3. Hvorfor får far/partner først være med på fødestuen når mor er kommet i aktiv fødsel? Far/partner er vel ikke mer smittsomme før kvinnen har nådd 4 cm åpning?
Svar: Jeg har stor forståelse for at fødende ønsker å ha med seg partner eller ledsager på kontroller, fødsel og i barseltiden etterpå. Sykehusene skal forsøke å legge til rette for at partner kan være til stede under fødsel og i barselperioden. Dessverre gjør smitterisikoen det nødvendig å innføre noen begrensninger. De enkelte sykehusene må beslutte hvor sterke begrensninger det skal være for besøk på føde- og barselavdelinger, avhengig av smittesituasjonen. Helsedirektoratet har gitt råd om hvilke smittevernstiltak som er nødvendige for å åpne for at partner er mer tilstede.
4. Det stilles spørsmålstegn ved bruk av hurtigtester i forbindelse med fødsel, slik det ble vedtatt på Stortinget. Er det nok slike tester tilgjengelig? Vi hører de koster 1000 kr stykket, blir det ikke fort dyrt? Hvem betaler for disse? Skal de brukes kun i forbindelse med fødsel, eller også andre kontroller? Vil de bli likt fordelt i hele landet?
Svar: Helsedirektoratet anbefaler bruk av hurtigtester i situasjoner der det er nødvendig for å sikre partners mulighet til deltakelse før, under og etter fødsel.
Helsedirektoratet anbefaler ikke systematisk bruk av hurtigtester for testing av alle partnere. Sykehusene har tilgang til hurtigtester, og testingen vil ikke føre til ekstra kostnader.
5. Tilbudet ved landets helsestasjoner er svekket under pandemien (ifølge leder for Landsgruppen av helsesykepleiere), og nå tas helsesykepleiere ut for å bidra til massevaksinering. Blir ikke da tilbudet om helsekontroller og oppfølging på helsestasjoner mye dårligere? Er det godt nok at flere foreldre kun har telefonisk kontakt med helsesykepleier, og knapt får komme inn for å veie barnet?
Svar: Nybakte foreldre skal få god oppfølging i primærhelsetjenesten, og nesten alle følges opp av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bent Høie har hele veien vært tydelig på at ansatte i skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke skal omdisponeres til prøvetaking. Dette forventer vi at kommunene følger.
6. Er dere bekymret for doblingen i forekomst av angst og depresjon hos gravide, stor økning i andelen som får fødselsdepresjon og økt forekomst av vold mot barn under 2 år? Hva vil dere gjøre for å endre dette?
Svar: Fødselsdepresjon må tas på alvor, i en pandemi og ellers. Personellet som møter kommende og nybakte foreldre skal ta opp spørsmål om psykisk helse, slik at man blant annet kan fange opp og følge opp foreldre som opplever fødselsdepresjon eller symptomer på fødselsdepresjon. Også fastlege og psykiske helsetjenester i kommunen og spesialisthelsetjenesten kan hjelpe foreldre som sliter med fødselsdepresjon.
7. Regjeringen oppfordrer oss til å få flere barn fordi fødselstallene går nedover. Samtidig blir tilbudet til denne gruppen dårligere, særlig under pandemien. Hvordan tenker dere å snu dette?
Svar: Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, og vi har en god svangerskaps- og barselsomsorg. Vi har blant annet økt antall jordmødre i kommunene betydelig. Pandemien vil ta slutt, og tjenesten vil da gå over til ordinær drift. Samtidig kan tilbudet bli bedre. I fjor mottok vi en rapport om fødselsomsorgen. Den viste at det er en økt andel risikopasienter blant de fødende, og at det stiller nye krav til kompetanse og ressurser ved fødeavdelingene. Vi har fulgt dette opp med oppdrag til helseregionene og Helsedirektoratet. At vi fulgte dette opp midt i koronapandemien, viser at vi prioriterer fødselsomsorgen vår.
8. Frykter dere at vonde fødselsopplevelser og depresjon under og etter svangerskapet kan føre til enda lavere fødselstall, fordi familier rett og slett ikke våger å få flere barn?
Svar: Det kan oppleves som krevende å få barn midt i en pandemi. For mange har både svangerskap, fødsel og barseltiden blitt annerledes enn hva man kanskje hadde sett for seg. Samtidig vet vi at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, og selv om vi opplever noen begrensninger for å redusere smitterisikoen nå, så vil vi kunne gå over til mer normal aktivitet når vi har kontroll på pandemien.
9. Psykologer er bekymret for langtidseffekten av angst, depresjon og stress under graviditeten og hva det har å si for barna født i "korona-generasjonen" – er det noe dere vil følge med på?
Svar: Helsedirektoratet har så langt laget gode råd og anbefalinger til befolkningen om hvordan man best kan ivareta psykisk helse og hverdagsstress under pandemien, og som kan bidra til en trygg og god start på livet. Dette med langtidseffekter og psykisk helse etter pandemien er noe vi har stor oppmerksomhet om, og som vi vil følge nøye med på videre.
