JulUnngå julekrangelen

Unngå julekrangelen

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 776
”Det blir ikke jul uten pinnekjøtt.” Parforhold handler om å gi og ta. Kanskje kan ulikhetene gi rom for å skape egne tradisjoner?

Vi har alle med oss en historie og en familiekultur fra vår egen oppvekst. Hvordan det skal få påvirke samlivet med partneren kan vi i stor grad bestemme selv, mener samlivsterapeut Kjersti Eide Torstrup.

– Alle familier har en familiekultur – en måte å gjøre ting på, forholde seg til tradisjoner, et sett holdninger og verdier. Og ofte finner man en partner som har forskjellig familiekultur enn seg selv, forklarer Torstrup.

Noen forskjeller oppdager man med en gang, andre dukker opp litt smått om senn, og mange får seg en aldri så liten overraskelse når paret får barn sammen.

– Noen blir sjokkert. ”Ja men, sånn har vi jo alltid gjort det i vår familie”. Og det kan dreie seg om alt fra hvordan man feirer jul, til det å legge deler av ferien til familiehytten, sier hun.

Og når noe er annerledes enn det man selv er vant med, er det fort gjort å være ute med piggene.

– Her bestemmer man mye selv. Det går an å velge å ha et positivt utgangspunkt og være rause og romslige overfor hverandre. Se på det som beriker i stedet for å fokusere på problemene, sier Torstrup.

Piggene ute
Hun mener at så lenge partnerne respekterer hverandre og viser toleranse for den ulike bakgrunnen, kan paret vinne mye og få et bedre samliv.

– Det handler om innstilling. Hvis du slenger ut kommentarer som ”Nå er du akkurat som moren/faren din” med negativt trykk, gjør du fort ulikhetene til et problem. Og har man først kommet inn på et spor, og snakker nedlatende om den andres familie, kan parforholdet få seg en trøkk. Det er ingen grunn til å være redd for den andres bakgrunn. Den har jo formet det mennesket du har blitt glad i. Og det går an å snu på det om man vil, og heller være nysgjerrige på hverandre, sier Torstrup.

Hun oppfordrer likevel par til å ikke skyve bort ulikheter som kan være grobunn til konflikter. Hvis de ikke tas fram i lyset og snakkes om, vil de med stor sannsynlighet ligge og gnage.

Selv om det ikke alltid er så enkelt, er det en ny familiekultur som skal formes. Og det er partnerne som skal forme den sammen.

– Mange opplever å slites mellom ny og gammel familiekultur. Og mange tar gjerne vel mye hensyn til sin gamle. Det viktige her er at paret er en allianse. Klarer de ikke å skape sin egen familiekultur som de er enige om, sliter forholdet, mener Torstrup.

Blir aldri like
Uansett hvor mye vi snakker om bakgrunnen vår, er vi forskjellige, og dermed er også sjansene små for at man viderefører nøyaktig den samme familiekulturen som man selv har vokst opp med. Og det er heller ikke målet. Mange tar også ofte avstand fra noe de selv var vant med fordi de er uenige i at det er det beste. Når man skal finne sammen om en ny familiekultur, gjelder det å bruke tid.

– Her har partnerne en unik mulighet til å velge det beste fra begge familiekulturer. Ta en prat, sett i gang viktige refleksjoner og bruk god tid. Ikke vær ute etter å ta hverandre, og ikke forlang gjennomslag for alt du mener er viktig. Velg dine kampsaker med omhu. Men det er klart, det er her utfordringen ligger – man er forskjellige, og har forskjellige behov, også inn i framtiden, sier hun.

Og det er ikke like lett for alle. Noen har større utforringer og ulikheter enn andre, og det finnes ikke alltid lettvinte svar eller løsninger.

– Men mange klarer utmerket å forholde seg til at de ser ulikt på ting, sier Torstrup.

Og hun mener det bør være takhøyde i forholdet for at det er emner man aldri blir enige i. Og det kan gå helt knirkefritt om man respekterer hverandre for det.

Vanskelige tradisjoner
Tradisjoner er et område som ofte innebærer ulikheter. Mange har feiret jul på samme måte ”alltid” og skal nå gjerne forholde seg til både en partner med andre tradisjoner, men også en svigerfamilie som uansett kommer til å fortsette med sine tradisjoner.

– Og er man på besøk, må man ta hensyn. Men da kan man også forvente at andre tar hensyn når de er på besøk hos dere, sier Torstrup.

Det betyr ikke at man nødvendigvis må innfinne seg med å sitte annenhver jul med klumpen i halsen og drømme om juleidyllen som har vært.

– Selv om du feirer jul på andres premisser, kan du jo fortelle om dine erfaringer, og kanskje vil noen av forslagene bli tatt imot med åpne armer som gode forslag. Men du kan ikke kreve at de skal servere pinnekjøtt når de selv er vant til ribbe. Da får du heller lage en egen tradisjon hjemme om pinnekjøtt på lille julaften eller første juledag de årene du får servert ribbe. Og kanskje oppdager du også noen gode tradisjoner som du ønsker å bringe med deg videre inn i den familietradisjonen du holder på å utforme sammen med din partner, sier Torstrup.

Men vi er ulike og det skal også være rom for å være det.

– En humanetiker og en kristen kan godt ha et fint samliv og også overleve høytidene på en god måte. Men da gjelder det å gi litt og ta litt. Kanskje er det ikke aktuelt å synge for maten hver dag, men greit om man leser juleevangeliet på julaften, sier Torstrup.

Å leve opp til forventningene
Det er flere grunner til at høytider ofte skaper de største utfordringene.

– Spesielt julen er veldig tradisjonsbundet og man minnes gjerne sin barndoms julefeiringer med nostalgisk blikk. I tillegg har mediene skapt skyhøye forventninger til juleidyllen – alt skal være så vanvittig perfekt, sier Torstrup.

Og det er gjerne drømmen om det perfekte som gjør det så vanskelig. For paret har ofte ulikt bilde av hvordan det perfekte ser ut. Kjersti nevner bryllup som et annet eksempel på en dag hvor familiekulturen en har med seg har mye å si.

– Det er også en dag hvor alt skal være perfekt og fantastisk. En har mye å leve opp til, og mye å bli enige om. Hvor stort skal bryllupet være, hvor mange gjester, tradisjonelt eller nytenkende, kristent eller ikke? Mange lærer mye om hverandre i denne prosessen, sier hun.

Vi blir ikke så ulike som vi tror
Selv om noen reagerer sterkt og velger å gjøre mye stikk motsatt av sånn de selv hadde det i oppveksten, blir de fleste av oss overraskende like våre foreldre på mange områder.

– Det handler om hvilke forventninger vi har, og mitt inntrykk er at mange tar med seg en god del av det de selv er oppdratt med, sier Torstrup.

Det kan dreie seg om mye, blant annet kjønnsroller i familien. Hvis han er oppvokst med at far ordner bil, fikser på huset og ordner hagen mens mor står på kjøkkenet og har ansvaret for barna, vil han naturlig ha forventninger til at det samme skal være tilfelle når han selv stifter familie.

– Det gjelder å finne en felles plattform som begge kan enes om å leve med, avslutter Torstrup.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: