Velg et klassisk navn til babyen din

Du har kanskje ikke tenkt på det, men mange av navnene som er mye i bruk i Norge og andre land, har virkelig lang historie. Kanskje tenker du ikke på navn som Alexander, Kristian, Sofie og Emilie som greske eller romerske navn, men alle har rundt 2000 år gammelt opphav.

– Klassiske navn er navn som har opphav i gresk og latinsk språk og historie. Begrepet «klassisk» brukes om språk og kultur i det gamle Hellas og Romerriket. Det dreier seg om tidsrommet fra cirka 500 år før Kristus til cirka 400 år etter Kristus. Klassiske navn er navn som ble til på denne tiden, eller som har opphav i denne tiden, forklarer navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

Han sier at selv om navnene har blitt tilpasset bruk i ulike land, så er mange fortsatt ganske like de opprinnelige navnene.

– Klassiske navn brukes først og fremst i land med kristen religion. Og tradisjonen står ekstra sterkt i land der det er viktig at navnene er knyttet til kristendommen – det vil si navn fra Bibelen og navn på helgener. Vi snakker gjerne om katolske land ved Middelhavet og i Øst-Europa ellers, sier Utne.

Les også:

Bibelske navn

Klassiske navn som har vært mye brukt over lang tid

Noen klassiske navn ser aldri ut til å gå av moten.

– De har vært brukt gjennom mange hundreår fordi den klassiske kulturen har vært viktig i mange sammenhenger. Mange av disse navnene er også navn på helgener, forklarer Utne.

Eksempler på slike navn er Katarina, Kari, Helene, Ellen, Eli, Elin, Kristine, Kristin, Kjersti, Kristian, Kristen, Laurentius, Lars, Nikolaus, Nikolai, Nils, Klaus, Paulus, Paul og Pål. Noen av disse navnene er nyere former av de opprinnelige navnene. For eksempel Nils av Nikolaus.

Klassiske navn med mer mote-preg

Det er ikke sånn at alle klassiske navn har vært jevnt populære til alle tider. Som med de fleste andre navn, vil også klassiske navn dukke opp i trender.

– Da er det ofte varianter av greske og latinske navn, sier Utne.

Han nevner navn som Irene, Camilla, Silje, Christer, Marius og Markus som eksempler på klassiske motenavn.

Ikke alle klassiske navn er mye brukt

Ifølge Utne er det massevis av klassiske navn som har vært lite brukt.

– Ofte finner man dem i lister over helgener eller fra klassisk litteratur. Slike navn har vært brukt for å vise kulturell dannelse eller for å skille seg ut. Slike navn har ofte bare blitt brukt lokalt her i Norge, sier Utne.

Slike navn kan for eksempel være Emerentse, Ambrosia, Desidarius, Agaton, Ambros (av Ambrosius), Vinsjans (av Vincents), Abelone, Klarke, Femja og Lukris.

Utne sier at mange klassiske navn har aldri vært brukt i Norge før nylig. Noen av dem har kanskje blitt kjent via innvandring. Det kan være navn som Darius, Denis, Denise, Florian, Melania, Penelope, Vitus, Vittus, Sergio, Pontus, Medea, Marcel, Cynthia, Beata, Antonella og Alessia.

Det finnes også andre klassiske navn som heller ikke har vært brukt i Norge.

– Navn fra det gamle Hellas og Romerriket som ikke har kommet i bruk hos oss er Alba, Ariana, Daria, Oceana, Ursula, Adonis, Agaton, Basil, Damian, Filemon, Neo og Vasil. Andre har vært ganske lite brukt, som Lucretia, Melanie, Hektor, Kamillo, Marselius, Neo, Nestor og Sergius, sier Utne.

Les også:

Norske og nordiske navn du godt kan velge nå

Klassiske navn som passer godt nå

På spørsmål om hvilke klassiske navn Utne mener foreldre godt kan velge nå, svarer han at de fleste i listene under vil passe.

– Men det er nok avhengig av de som skal velge. Noen navneformer kommer fra Sør-Europa, andre fra Russland. Kanskje vil noen navn passe best å velge for foreldre med tilknytning til de aktuelle landene, sier Utne.

Han forteller at noen av de klassiske navnene også har vært noe i bruk i Norge tidligere, slik at enkelte kanskje finner dem brukt bakover i slekten.

– De kan i alle fall passe for dem som kaller opp, eller andre som vil ha sjeldne navn med norsk tradisjon, sier Utne.

Andre klassiske navn med historie i Norge er trendnavn som Camilla, Silje og Veronika. Mange synes kanskje ikke de virker gamle nok ennå, siden de var populære i bruk for bare noen få tiår siden, men ikke alle tenker sånn.

– Det er også mange navn som har vært brukt litt hele tiden i Norge, gjerne i hundre år eller mer, men aldri mye. Det kan være trygge navn å velge fordi de ikke oppleves som utslitte, men heller ikke fremmede, sier Utne.

Eksempler på slike navn er Benedikte, Valentina, Barbara, Vinsent, Fabian og Severin.

Hvor ulike er dagens navn de opprinnelige klassiske navnene?

Det kan være vanskelig å tro at de gamle grekerne og romerne brukte de samme navnene på sine barn som vi gjør i dag. Og Utne sier at navnene gjerne kan ha forandret seg ganske mye – ikke minst med tanke på uttale.

– Ofte har man tatt vekk noen bokstaver inne i navnet, eller lagt til nye endinger. Etter hvert som navnene har spredt seg fra Hellas og middelhavslandene, har de blitt tilpasset ulike språk, sier Utne.

Han viser flere eksempler:

Greske Georgios har blitt til Georg i Norge, og har også vært opphav til navn som Jørgen, Jørn, Gøran, Jøran og Ørjan.

Greske Aikaterine har blitt til Katrine, Katarina, Karin, Karen, Kari, Kathy, Kate og flere andre navn.

Latinske Caecilia har blitt til blant annet Cecilie, Cecilia, Sissel, Silje, Sille og Silke.

Latinske Laurentius er opphav til Lavrans, Laurits, Lorentz, Lars, Lasse, Lawrence og jentenavnet Larsine. Jentevarianten av Laurentius, Laurentia, har gitt opphav til Laurentse og Laura.

Det finnes også eksempler på navn som har gått motsatt vei. Norske navn som har fått latinsk form. For eksempel at Olav har blitt til Olavus og Olai. Eller at Gunnar (som gjerne ble skrevet Gunder tidligere) ble til Gunerius og Gunnerius. Og at Knut ble til Canutus på latin. Dette ble sjelden brukt i Norge. Her ble det heller til jentenavnene Kanutta og Kanutte.

Les også:

Tysk navnebølge i Norge nå

Under finner du oversikt over både navn med latinsk opprinnelse og deretter med gresk opprinnelse.