Noen som ikke våger å bli gravide?
Eberhard-Gran synes det hadde vært interessant å vite om det er annerledes å være gravid nå versus i den aller første tiden under koronaepidemien. I 2020 kom pandemien som et sjokk for de som hadde blitt gravide i en tid hvor alt var som normalt. Plutselig var alt stengt ned, og vordende foreldre ble veldig isolert og ofte alene både under svangerskap og barseltid. De som er gravide nå har derimot blitt gravide i koronatiden, og dermed kommer det mindre som et sjokk.
– Det vi kan spørre oss om, er om kanskje de mest engstelige ikke velger å bli gravide nå, men venter til dette er over, sier Eberhard-Gran.
Hun forteller at hun selv kjenner til kvinner i fruktbar alder som utsetter å bli gravide nettopp på grunn av koronasituasjonen.
Klar økning i psykiske problemstillinger på svangerskapskontroller
Eberhard-Gran sitter i styret for Landsforeningen 1001 dager, som har fokus på familiens psykiske helse fra unnfangelse til barnet fyller to år. De har nylig gjort en brukerundersøkelse blant helsepersonell (jordmødre, fastleger og helsesykepleiere) om nettopp påvirkningen korona har hatt på psykisk helse under graviditet, fødsel og småbarnstid.
– 70 prosent av de som svarte sa at psykiske problemstillinger plutselig er blitt mye mer aktuelle i forbindelse med svangerskapskontroller. Ingen av deltakerne svarte at det var blitt mindre aktuelt enn før, sier Eberhard-Gran.
Forverring for den nybakte familien når far/partner ikke får være med på fødsel
I den samme undersøkelsen ble helsepersonell på føde/barsel spurt hva deres inntrykk var av familiens situasjon når far/partner ikke fikk være med på fødselen og/eller på barseloppholdet.
– 80 prosent av deltakerne svarte at de hadde inntrykk av at dette hadde medført en forverring for den nybakte familien. De oppga også at de ser tydelig at nybakte familier strever mer og opplever mer uro og usikkerhet enn tidligere, sier Eberhard-Gran.
Den subjektive fødselsopplevelsen er viktig
Eberhard-Gran har i mange år vært prosjektleder for en studie på Ahus som har fulgt 5000 kvinner gjennom fødsel og tiden etterpå. De har blant annet undersøkt risikoen for å utvikle symptomer på post-traumatisk stress etter fødsel.
– Kvinner som hadde opplevd traumatiske hendelser under fødselen hadde som forventet en økt risiko for å utvikle post-traumatisk stress etter fødselen. Men vi ble nok litt overrasket over at forskjellen mellom gruppene med de som på papiret hadde hatt tøffe fødsler og de som hadde hatt normale fødsler var så liten. Det var fascinerende å se at mange som hadde alvorlige komplikasjoner likevel opplevde trygghet og ro i situasjonen, og følte seg godt ivaretatt. Samtidig var det noen som til tross for normale fødsler opplevde fødselen som svært dramatisk. En mulig forklaring kan være at de kanskje fikk mindre fokus fra helsepersonell fordi alt forløp normalt, og syntes det var tøft å være mer overlatt til seg selv. Studien har vist at den subjektive fødselsopplevelsen kan være vel så viktig som den medisinske i forhold til å utvikle symptomer på posttraumatisk stress, sier Eberhard-Gran.
Økt risiko for fødselsdepresjon
At dårlige fødselsopplevelser kan gi økt risiko for fødselsdepresjon er ikke vanskelig å tenke seg. Eberhard-Gran mener at både den nybakte familien og de rundt dem bør være ekstra på vakt for tegn til depresjon etter fødselen.
– Ett tegn på depresjon er ofte at man isolerer seg mer. Akkurat det kan jo være vanskelig å fange opp nå som vi alle lever mer isolert, men er likevel noe å følge med på. Trekker man seg mer unna enn før? Det er også viktig å være obs på at folk som er deprimerte ikke alltid innser det selv, eller ønsker hjelp. De som er rundt den nybakte familien vil jeg derfor oppfordre til å ta kontakt med vedkommende via telefon eller sosiale medier når vi nå ikke kan møtes fysisk. Søk hjelp av helsepersonell om du mistenker depresjon, sier Eberhard-Gran.
Flere søker hjelp
Men gravide og nybakte familier har i løpet av koronaårene 2020 og 2021 blitt flinkere til å selv ta kontakt med helsevesenet for hjelp.
– Vi ser at antallet henvendelser til fastlegen har økt, særlig antallet telefonkonsultasjoner som har økt med rundt 30 prosent. Det er betryggende å se, og tyder gjerne på at man ikke venter og ser for lenge, men selv aktivt oppsøker hjelp. At mange har gått over til å tilby digitale konsultasjoner og/eller telefonkonsultasjoner har kanskje også senket terskelen for å søke hjelp. Det er enklere enn å komme seg ut døren, særlig med en nyfødt. Mye tyder på at slike tilbud kommer til å tilbys også når korona er overstått, sier Eberhard-Gran.
Blir babyen påvirket av korona-stresset?
Graviditet, fødsel og småbarnstid er for mange en stor begivenhet. Ikke bare for den lille familien, men også for slekt og venner. På grunn av korona har omgangen med slekt og venner blitt redusert, og man har kunnet dele mindre.
– Det er klart det er forferdelig sårt og en ekstra belastning i graviditeten å ikke kunne dele gleder og søke råd, hjelp og avlastning hos de rundt seg. Vi vet også at mors følelser til en viss grad kan overføres til babyen i magen. Hvis mor er stresset med høyt blodtrykk og puls kan man registrere at fosterets puls også stiger. Heldigvis tåler et foster kortvarig moderat stress hos mor. Men dersom en stresstilstand som er svært uttalt og vedvarer over lengre tid kan det medføre økt risiko for uheldige konsekvenser sier Eberhard-Gran.
Hun mener det er umulig å spå hvilke konsekvenser det kan føre til for babyen og familien.
– Men vi er heldige i Norge tross alt. Jeg vil tro vi vil se mer alvorlige konsekvenser av pandemien andre steder i verden, sier Eberhard-Gran.
Pandemien sliter imidlertid på mange familier også i Norge, og kanskje særlig på de som har små barn. Korona-skilsmisser har blitt et begrep i Japan, men ses også i økende grad i resten av verden.
– Det har kommet en del rapporter om økt antall samlivsbrudd, og mer vold mot barn under 2 år. Slike endringer er alvorlige og kan være en konsekvens av pandemien, sier Eberhard-Gran.
Hun sier at de fleste er klar over at far/partner er en viktig ressurs, og tviler ikke på at han/hun er velkommen. Problemet er bare smittevernet, hvilket vi dessverre er nødt å forholde oss til.
