Berit Eskevik ble aldri fortrolig med navnet hun og mannen hadde gitt datteren. Da Tina Katrin var tre år gammel fikk hun nytt navn.
Etter å ha fått to sønner, ble Berit Eskevik og ektemannen foreldre til ei lita jente. Berit var veldig i tvil om hvilket navn det nye familiemedlemmet skulle få.
– Jeg var veldig glad i navnet Tina, men vi var også opptatt av at hun skulle kalles opp etter farmor. Farmor heter Kari, og valget falt da på Katrin, forteller Berit.
Den lille jenta ble dermed døpt Tina Katrin. Berit syntes navnet var greit nok, men jo lenger tid det gikk, jo mer misfornøyd ble hun.
– Til slutt var det slik at jeg hengte meg veldig opp i det, og tenkte «for et navn». Det var liksom hverken fugl eller fisk, sier Berit.
Bestemte seg for å bytteDa Tina Katrin var tre år gammel hadde hun gått en kort periode i barnehage, og skulle bytte over til en ny. Det var da tanken slo Berit – kanskje datteren rett og slett skulle bytte navn. Etter å ha kontaktet de rette instanser, fant Berit ut at alt som trengtes å gjøre, var å fylle ut et skjema.
– Mannen min var ikke overbegeistret, men han var heller ikke helt imot det. Noen trodde jeg hadde klikket, og det ble nok sagt en del bak min rygg. Men jeg brydde meg ikke. Hvis det først skulle skje, var dette det rette tidspunktet, sier Berit.
Katarina sammen med storebrødrene Kenneth og Alexander. Her er Katarina rundt fem år.
Gikk smertefrittTina Katrin, som i tre år hadde blitt kalt Tina, fikk navnet Katarina. Berit liker godt navn med flere stavelser, og kjente med en gang at hun hadde gjort det rette.
– Jeg ble egentlig overrasket over hvor smertefritt det gikk. Én uke etter at hun hadde fått det nye navnet, var hun Katarina. Det er utrolig hvor fort en glemmer, sier Berit.
Familie og venner var veldig flinke til å bruke det nye navnet. Men Berit følte at noen smilte litt ekstra og nok tenkte at hun var en smule spesiell som gikk til det skrittet å skifte navnet hennes.– Men jeg hevet meg over det, og lot det bare prelle av, sier hun.
Katarina i barnehagen på den tiden da hun hadde fått nytt navn.
Katarina husker detKatarina, som i dag er 21 år, sier hun husker veldig godt den dagen moren hennes spurte om hun ville skifte navn.
– Det var en helt normal morgen, og jeg satt i min gule yndlingsmorgenkåpe ved siden av mor som var i telefonen. Etter at hun hadde lagt på røret, spurte hun meg hva jeg følte om å bytte navn til Katarina. Jeg syntes det hørtes veldig spennende ut, så jeg sa ja. Jeg husker godt at ingen trodde meg da jeg sa jeg ikke het Tina Katrin lenger, forteller Katarina.Katarina forteller at det er mye snakk om navnet hennes blant hennes nærmeste venner.– De synes det er veldig spesielt. Jeg tenker fremdeles på det når jeg treffer nye mennesker og bruker navnet mitt mye. Det er veldig rart å tenke på, og noen av vennene mine liker å kalle meg Tina Katrin bare for moro. Så Tina Katrin er ennå med meg. Jeg merker også på nye folk jeg treffer at de ikke tror helt på historien min før noen andre kan bekrefte at det er sant, sier hun.
Hun trives egentlig veldig godt med det nye navnet sitt, og føler det passer mye bedre enn det gamle.– Men da jeg var 17 år var jeg fast bestemt på at jeg skulle bytte tilbake. Jeg fylte ut papirene og alt, men klarte aldri å sende dem inn. Jeg trives for godt med det nye navnet mitt, ler hun.
– Navnebytte bør vurderes nøyeDåpsgavene med navnet Tina Katrin inngravert har de fremdeles hjemme, som et minne om at hun en gang het noe annet.
– Å skifte navn er ikke noe du bare gjør. Jeg hadde tenkt på det lenge, og det bygget seg opp. Men jeg hadde aldri gjort det etter at hun hadde begynt på skolen. Barnehagestart ble det riktige tidspunktet for oss, sier mor Berit.
