7. desember 2012 ble Pernille Røen og Raymond Jardine Hill foreldre for første gang. 13 dager etter termin fikk de en stor og flott sønn på 4295 gram og 54 centimeter. Men selv etter et langt svangerskap, klarte de ikke å bestemme seg for hva sønnen skulle hete.
Les mer: Ga datteren nytt navn etter tre år
Var usikre
– Vi var veldig usikre helt fram til fødselen. Valget sto mellom Liam og Magnus, og vi trodde ville se hvilket navn som passet best med en gang han var født, sier Pernille.
Men dagene gikk, og paret fant fremdeles ikke en klar favoritt. I julen begynte slekta å kalle ham Liam, og Pernille og Raymond fant ut at det trolig var det beste.
– Samboeren min er halvt engelsk, så det var et navn som passet i begge land. Og selv om navnet er blitt veldig populært også i Norge, kjente vi ingen som het Liam, forteller Pernille.
Navnet passet ikke
De nybakte foreldrene satte fødselsannonse i avisen, hvor det var både navn og bilde av den flotte gutten som ble født på St. Olavs hospital i Trondheim. Takkekort for alle gavene til Liam var bestilt i 50 eksemplarer, og lå klar til utsending.
– Likevel klarte ikke vi som foreldre å bruke navnet Liam på sønnen vår. Det stemte liksom ikke helt – passet ikke til gutten. Vi tok en skikkelig prat sammen, og fant ut at begge to heller ville ha Magnus, sier Pernille.
Dermed var det bare å skifte.
– Det ble jo litt morsomt også. Siden den første fødselsannonsen i avisen hadde litt dårlig kvalitet på bildet, fikk vi den på trykk én gang til. Så alle vet at vi har fått en Liam. Men denne uken kommer det en ny annonse med riktig navn i lokalavisa på Vinstra, hvor vi opprinnelig kommer fra. Der skal det stå at vi fikk en Magnus, og med hilsen fra foreldrene Raymond (vinglepetter) og Pernille (vinglepetra), smiler Pernille.
Femti nye takkekort med rettelse til Magnus er også på plass i heimen. Og presten som skal døpe Magnus i påsken, har fått beskjed om at de har byttet navn.
– Det gikk jo veldig greit. Vi hadde ikke gitt beskjed om navnevalget til Skatteetaten ennå, så da slapp vi i alle fall ekstra jobb der, sier Pernille.
Les mer: Usikker på hva barnet skal hete? Ifølge norsk lovgivning har du seks måneder på å finne navn.
– Hva sier folk rundt dere?
– De ler godt. Det er jo en god historie å fortelle i etterkant. Men alle synes vi har gjort et riktig valg, og synes Magnus passer bedre. Faren min Ole Magnus ble veldig rørt, siden Magnus nå blir oppkalt etter ham, sier hun.
Blir det flere barn i familien, har i alle fall Pernille og Raymond fått noen nyttige erfaringer. Den viktigste lærdommen de har tatt, er at de ikke skal si noe om babyens navn før det er endelig bestemt.
– Alle har en mening om navn, og det er så fort gjort å bli påvirket av hva andre synes. Hvis vi holder det for oss selv, slipper vi å få råd om hva vi bør velge, sier Pernille.
De hadde ærlig talt ikke sett for seg at det skulle bli så vanskelig å finne navn til barnet sitt.
– I starten trodde vi det var ei jente, og hadde klare alternativer. Men da ultralyden viste at det var gutt, måtte vi gå noen flere runder for å finne gode forslag. Det er jo et veldig viktig valg å ta, for barnet skal jo bære navnet resten av livet. En blir jo redd for å velge feil, sier hun.
Les mer:De brukte mitt favorittnavn!
– Men nå er dere fornøyde med Magnus?
– Ja! Vi tenkte «skitt au!». Hvis ingen av oss ble komfortable med Liam, måtte vi bytte. Og det føles veldig riktig, smiler Pernille.
(artikkelen ble opprinnelig publisert på Babyverden i januar 2013)
Nyttig å tenke gjennom før du velger navn:
1. Skal dere velge et vanlig navn i tiden?
Lurer du på hvilke navn som ble mest brukt i året som gikk? Da kan Statistisk sentralbyrå være til god hjelp. Her finner du lister med de vanligste navnene gitt de siste ti årene, rundt fem hundre navn for hvert av kjønnene. I listene kan vi se om navn er mye eller lite brukt til barn, om de faller eller stiger i popularitet.
Les mer: Nora og Lucas mest brukte navn i 2012
2. Vil dere ha et navn fra historien?
Tradisjonsnavn fra 1800-tallet og før har vært sakte på vei inn et par tiår. Eksempler er Peder, Even, Anna, Mali, Nikoline, Didrik, Hedvik, Rasmus og Gullik.
For å finne fram til navnene som ble brukt på 1800-tallet, er det nyttig å lete i slektsbøker, bygdebøker og i folketellinger på internett hos Digitalarkivet.
Populære navn for folk født rundt år 1900 blir også regnet som godt brukbare for barn nå. Det er særlig engelske og gamle norske navn.
