Se nyere versjon av artikkelen: Navnene bare noen få barn fikk i 2019
Vi har fått listene fra Statistisk sentralbyrå over de minst brukte navnene i 2017. Det vil si – navnene brukt av tre eller færre offentliggjøres ikke. Så dette er navn som bare fire til ti barn fikk i fjor. Sjansene for at samtlige på listen havner i barselgruppe, barnehage eller klasse med andre med samme navn er altså liten.
Felles for mange av navnene er at de enten er utenlandske og fortsatt fremmede i Norge, eller at de bruker uvanlige skrivemåter av vanligere navn. En del av navnene er også kjente, men kanskje ikke gamle nok til å være populære igjen. Når det er sagt, er det mange gode forslag for deg som ønsker at barnets navn skal skille seg litt ut.
Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen har hjulpet oss å kategorisere navnene, og trekker her fram hvilke som kan vært lurt å merke seg om man vil være blant de første i en ny navnetrend.
Navn med riktig klang
Noen navn klinger bedre i ørene enn andre, og dette handler ofte om moter som varier i en generasjon. Ett trekk ved navnetrendene nå er bruk av to vokaler ved siden av hverandre inne i navnene.
Eksempler på slike jentenavn er Mikaela, Eleanor, Leana, Leandra, Eleonora, Leonie, Theoline, Arianna, Diabora, Lilianna, Siena, Mariella, Liepa, Liona og Eloise. Eksempler på guttenavn er Natanael, Raphael, Oleander, Leopold, Theodore, Eliam, Lion, Orion, Eliot, Yoel og Amanuel.
Mange navn på listen har også like endinger. Noen også med to vokaler sist i navnene, for eksempel jentenavnene Adea, Aleah, Anea, Bea, Enea, Nea, Neah, Milea, Mileah, Timea, Amelia, Amilia, Antonia, Bitania, Dalia, Dania, Daria, Gloria, Klaudia, Kristiane, Lia, Lilia, Malia, Melia, Milia, Ovidia, Safia, Talia, Thalia, Tia, Tilia, Lucie, Othelie og Otilie. For guttene er eksempler Elio, Antonio og Mario.
N er en populær konsonant for tiden, og særlig sammen med i og a eller e. Eksempler på guttenavn i denne trenden er Damian, Sofian, Darian, Lorian (kjent fra Star Wars), Timian, Adian, Milian, Tian, Kaspian og Elvin. For jenter er det Larin, Sabrina, Adina, Madina, Sabina, Emina, Yasmina, Serina, Valentina, Elvine, Evine, Regine, Amine, Odine, Albertine, Bertine, Indine, Karine, Pauline, Jasmine, Aminda, Angelina, Michalina, Adeline, Emeline og Meline.
Andre populære endinger for gutter er -ander som i Evander, Elander, Chrisander og Xander, og -us som i Matteus, Amadeus, Sofus og Darius. Mange jentenavn slutter på -ja, som Katja, Yrja, Elija, Enja, Gabija, Meja, Selja, Teja, Tilja, Amelija, Anastassija og Anstazja.
Les også:
Bibelske og kirkelige navn
Bibelbølgen på navnefronten har vart en stund, og det er mange navn i topp ti, særlig for gutter, som kommer fra Bibelen. Også blant de minst brukte navnene i 2017 er det bibelske navn: Elon, Kaleb, Enok, Josva, Judit, Nathanael, Samson, Sem, Raphael og Jona.
Flere navn på listen har også tradisjon i Norge, med kirkelig bakgrunn. For gutter er dette Pål og Steffen. For jenter Brita, Kjersti, Marit, Selja, Kanutte, Hilde, Odine og Elvine.
Gammelnorske navn på vei tilbake
Navn som var vanlige på begynnelsen av 1900-tallet er på vei tilbake nå. Eksempler fra listene under er Arild, Arvid, Asbjørn, Bjarne, Egil, Fridjof, Gjermund, Hjalmar, Ingmar, Ingvar, Kolbjørn, Narve, Roald, Sigvald, Styrk og Tormod for gutter. Og Asta, Bjørg, Dagny, Eir, Frøy, Frøydis, Gunhild, Ingunn og Unni for jenter.
Gamle dialektformer og lokale navn finnes også på listen og er på vei opp. For gutter er dette Solan, Tellef, Terje, Torje, Halldor, Elling, Esten og Sveinung. For jenter Guri, Evine, Kanutte, Odine og Elvine.
Samiske navn som er verdt å merke seg er Elle og Nilas.
