beskytter barnet mot kikhoste fra fødsel og fram til barnet får første vaksinedose ved 3-måneders alder, og er gratis for alle gravide.

Så mye beskytter vaksinen
Etter tre vaksinedoser gitt til spedbarn, oppnås over 85 prosent beskyttelse mot kikhoste.

Mostandskraften eller immuniteten som vaksinen gir avtar etter småbarnsalderen. Av den grunn er det innført påfyllsdoser/oppfriskningsdoser.

Studier har vist at vaksinering kan gi beskyttelse i 3-10 år, og oppfriskningsdoser vil gi færre kikhostetilfeller blant større barn og ungdom.

Gravide anbefales å ta kikhostevaksine i uke 24 i svangerskapet. Vaksinen til gravide er gratis.

Voksne anbefales å ta oppfriskningsdoser hvert tiende år.

Kilde: Helsenorge.no

Symptomer
Kikhoste forårsakes av en bakterie som spres via dråper i forbindelse med hoste, og inkubasjonstiden er ifølge fhi.no 5-21 dager (oftest 7-10 dager). Det starter ofte med forkjølelsessymptomer som mild hoste, snørr og lett feber. Etter én til to uker kommer hosteanfallene.

– Et typisk kikhosteanfall kjennetegnes av hostekuler som kommer i serier og som avsluttes med et kraftig innpust, som gir den «kikende» lyden.
– Hosteanfallene kan være så kraftige at barnet blir både rødt og blått i ansiktet. Det kan også blø neseblod og kaste opp i etterkant. Spedbarn kan få pustestans og må legges inn på sykehus. Mange barn får disse anfallene om natten.

Noen kan hoste i flere måneder
Denne fasen av sykdommen kan vare i 2-8 uker. Deretter kommer det en periode på 1-4 uker hvor sykdommen er på vei ut av kroppen. Hosten avtar, men barnet kan fortsette å hoste i flere måneder.

Hos vaksinerte barn ser man ikke den karakteristiske "kikingen", de får en mildere variant av sykdommen. Men jo yngre barnet er, jo alvorligere er sykdommen. Det er heller ikke uvanlig at barn kan få «ettersykdommer» i kjølvannet av kikhoste, som mellomørebetennelse eller lungebetennelse. I slike tilfeller vil barnet få nye plager, og bli sykere. Skulle dette skje, anbefales alltid å ta kontakt med lege på ny.

Når bør jeg kontakte lege?
Du bør søke lege hvis du har mistanke om at barnet har kikhoste. Du bør også kontakte lege hvis barnet ditt ikke er vaksinert og har vært i kontakt med kikhostesmitte. Tidlig behandling med virksomme antibiotika kan forkorte sykdomsperioden betydelig. Kontakt lege straks hvis barnets hoste og/eller kiking fører til blå tunge og lepper.

Behandling
Sykdommen kan behandles med antibiotika, kuren varer vanligvis i 10 dager. Det er viktig at kuren starter senest tre uker etter symptomstart, ellers vil den ikke ha noen virkning. Da må kroppen selv få bekjempe infeksjonen. Barn regnes som smittefrie 5 dager etter at behandlingen har startet. Dersom man ikke får noen behandling, kan man smitte i rundt tre uker fra de første symptomene startet.

Kikhoste er en av få sykdommer som karakteriseres som allmennfarlig smittsom sykdom. Derfor er all behandling gratis, også medisiner. Man kan også få hostedempende medisiner, men ifølge nhi.no er det ingen holdepunkter for at hostedempende medisiner eller astma-medisiner hjelper mot hosten. Spedbarn med store plager kan legges inn på sykehus for å få oksygen og få hjelp til å suge luftveiene fri for slim.

Når kan barnet gå i barnehagen
Barnet kan vanligvis gå i barnehagen fem dager etter at behandling med antibiotika har startet. Dette gjelder selvfølgelig kun dersom allmenntilstanden ellers er god. Sent i forløpet, det vil si mer enn tre uker etter at symptomene startet, er smittefaren så liten at barnet kan gå i barnehagen selv om det fortsatt har symptomer.

Kilder:
Folkehelseinstituttet, fhi.no
Norsk helseinformatikk, nhi.no
Helsenorge.no

Artikkelen er kvalitetssikret av overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet. Hun er spesialist i barnesykdommer, og er også leder av barnevaksinasjonsprogrammet.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: