Ønsker du å stå imot trenden med internasjonale navn, og heller velge et som har vært brukt i Norge i kanskje 1000 år eller mer? Et navn som tydelig signaliserer barnets opphav? Eller kanskje dere ikke har lang norsk tradisjon, men ønsker å vise tilhørighet likevel? Spiller det liten rolle hvor navnet kommer fra, så lenge det er fint og unikt? Under finner du gode forslag – uansett hva som er bakgrunnen for at du leter etter norske og nordiske navn.
– Det finnes hundrevis av navn som har blitt til i Norge eller Skandinavia. De har vært brukt omkring i landet vårt i flere århundrer, og har fått mange lokale varianter som Taran og Terkel. Noen navn har fått danske skrivemåter, som Ole, eller utenlandske endinger som Gurine og Olai. Mange navn har også blitt laget i noe nyere tid, på 1800- og 1900-tallet. De kan være laget av deler av gamle navn, som Eldar og Solgunn. Men ganske mange av de gamle navnene har vært lite brukt. Det kan være navn som er fine å hente fram når foreldre er på jakt etter sjeldne navn med gammel tradisjon, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.
Han mener det burde finnes norske og nordiske navn for enhver smak i listene lenger nede i artikkelen. Mange av navnene kan du klikke på og lese mer om.
Dialektformer og modernisering og gjenbruk av gamle navn
– Dette er navn med opprinnelse i vikingtiden og middelalderen. Navnene som ble brukt før kristne navn ble tatt i bruk. Vi deler navnene i to hovedgrupper – dialektformer fra tiden etter middelalderen og gjenbruk av gamle navn slik de var i middelalderen, men med litt moderniserte stavemåter, forklarer Utne.
Navnene som var i bruk i vikingtiden hadde opphav fra gammelnorsk og/eller fra andre deler av Skandinavia og fra Island. Da norsk talemål begynte å endre seg etter middelalderen, endret også navnene seg. For eksempel ble Arne til Ådne og Åne, Torgeir til Terje og Tarjei. Disse dialektformene var de som var vanligst i bruk fra 1300-tallet til 1800-tallet.
Gradvis kom også navn fra Bibelen og helgener i bruk, og utgjorde etter hvert rundt halvparten av navnene i bruk i Norge.
På 1800-tallet blomstret nasjonalromantikken og man ønsket å hente tilbake de gamle navnene i sin originalform, eller så tett opp til det som mulig. Det gamle navnet Ivar ble foretrukket over dialektformen Iver, for eksempel, og Øyvind/Øivind i stedet for Even. Denne trenden med å bruke navn som lignet originalene var vanlig inn på 1900-tallet.
– Begge typene navn kan godt brukes nå. Dialektformene oppleves nok som eldre og dermed mindre oppbrukte nå, men det er nok snart tid for en ny oppsving for de gamle navnene som lignet originalnavnene også. Det er få navn i denne artikkelen som oppleves som oppbrukt, sier Utne.
Noen navn er allerede på vei oppover listene, og er uthevet i omtalene under. Andre har holdt seg stabilt eller gått litt ned, men er så lite brukt at man likevel gjerne kan bruke dem. Så da blir det opp til foreldre hvor langt tilbake de ønsker å gå i norsk navnehistorie når de velger navn.
Under forklarer han mange norske og nordiske navns opphav og hvorfor navnene passer godt å bruke nå. Nederst i artikkelen finner du navnelister med alle navnene nevnt i artikkelen og mange andre – i alfabetisk rekkefølge og sortert på kjønn.
Dialektformer av gamle navn
Navnene endret seg da norsk talemål ble endret og dialektene ble utviklet. Noen navn hadde sterk lokal tilknytning, mens andre i større grad var felles norske varianter. Navnene var mye i bruk fram til 1800-tallet, og noen har også fått et nytt oppsving i nyere tid.
– Dette er navn som folk gjerne finner i gamle slektstrær eller i oversikter over navn som ble brukt for flere hundre år siden. Det er snakk om norske og nordiske navn fra middelalderen som ble omformet av norsk talemål og lokale dialekter. Dette er altså svært gamle tradisjonsnavn med norsk eller skandinavisk opphav, sier Utne.
Slike navn på full fart oppover listene nå er Åsa, Live og Gustav.