Engelske navn på vei opp
Internasjonale navnemoter spiller også inn på norske foreldres navnevalg. I Sverige ser man en kraftig oppblomstring av engelske navn, og trenden kommer kanskje også i større grad i Norge framover? For gutter kan dette være Caleb, Cedrik, Collin, Elvin, Jayden, Astor, Larin og Marvin. For jenter Billie, Grace, Harriet, Haley, Gloria, Ophelia, Melody, Nell, Milea, Mileah, Tara og Noomi.
Les også:
Gamle tyske og nederlandske navn som kommer igjen
På 1700- og 1800-tallet ble nordmenn mer inspirert av tyske og nederlanske navnetrender enn det som er vanlig i dag. Slike navn har dermed tradisjon i Norge, og har potensiale til å bli populære igjen. Eksempler på slike jentenavn er Adine, Hilma, Irma, Magnhild, Ulrikke og Vendela. For guttene er det Evald, Edvald, Hilmar, Sigvart og Eilert. Selda er også et gammelt tysk jentenavn.
Inspirasjon fra andre europeiske land
Det er også andre utenlandske navnemoter å finne på listen. Utne trekker fram jentenavnene Bjørk og Yrja fra Island. Fra Danmark finner vi jentenavnene Freya, Tove, Thyra og Lærke, og guttenavnene Torben og Malte. Fra Sverige finner vi jentenavnene Villemo, Lova og Isa, og guttenavnene Elander, Sixten, Stellan og Arn.
Fra Frankrike finner vi jentenavnene Aimee og Eloise og guttenavnet Tristan. Fra Italia og Spania finner vi jentenavnene Madina, Bianka og Rosa, og guttenavnene Elio, Dante og Lorenzo. Fra Hellas finner vi jentenavnene Athena og Leandra, og guttenavnene Hektor og Evander.
Fra Øst-Europa finner de litauiske jentenavnene Emilis, Gabija, Kira, Liepa, Selena og Ugne, og guttenavnene Markas og Darius. Fra Polen finner vi guttenavnene Karol, Damian, Tymon, Patryk og Mateusz. Ungarske Timea er også verdt å merke seg. Russiske jentenavn er Enja, Katja og Larissa. En del av disse navnene, særlig de fra Polen og Litauen, er nok helst i bruk til barn av innvandrere.
Les også:
Muslimske og arabiske navn
En stor del av navnene på listen er arabiske og/eller muslimske, og er kommet i bruk i Norge på grunn av innvandring. Utne trekker fram jentenavnene Amine, Emina, Emin, Halima, Inaya, Safia, Samira, Leyla, Muna og Munira, og guttenavnene Salman og Malik.
Gradvis navnetilpasning
Tidligere var det vanlig at første generasjons innvandrere holdt på navneskikker fra hjemlandet. Det så vi blant annet da nordmenn kom til USA. Andre generasjon tok gjerne navn fra sitt nye hjemland, men som ikke virket for fremmede for slekten i hjemlandet. Tredje generasjon tok først og fremst navn fra sitt nye hjemland.
– I Norge har vi også sett en slik utvikling. Det er nok særlig innvandrere som kom til Norge på slutten av 1900-tallet som nå velger navn som er vanlige i Norge til sine barn. Innvandrere som kom etter tusenårsskiftet holder nok i stor grad på navneskikker fra landene de kom fra, sier Utne.
Navnestatistikkene ser ifølge Utne ut til å vise litt endring vekk fra muslimske navn de siste årene. Særlig i tidsrommet 2014 til 2017 har det blitt mye mindre bruk av Muhammad og varianter av det – med cirka 20 prosent mindre bruk i Oslo, og 25 prosent på landsbasis.
– Også andre godt kjente muslimske navn har gått tilbake i antall for fødte, eller de har holdt samme nivå de siste årene, samtidig med innvandring. Det kan være flere grunner, slik som at de velger andre navn som er mer vanlige i Norge eller mer sjeldne muslimske navn, sier Utne.
Han tror tilpasningen gjerne er lettere for innvandrere fra Øst-Europa enn fra Asia og Afrika.
– Det er ofte snakk om ganske like navn, men med litt ulik skrivemåte. Da blir overgangen lettere, sier Utne.
Han trekker fram at en ganske stor del av innvandrerne kommer til Norge fra Vest- og Sør-Europa og USA.
– Da er behovet for tilpasning av navneskikken ofte liten, fordi navnene del allerede er kjente her, sier Utne.
