Slik er reglene ved gjenåpning av barnehager

Barn og ansatte kan komme i barnehagen:

• Når de ikke har symptomer på sykdom.


• Ved gjennomgått luftveisinfeksjon, kan barn og ansatte komme tilbake etter at de har vært symptomfrie i 1 døgn.


• Hvis en i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men ikke har påvist covid-19, kan barnet og den ansatte møte i barnehagen som normalt. Disse skal imidlertid gå hjem fra barnehagen dersom de får symptomer (se under).


• Barn og ansatte med typiske symptomer på pollenallergi (kjent pollenallergi, rennende nese med klart nesesekret, rennende/kløende øyne) kan møte i barnehagen.


• Mange barn har ofte rennende nese uten andre symptomer på luftveisinfeksjon, og særlig etter at de har vært ute. Disse barna kan komme i barnehagen såfremt barnet er friskt.

Foresatte som er friske og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan følge og hente barna sine i barnehagen som normalt.

Når skal barn, foresatte og ansatte ikke møte i barnehagen?

Det er viktig at foresatte får tydelig beskjed og forstår grunnen til at barn med symptomer
ikke skal møte i barnehage.

Barn og ansatte med luftveissymptomer:

• Barn og ansatte skal selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, ikke møte i barnehagen. De skal holde seg hjemme til de har vært symptomfrie i 1 døgn.

Barn eller ansatte som har bekreftet covid-19:

•  Skal være i isolasjon. Det er helse- og omsorgstjenesten som beslutter hvem som skal være i isolasjon etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no/coronavirus/). Retningslinjer til forskrift er gitt av Helsedirektoratet.

Barn eller ansatte som er nærkontakter/husstandsmedlem til en person med bekreftet
covid-19:

• Skal være i karantene. Det er helse- og omsorgstjenesten som beslutter hvem som skal være i karantene etter råd gitt av Folkehelseinstituttet (se www.fhi.no/coronavirus/). Retningslinjer til forskrift er gitt av Helsedirektoratet.

Foresatte som har luftveissymptomer, er i karantene eller isolasjon:

• Skal ikke møte i barnehagen sammen med barna, og må finne andre løsninger for følging og henting av barna.

Utforming av lokalet kan være av betydning for hvor mange barn og ansatte som kan være tilstede i samme rom. For å unngå for tett kontakt mellom kohortene, må det legges opp til økt bruk av uteaktiviteter så langt det er mulig.

Her gis forslag til hvordan kontaktreduserende tiltak kan gjennomføres for barna. Hver barnehage må selv finne løsninger som kan tilpasses lokalt. Egne råd for kontaktreduserende tiltak for ansatte, blir gitt tilslutt i dette kapittelet.

Fysisk kontakt:

• Behovet for nærhet og omsorg hos barna må ivaretas, særlig etter gjenåpning hvor noen barn har spesielt behov for nærhet. Ansatte bør vaske hender etter kos og trøsting.

Tetthet i grupper:

• Etablere grupper (kohorter) av barn som skal være sammen ute og inne.


• Gruppene (kohortene) kan bytte sammensetning ukentlig etter en helg.


• Ta i bruk større lokaler der det er mulig.


• Sørge for at alle barn har egen sitteplass ved mat eller aktiviteter der de sitter, med avstand mellom barn.


• Unngå trengsel på vei inn og ut av barnehagen, og på toaletter.


• Økt bruk av utetid.


• For å unngå flere kohorter sammen, kan lekeplassen deles i soner


• Ha ulike tidspunkt for når barn i ulike grupper er ute for å begrense antall barn som er ute samtidig.

På starten og slutten av dagen:

• Kartlegge og planlegge ulike oppmøte- og hentetider for å unngå trengsel i garderoben


• Det tilstrebes at foresatte ikke blir med inn i barnehagen hvis ikke det er nødvendig. Her må likevel hensyn til barnets behov for trygghet veie tyngst. Der det er mulig kan barn møte ansatte ved inngangen når dagen starter, og foresatte møter samme sted ved henting.


• Barna kan møte i utetøy for å kunne starte dagen ute der dette er mulig.


• Bruk av offentlig transport til og fra barnehage begrenses der det er mulig.

Begrense deling av mat og gjenstander:

• Barna skal ikke dele mat og drikke


• Mat skal serveres porsjonsvis


• Barna bør spise i sine kohorter. Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler bør vaskes av etter hver gruppe.


• Der mat vanligvis tilberedes i barnehagen, skal ikke barna bidra.


• Begrens deling av materiell (for eksempel tegnesaker, saks, viskelær, blyantspisser, nettbrett og lignende)


• Leker skal ikke deles mellom kohorter før lekene er rengjort


• Leker skal ikke tas med hjemmefra. Kosedyr eller lignende må holdes begrenset til det enkelte barn, for eksempel ved soving.

Barn med kroniske sykdommer

Barn og unge har så langt ikke vist å ha risiko for alvorlig forløp av covid-19. Kunnskaps-grunnlaget er imidlertid begrenset, og som et føre-var-prinsipp for å minske smitterisiko kan det derfor være barn som skal rådes til å unngå oppmøte i barnehage. I slike tilfeller skal imidlertid også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning. Barnehagen og foresatte kan også ha en dialog om det er mulig å tilrettelegge slik at disse barna kan møte i barnehagen. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn).

Norsk barnelegeforening har i samråd med Folkehelseinstituttet utarbeidet en oversikt over ulike diagnoser hos barn og unge og om det eventuelt skal tas spesielle hensyn. Norsk barnelegeforening mener at de aller fleste barn med kroniske sykdommer kan og bør gå i barnehage og skole.

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men som kan møte i barnehage og skole som vanlig:

• Barn og unge med diabetes


• Barn og unge med velkontrollert astma


• Barn og unge med allergi


• Barn og unge med epilepsi


• Barn og unge med Downs syndrom


• Barn og unge med hjertefeil uten hjertesvikt


• Barn og unge med autoimmune sykdommer som bruker immundempende behandling og har stabil sykdom


• Tidligere premature barn uten betydelig lungesykdom

Barn og unge som har kroniske sykdommer, men hvor det individuelt kan vurderes om det er grunnlag for at barnet skal holdes hjemme er listet nedenfor (1-8):

1. Barn og unge som er organtransplanterte


2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder


3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling


4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom


5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:


6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner


7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom


8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege.

Hvilke diagnoser som inngår i gruppe 1-8 er nærmere spesifisert på nettsidene til Norsk barnelegeforening.
Listen er også formidlet til Norsk forening for allmennmedisin.

Som hovedregel er det ikke grunnlag for at søsken til disse barna/ungdommene skal holdes hjemme. Et viktig unntak er søsken som skal være benmargsdonor for husstandsmedlemmer (siste 28 dager før donasjon).