Det finnes også mange navn som har holdt seg ganske stabile i bruk eller som har gått litt ned som hører til i denne kategorien – for eksempel Amund, Ask, Askild, Aslak, Bjørn, Elling, Endre, Even, Haldor/Halldor, Halvor, Håkon, Iver, Jaran/Jarand, Kjell, Knut, Sigve, Olav, Sjur, Solan, Sondre, Stian, Sveinung, Sølve, Tallak, Tellef, Terje, Torje, Torjus, Tore, Tørres, Alva, Astrid, Erle, Guri, Guro, Hilde, Liv, Ragna, Randi, Signe, Siri, Tone, Tonje og Åsne.
– Nå etter år 2000 har foreldre i Norge ofte lett etter slike gamle norske og nordiske navn. Disse er greie å bruke for barn nå fordi de blir oppfattet som navn i tiden, sier Utne.
Slike navn kan være Bør, Gregar, Gregard, Gullik, Gunnro, Hadle, Halsten, Helje, Håvald, Jul, Kittil, Kjøstel, Ommund, Otter, Reiel, Reier, Stener, Svale, Tallak, Terkel, Tollak, Torkel, Usmund og Velle for guttene. Og Ambjørg, Boel, Bol, Dagne, Embjørg, Gull, Gulla, Gunla, Jorand, Joran, Jorånn, Rønnaug, Sølva, Taran, Tyri, Tårån, Venil, Ymbjørg og Ømbjørg for jentene.
Gamle norske og nordiske navn som ble tatt i bruk igjen for rundt 100 år siden
Er man på jakt etter navn i så opprinnelig form som mulig, eller i litt modernisert versjon av virkelig gamle navn, er det det navnene som ble hentet fram igjen på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet man gjerne bør velge.
– Navneformene ligner de som var brukt i middelalderen, altså før navn heller fikk former preget av norske dialekter etter det. De eldste navneformene som er godt kjent, var ofte navn på konger, dronninger og storfolk fra middelalderen, og som senere ble brukt av andre. Da navnene ble tatt i bruk igjen, ble de gjerne fikset litt på med tanke på å skifte ut noen bokstaver som ble brukt på ulike måter i skriftspråk i middelalderen og i nyere tid. Man gikk tilbake til sagalitteraturen og hentet fram igjen navn, forklarer Utne.
Slike navn er det en del av på vei oppover listene nå – Einar, Håkon, Iver, Olav, Jarl, Olaf, Sverre, Thor og Thorvald for gutter, Astrid, Liv og Sigrid for jenter.
Men noen har også snudd og faller i bruk – for eksempel Ingrid, Ingvild og Solveig for jenter, og Erlend, Gard, Gaute, Hallvard, Håvard, Tord, Tormod, Torstein og Vegard for gutter. Mens noen av disse navnene lar ligget i navnetoppen lenge, sånn som Ingrid, vil fall lenger nede på listene ikke nødvendigvis bety at navnene oppleves som oppbrukt. De fleste guttenavnene som er nevnt her brukes for eksempel av forholdsvis få foreldre hvert år.
Norske og nordiske navn i denne kategorien som har holdt seg stabilt i bruk er Are, Arild, Arne, Arvid, Asbjørn, Atle, Audun, Bjarne, Brynjar, Bård, Dag, Egil, Eilev, Eilif, Einar, Eivind, Erling, Finn, Fridtjof, Gjermund, Gunnar, Halvard, Harald, Helge, Hjalmar, Ingvar, Ivar, Jarle, Joar, Jostein, Kolbjørn, Kyrre, Kåre, Leif, Magne, Narve, Nore, Odd, Olve, Ragnar, Roald, Rolf, Sigbjørn, Sigmund, Sigvald, Snorre, Steinar, Sturla, Styrk, Svein, Thorbjørn, Torgeir, Torgrim, Torvald, Trond, Vebjørn, Vegar, Vemund, Vidar, Øystein, Øyvind og Åsmund for gutter. Og Astri, Bjørg, Dagny, Eir, Eivor, Frøydis, Gunhild, Inga, Ingebjørg, Ingunn, Jorunn, Ragnhild, Sigrun, Unni, Vår, Åshild og Åsta for jenter.
– Mange av disse navnene var i bruk for oldeforeldre og tippoldeforeldre til barn som blir født i dag. Det er navn som gjerne har vært lite brukt de siste tiårene, men som nå kommer tilbake. Mange passer godt nå, mener Utne.
Det finnes også mange norske og nordiske navn fra middelalderen som har blitt tatt fram igjen, men kun i liten grad. Dette er navn som er fine å velge om man er på jakt etter et sjeldent navn fra gamle dager. Utne foreslår Bård, Dreng, Eimund, Folkvard, Hogne, Leik, Modolv, Tengel, Åsulv, Asta, Dagrun, Gyri, Ingegjerd, Signy, Urd og Vivil.
Navn fra gammel nordisk mytologi
Fra sent på 1900-tallet har foreldre jaktet på navn fra nordisk mytologi. Noen av navnene har allerede vært så mye i bruk at de er på vei nedover listene igjen. Men det finnes mange å ta av, og foreldre gjenoppdager stadig nye navn.
– Få av navnene under er mye brukt, og greie å velge for foreldre som vil ha navn som er litt vanlige eller litt sjeldne, men hverken på topp eller bunn av listene. Det finnes mange flere mytologiske navn for dem som vil lete litt, lokker Utne.
Navnene på vei opp er først og fremst Odin og Thor. På vei ned finner vi Trym, Brage og Frøya. Navn som har holdt seg mer stabilt er Alf, Ask, Balder, Loke og Tor for gutter og Edda, Embla, Freja, Freyja, Frøy, Idun og Idunn for jenter. Mindre brukte navn er Eir, Freya, Gerd, Heidrun, Modgunn, Nanna, Siv og Urd.
Dyrenavn fra middelalderen
Noen dyrenavn er så velkjente at vi ikke lenger knytter navnet så sterkt til dyret, for eksempel Bjørn. Men det er også enkelte dyrenavn som ikke har vært like mye brukt, men som likevel kan være fine å velge.
– Hauk, Ravn og Varg blir tatt i bruk på ny nå, sier Utne.
Navn med nye endinger eller fått latinsk form
Noen gamle norske og nordiske navn har også fått nye endinger eller man har gjort navnene om til latin. Eksempler på slike navn er Gunnerius, Gunnerus, Olai, Olaus, Olaves, Alvine, Elvine, Gurine, Kanutta, Lava, Olava, Olea, Oline, Omine, Randine, Torine og Tyra.
Navn inspirert av norske og nordiske navn fra middelalderen
Noen ganger ble bare deler av gamle navn brukt ved laging av nye navn. Navnene ble da oppfattet som moderne. Dette var vanlig å gjøre sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.
– Det er så lenge siden disse navnene var i bruk, at det kan passe å ta dem fram igjen, sier Utne.
Noen slike er Audgunn, Bergfrid, Eiril, Eirill, Eirun, Eirunn, Fridgunn, Ingunn, Juni, Lidun, Lidunn, Magni, Norunn, Sigdis, Siren, Siril, Solfrid, Solgunn og Unnlaug for jenter, og Aune, Bjørnar, Eldar, Ingar, Omar, Noralv, Runar og Torgny for gutter.
Noen lagede navn som har vært lite brukt før, har kommet mye i bruk fra rundt år 2000. Blant slike er Vårin, Eira, Tiril og Tirill som øker mest nå, og Linn som er på vei ned.
Navn som er blitt til godt ut på 1900-tallet, men som har tydelig norsk opphav, er Due, Gry, Lilja og Lilje.
Navn fra middelalderen som blir brukt i dansk eller svensk form
Vi henter også navn fra nabolandene våre, og gamle svenske og danske navn har blitt tatt i bruk igjen i Norge nå.
– Noen slike navn har vært i bruk i Norge før, og kan passe å hente dem fram igjen nå, slik som Tove, Eskil og Karl, sier Utne.
Navn i dansk form kan være Eskil, Eskild, Espen, Gorm, Holger, Ole, Ove, Preben, Tage, Truls, Viggo, Åge, Bodil, Freya, Tove og Tuva. Nyere navn laget på dansk er Lerke, Lærke og Lykke.
I svensk form kan det være Carl, Gøte, Hilding, Karl, Sune, Sixten, Ture, Åke, Gølin og Ylva. Nyere navn laget på svensk er Saga.
Navn fra folkeviser
– I folkevisene er det mange koselige og klangfulle navn. Noen gamle nordiske er Heming, Falkvor, Falkvord, Ljodvor (gutt), Gullmund, Råmund, Valemon, Lindelin, Signelill, Venill og Årolilja, sier Utne.
